Bilde av flytebrygge med mange mennesker på.
I havnebassenget på NTNU Nyhavna i Trondeim er det nå rigget for at studenter, forskere og innovasjonsbedrifter kan teste undervannsroboter og ubemannede overflatefartøy. Video: Sondre Olav Sivertsen / NTNU. Droneklipp: Erik Husøy Holm / Fremtidens Industri

Åpnet nytt testområde for roboter til havs

Industriområdet Nyhavna i Trondheim som skal utvikles til en ny bydel har fått et betydelig innslag av forskning- og innovasjonsaktivitet innen maritim teknologi. NTNU Nyhavna for ubemannede fartøy er nå offisielt åpnet.

Mange aktører har samlet seg om NTNU Nyhavna og forskningsinfrastrukturen som er etablert der: Trondheim Havn, Trondheim kommune, Maritimt Forum Midt-Norge, Fremtidens Industri – og NTNU.

Den offisielle åpningen denne uka samlet drøyt 200 representanter fra involverte miljøer, og et bredt spekter av farkoster over og under vann fylte havnebassenget. Fra de nye flytebryggene kunne vi blant annet følge en lysende slangerobot fra Eelume på sin ferd under vann.

Det er Trondheim Havn og Trondheim kommune som har etablert flytebryggeanlegget for NTNUs forskning og utdanning på autonome fartøy. Anlegget består av 60 meter flytebrygge i ytre havnebasseng, kran på land – og etter hvert kommer et eget verkstedbygg på 120 kvadratmeter rett ved siden av.

– NTNU, våre studenter og våre partnere vil bruke dette som utgangspunkt for testing av autonome fartøy, samt for arbeidsbåter knyttet til den avanserte høyteknologiske infrastrukturen som ligger i Trondheimsfjorden, sier førsteamanuensis Morten Breivik ved Institutt for kybernetikk.

Midt i smørøyet

NTNU Nyhavna sin forskningsinfrastruktur består også av 450 kvadratmeter areal i Trondheim Maritime Senter med kontorer, åpent landskap, møterom, elektronikklab og NTNU Shore Control Lab.

I Shore Control Lab jobber forskere, stipendiater og masterstudenter med design av kontrollrom og førerløse fartøy.

Dette forskningsmiljøet som ligger i kjernen av Trondheims maritime miljø, utvikler og tester ut ny styringsteknologi nettopp der den skal brukes – i sjøen.

Stolt og engasjert dekan

Ingrid Schjølberg, dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, foretok den offisielle åpningen og snorklippingen. Hun har et stort engasjement for utviklingen av infrastrukturen på Nyhavna.

Foto av en kvinne som klipper snor flankert to menn.

Det er mange aktører som samarbeider tett om Trondheim som utviklingsarena for maritim teknologi. NTNU-dekan Ingrid Schjølberg sto for snorklipping og offisiell åpning av NTNU Nyhavna, flankert av direktør for Trondheim Havn, Knut Thomas Kusslid (t.v.) og Kristian Dalberg Hauge, direktør for næring, miljø og samferdsel i Trondheim kommune.

– Nyhavna med kai og sjønærhet er et veldig godt sted for oss ved NTNU. Her kan vi teste maritim, autonom teknologi i sjøen. Det er utrolig mye jobb å teste hardware og software og få dette til å fungere sammen, så NTNU Nyhavna blir en viktig arena for dette, sier Ingrid Schjølberg.

Hun er professor i marin kybernetikk og har doktorgrad i undervannsrobotikk og kjenner fagfeltet svært godt.

– Her på Nyhavna er sterke fagmiljøer og unge teknologibedrifter samlet, og jeg er stolt over at vi har et slikt ocean cluster, sier Schjølberg.

Gull for studentene

– For oss studenter – som er fremtidens teknologer – er det gull å kunne komme hit til Nyhavna og treffe folk fra sterke innovasjonsmiljøer som jobber her og som deler sine erfaringer med oss, sier Frithjof Bygge, leder for studentorganisasjonen Njord ved NTNU.

Njord har nettopp arrangert verdens første internasjonale studentkonkurranse i navigasjon av egendesignede førerløse fartøy på Nyhavna. Syv lag fra tre kontinenter deltok.

– Vi som jobber med førerløse fartøy har alle erfart at algoritmer for styringssystemer kan fungere utmerket i teorien, men så funker det ikke i praksis når fartøyet er i sjøen. Så en lett tilgjengelig arena for å kunne teste ut ting i praksis er gull, sier Bugge.

– Et maritimt Silicon Valley

Vitensenteret i Trondhem ønsker også å flytte til Nyhavna, inn i toppetasjen på ubåtbunkeren Dora 1.

En av idéene so viser hvordan Vitensenteret kan utformes hvis det flyttes til Dora.

En av idéene som viser hvordan Vitensenteret kan utformes hvis det flyttes til Dora. Illustrasjon: Vitensenteret

– Med Vitensenteret vil vi få et komplett innovasjonsløp her på Nyhavna, som strekker seg helt fra den nysgjerrige 5-åringen og videre til studenter, forskere og innovasjonsbedrifter, sier Frode Halvorsen, klyngeleder for Ocean Autonomy Cluster.

Gard Ueland, styreleder i Maritimt Forum og rådgiver i Kongsberg Gruppen, trekker frem at Trondheim er blitt et senter for studenter og forskere fra hele verden som ønsker å jobbe med maritim teknologi.

– Trondheim kan bli et maritimt Silicon Valley, sier Ueland.

Verdiskaping i en levende bydel

NTNU-forskerne som jobber med og i den nye forskningsinfrastrukturen, har et stort engasjement for at forskning og innovasjon skal ha en sentral rolle på Nyhavna og bidra både til verdiskapning og en levende bydel.

Bilde av tre menn.

Disse tre engasjerte forskerne er primus motor for mye av det som skjer på NTNU Nyhavna. Førsteamanuensis Ole Andreas Alsos (t.v.), førsteamanuensis Egil Eide og førsteamanuensis Morten Breivik. Foto: Kai T. Dragland / NTNU

– Dette vil være et smart og godt grep for å løfte frem og utvikle Trondheim til den teknologihovedstaden den skal være, sier Egil Eide, førsteamanuensis ved Institutt for elektroniske systemer.

– Forskningsmiljøet på Nyhavna er et kroneksempel på tverrfaglig forskning i praksis og viser merverdien av å koble flere fagfelt sammen. På kort tid har vi fått til ting som få andre i verden har gjort før oss, sier Ole Andreas Alsos, førsteamanuensis ved Institutt for design og leder for Shore Control Lab.

Forskerne har engasjert arkitektfirmaet Etyde til å utvikle konseptet «Nyhavna 5.0» som kombinerer boliger, havnæring og andre funksjoner i en hybrid bydel som er levende 24/7. Visjonen er en sameksistens mellom næring og bolig, forskning og kultur, opplysning og opplevelser.