Norske forskere bidrar til å utvikle verdens varmeste geotermiske brønn i et ikke-vulkansk område. Målet er å utnytte den utømmelige varmen fra jordas indre. Men det krever utstyr som tåler det aller, aller meste.
Med sin nye mikrofon for stemmestyring håper SINTEF-knoppskuddet sensiBel å bli et norsk industrieventyr.
En helt ny type oppdrettsanlegg som likner mer på en langstrakt offshore-plattform enn et tradisjonelt oppdrettsanlegg, kan snart møte norske bølger.
Et nytt medisinsk navigasjonssystem vil gjøre det lettere å ta prøver etter mistenkelige funn på røntgen. Det kan tredoble suksessraten for lungekreft-diagnostikk.
Norsk langrennssport går vitenskapelig til verks for å analysere hvordan våre gullhåp utnytter kreftene sine når de går på ski. Sensorbasert forskning skal gi løperne verdifulle treningstips og hjelpe dem med å finne det helt perfekte skipar.
77 morsmål og 6 norske dialekter. En ny app har norske språkøvelser spesialtilpasset folk på deres eget morsmål. Appen som lanseres i dag, kan være et nyttig verktøy i voksenopplæringen.
Den veier 10 tonn og er utviklet av amerikanske ingeniører på oppdrag fra norske forskere. Mastodonten som har fått navnet Polyax-rocker’n, skal gjenskape de geologiske spenningene som virker i oljereservoarer – med superpresisjon.
Lukkede merder kan løse flere av utfordringene havbruksbransjen sliter med i dag. Men slike konstruksjoner må tåle kraftige bølger – både inni og utenfor. Nå testes teknologien i Skipsmodelltanken ved SINTEF i Trondheim.
Hva som finnes under havets overflate har i århundrer trigget menneskets utforskertrang og fantasi. Ny marin robotikk gjør at vi nå kan utforske hva som skjer i havdypet.
Ville du satt deg opp i en førerløs drone og latt det fly av gårde med deg? Om noen år kan du få muligheten.
I Gemini skriver vi om det meste. Om flytende byer, og hvordan du kan bli kvitt negative tanker, at teambuilding har liten effekt, og at moderne klær kan skade miljøet. Her er et knippe av våre mest populære saker:
Flytende havvind spås en lysende fremtid av industrien. Nylig ble et helt nytt konsept testet i Trondheim.
Et headset og litt elektronikk kan være alt som skal til for at hørselshemmede Sharleen (9) kan få en utdannelse og et liv utenfor fattigdom. Nå får hun hjelp av norske forskere.
Det blir stadig mer mikroplast i havet. Også mengden maneter i havet øker. Hvorfor ikke bruke det ene problemet til å løse det andre med?
Vannet i settefiskanlegg kan fortelle mye om når og hvorfor sykdom oppstår. Nå skal forskere knekke vann-koden, og dermed spare fisken for plager og bransjen for store penger.
Modelltestene av verdens første selvkjørende og elektriske containerskip foregår akkurat nå i Skipsmodelltanken. Om halvannet år skal skipet være klart til sjøsetting.
Oppbyggingen av Norsk senter for planktonteknologi er ennå ikke fullført, men interessen fra industri og forskning er likevel stor.
Dersom 4000 norske gårder og gartnerier lager biokull og blander det i jorda, kan utslippene fra landbrukssektoren halveres. I tillegg gir metoden sterkere og sunnere planter – helt naturlig.
Flytebroen over Bjørnafjorden er unik i internasjonal sammenheng og så avansert rent teknologisk at selv forskerne blir satt på prøve.
Robotteknologi er på vei inn i oppdrettsbransjen. Det vil gjøre det mulig å styre oppdrettsanlegg fra land.
Fiskere har et av verdens farligste yrker. I prosjektet Safe@sea har forskere gått sammen om å lage ny bekledning som skal gjøre livet på sjarken tryggere, gjennom å ta i bruk mange ulike teknologier. Her kan du se resultatet.
Energibransjen vil innføre «rushtids-avgift» på strøm. Det kan bli vrient for kundene å følge med på prisene. Men hjelp er underveis.
Norge satser på å være først ute med å ta i bruk ubemannede skip. Det vil gjøre skipstransporten grønnere, billigere og mer fleksibel.
Nå blir det vanskeligere å lure seg forbi passkontrollen. Forskere fant en måte å gjenkjenne folk på blodårene i fingrene. Det gir sikrere identifisering.
