Holdbare varer. Illustrasjonen viser en bil med ulike energikrevende faktorer.
En bil krever energi gjennom hele livssyklusen, for å utvinne metaller, sette den sammen, drivstoff og distribusjon av det, reservedeler, mekanikere, forsikringsfirmaer, noen som utsteder lisenser, bilutsalg og så videre. Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes, NTNU

Er holdbare varer virkelig så bra?

Engangsprodukter er ille. Men holdbare varer står for to tredjedeler av det globale energi-fotavtrykket fra husholdninger.

Alle vet at engangsprodukter er dårlige for miljøet. Men er holdbare varer så mye bedre?

NTNU har vært del av den første studien som ser på det totale energiforbruket som er involvert i holdbare varer, inkludert all energien som kreves for å bruke dem.

– Holdbare varer som kjøretøy, elektroniske produkter og ulike apparater krever ofte store mengder energi å lage og bruke i løpet av den lange levetida deres. På toppen av det igjen, noe vi ofte glemmer, krever de ofte flere andre produkter og tjenester for å bruke og vedlikeholde, sier Gibran Vita.

Holdbare varer. Bildet viser kø i Bangkok.

Transportsektoren står for den høyeste andelen av energiforbruket. Her fra Bangkok. Foto: Shutterstock, NTB

Forskningen ble ledet av Vita under doktorgradsarbeidet ved Program for industriell økologi ved NTNU. Det ble utført i samarbeid med kolleger fra Yale University, IIASA i Wien og University College London.

– For eksempel koster det å produsere og bruke en bil energi gjennom hele livssyklusen. Det koster energi å utvinne metaller og å sette sammen bilen. For å kjøre den trenger den ulike typer drivstoff, forskjellige varer og tjenester som reservedeler, et system for å distribuere drivstoff, mekanikere, forsikringsfirmaer, noen som utsteder lisenser, bilutsalg og så videre. Alt sånt krever også energi på ulike måter, forklarer Vita.

Alt rundt gjør holdbare varer verre

Forskergruppen fant ut at holdbare varer i seg selv bare utgjør 10 prosent av energi-fotavtrykket fra husholdningene i verden.

– Men når vi tar i betraktning alt av varer og tjenester som trengs for å bruke disse holdbare varene, stiger denne andelen til hele to tredjedeler av energiforbruket de globale husholdningene bidrar med, forklarer Vita.

Verden brukte energi tilsvarende 363 EJ (exajoule) i 2011. Én exajoule er 1018 joule, eller én trillion joule. Det er kanskje et vanskelig tall å forholde seg til, men det er uansett mye.

Husholdningene forbruker rundt 60 prosent av dette. Resten brukes av myndigheter, organisasjoner og ulike kapitalskapende aktiviteter, som industri.

Flere får mer

– Etter hvert som landene blir mer moderne og velstående, får de gjerne mer kapital og samler seg flere holdbare varer. Mengden av holdbare varer mer enn doblet seg i det forrige århundret, sier Vita.

Holdbare varer. Foto viser mange ulike gjenstander som krever mye energi for å produsere.

Nest verst er boliger og holdbare varer som ikke trenger videre tilførsel av energi. Illustrasjon: Shutterstock, NTB

I dag krever disse holdbare varene mer enn halvparten av verdens materialforbruk for å vedlikeholde. Et lignende mønster finner vi i energiforbruket, der rundt halvparten av totalen går med til å bruke og vedlikeholde dem.

Vi finner enorme forskjeller i energiforbruket per innbyggerverden over. Folk bruker mest i nordvest-Europa, USA og Canada, mens de bruker minst per innbygger i Kina, India, Brasil, Indonesia, Afrika, Asia og andre deler av Amerika. Opptil fire til åtte ganger mer energi forbruker vi i vår del av verden.

Ikke nok å bli mer effektiv

Teknologiske fremskritt gjør at de fleste landene er blitt mer energieffektive. Men bare 14 avanserte og to voksende økonomier greide å redusere energiforbruket sitt sammenlignet med 1995.

– Resten av de 31 landene vi undersøkte økte energifotavtrykket per person, på tross av at de samtidig ble mer energieffektive, sier Vita.

Dette bekrefter noe som kalles Jevons paradoks: Teknologiske fremskritt som øker effektiviteten i bruken av en ressurs vil vanligvis føre til et økt forbruk av denne ressursen.

Bildet viser elektronikk på skraphaugen.

Tredje høyest er energiforbruket knyttet til elektroniske varer og det som hører til dem. Foto: Shutterstock, NTB

– Hovedgrunnen er at teknologiske fremskritt har termodynamiske begrensninger, mens forbruket stiger raskt og tilnærmet ubegrenset, sier Vita.

