Kvikkleireskred i laboratoriet kan gjøre oss tryggere
Et kjent, gammelt skred studeres i Trondheim fra alle vinkler. Det skal gjøre oss bedre forberedt på kvikkleireskred i framtida.
Vi kjenner fortsatt ikke kvikkleirens egenskaper godt nok til å kunne kartlegge grunnen i Norge og forebygge på en sikker måte. Mer kunnskap må til om vi skal greie å utføre tiltak.
Det er grunnen til at et kvikkleireskred som gikk på Byneset i Trondheim i 2012, har full oppmerksomhet i et laboratorium ved NTNU.
Stipendiat Gebray Habtu Alene ved NTNUs Institutt for bygg og miljøteknikk studerer skredet.
Stillbildet er fra en simulering av skredet på Byneset. Illustrasjon: NTNU
Bynes-skredet spredde seg over flere hundre meter ned langs en dal, i 50 meters bredde. Heldigvis gikk det ingen menneskeliv tapt, og ingen hus ble tatt. Området var kjent for kvikkleire og muligheter for skred, men ingen kunne forutsi når det ville skje og akkurat hvor.
Dette håper forskeren å gjøre noe med. Målet med doktorgraden hans er å bidra til en ny, digital plattform som visualiserer et kvikkleireskred på usikker grunn.
Nytt verktøy mot kvikkleireskred
– Visualiseringene som forskeren jobber med, er nyskapende. De vil kunne danne grunnlag som på sikt vil gi oss et nytt verktøy for innsikt i skredutsatte områder, forklarer Vikas Takhur. Han veileder Haptu Alene i doktorgradsarbeidet, og er leder for Institutt for bygg og miljøteknikk.
Verktøyet vil ha oppbygning som et dataspill.
– I vår verden er dette en ny måte å søke kunnskap på. Tanken er at man kan spille seg til et bedre beslutningsgrunnlag.
Bedre forståelse og kommunikasjon
– Det jeg gjør nå er å simulere alle sider ved dette skredet i datamaskinen – mange hundre ganger, forklarer Habtu Alene.
I Trondheim er bydelen Bakklandet en knallrød sone for kvikkleire. Det er viktig å vite hvilke konsekvenser eventuelle arbeider kan få. Foto: Shutterstock, NTB
Deretter gjøres simuleringene om til grafikk.
Arbeidet så langt har resultert i en enkel film som viser skredets vei og utbredelse. Dette vil bli til en plattform som skal brukes til å utvikle dataspillet. Der vil man kunne innføre forskjellige risikofaktorer og se hva som skjer på steder det er påvist kvikkleire.
Spillet skal basere seg på virkelige data, realistiske scenarier og simuleringer. Denne måten å tenke risikoforebygging og -håndtering på, kan gi større sikkerhet på minst to måter, mener Habtu Alene:
- Det kan hjelpe oss til å forstå situasjonen, hva som kommer til å skje under gitte forutsetninger. Da kan vi minimere effekten et eventuelt kvikkleireskred får på omgivelsene. Kommuneansatte kan for eksempel trene på prosedyrer i virtuell virkelighet på alle mulige scenarier.
- Det kan hjelpe dem som ikke har ekspertise til for eksempel å etablere prosedyrer for evakuering.
Unikt og nyttig
I Trondheim er bydelen Bakklandet en knallrød sone for kvikkleire og mulig risiko for kvikkleireskred. Her bor det mange folk, og all bygging, boring og graving er forbudt. Likevel ønsker både beboere og kommunefolk å vite hva som kan skje om noen likevel begynner å grave, eller hvis tusenårsflommen setter inn.
Gebray Habtu Alene. Foto: NTNU
I dag kan vi selvsagt regne på det, men hva som faktisk skjer, er umulig å vite. Den kunnskapen kan vi få gjennom spillet som er under utvikling. Da kan vi legge inn et gravearbeid på et bestemt sted på Bakklandet, og så vil konsekvensene av dette gravearbeidet utspille seg i en film.
– Et slikt verktøy vil være viktig for å kartlegge og risikovurdere områder som kan bli utsatt for flom, rystelser eller andre katastrofer. Kunnskapen kan bidra til tidlig sikring, vurderinger og gode planer for evakuering, forteller NTNU-professor Oddbjørn Bruland som er ekspert på naturkatastrofer.
Mindre kommuner sliter både med kompetanse og kapasitet. Politikere i dag sliter med enorme papirbunker de må gjennom før hvert møte.
– Derfor kan intuitive verktøy, med lav brukerterskel og høy problemforståelse, bli til stor nytte i skredarbeidet både for ingeniører og for beslutningstakerne.
- Les også: Katastrofemedisin hindrer datakræsj