Høyere nasjonalprodukt og inntekt er heller ingen garanti for energieffektivitet. Mens vi finner den høyeste effektiviteten i avanserte land som Norge, Spania og Japan, finner vi lav effektivitet i både rike og fattige land som Hellas, Taiwan, Canada, i Midt-Østen og i Afrika.

Transport er verst

  • Transportsektoren står for den høyeste andelen av energiforbruket, men fotavtrykket er 17 til 25 ganger høyere i avanserte økonomier enn i gryende økonomier.
  • Nest høyest er energiforbruket innenfor boliger og holdbare varer som ikke trenger videre tilførsel av energi. Det kan dreie seg om så ulike ting som møbler, leketøy, sportsartikler, musikkinstrumenter og så videre, foruten trykkede og innspilte medier. Altså ting som ikke er elektroniske, men som krever mye energi.
  • Tredje høyest er energiforbruket knyttet til elektroniske varer og det som hører til dem. Her finner vi for eksempel at avanserte nasjoner forbruker seks ganger mer energi på varer tilknyttet kommunikasjon og medier.
  • Den fjerde høyeste gruppen er gasskomfyrer og ovner og brennstoffene deres.

Forbruker mer når vi får mer

Energifotavtrykket øker tre ganger så raskt i voksende økonomier der folk får mer å rutte med. Dette er logisk.

– Etter hvert som fattige land kommer seg ut av fattigdommen, vil folk gjerne eie flere holdbare ting og få en høyere, materiell levestandard, fastslår Vita. – Prognoser for 2050 anslår at folk fra rike land eier 42 mekaniske eller elektroniske enheter per person, mens de i den andre enden av skalaen vil eie 24.

Nøkkelen er å sørge for at folk alle steder får gode liv, men uten å gjenta feilene i rike land som er fanget i overkonsumering.

Uten strenge politiske tiltak og alternative syn på utvikling, vil de voksende økonomiene sannsynligvis kreve stadig mer energi etter hvert som inntektene til folk stiger, mener gruppen.

Unngå det vi ikke egentlig trenger

– Nøkkelen er å sørge for at folk alle steder får gode liv, men uten å gjenta feilene i rike land som er fanget i overkonsumering, sier Vita.

Illustrasjon viser strekfigurer som strever med å holde oppe hauger av søppel.

I rike land ser vi at det å få enda flere holdbare varer ikke nødvendigvis gir et bedre liv. Illustrasjon: Shutterstock, NTB

Mens noen holdbare varer er nøkkelen til å gi folk bedre helse og løfte dem ut av fattigdom, er utfordringen for bærekraft å skille mellom essensielle, holdbare varer som bidrar til et bedre liv fra rene livsstilsvarer som gir større innvirkning på miljøet enn fordeler, forklarer han.

– Foruten å lage mer effektive og holdbare varer, må målet være å redusere det totale antallet varer. Vi må planlegge sånn at varene varer lengre, men også kontrollere markedsmanipulering som skaper en følelse av at du må ha noe nytt, eller oppgradere, selv om du egentlig ikke trenger det fordi tingen ennå virker, sier Vita.

Rike blir ikke lykkeligere av mer

Energi er bindeleddet mellom det å ha det godt, økonomien og virkningen på miljøet. For de fattigste er det klart at det å forbedre levekårene betyr å ha holdbare varer, som hvitevarer og ting som bruker moderne brennstoff, reduserer forurensning innendørs, sparer tid og gjør dem til globale aktører.

– Men i rike land ser vi at det å få enda flere holdbare varer ikke nødvendigvis gir et bedre liv, sier Vita.

Foruten energiforbruket, betyr flere varer også mer skadelig avfall som typisk eksporteres til land med et mer avslappet forhold til miljø og sikkerhet.

Styrer livene våre

– Det å eie kjøretøy, datamaskiner, telefoner og alskens innretninger er del av det moderne livet, og ofte styrer disse hvordan vi planlegger livene våre og bruker tida og evnene våre, mener Vita.

For eksempel betyr det å eie en bil at vi mest sannsynlig velger mer karbonkrevende transport og godtar lengre pendling, selv om det spiser av tida vår. Å ha TV og alskens duppeditter betyr mest sannsynlig at vi bruker dem.

– Å ikke ha dem kunne være en pådriver for å oppdage nye og rikere måter å bruke kveldene våre på, avslutter han.

Vita er nå amanuensis ved Open Universiteit, Nederland.

Kilde: Vita G, Rao N.D, Usubiaga‐Liaño A, Min J, Wood R. Durable goods drive two-thirds of global households’ final energy footprints. Environ Sci Technol. 2021;18:58. doi:10.1021/acs.est.0c03890