Med klimaendringer og fortetting har en litt uventet floke oppstått: Regnet som faller fra himmelen har ingen steder å gjøre av seg. Men i Malvik utenfor Trondheim prøver forskere å løse utfordringene som følger med hyppigere og kraftigere nedbør.
Å bli Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) henger høyt.
Se for deg at vi kan instruere kroppen til å lage medisinene den trenger selv. Genteknologien som gjør dette mulig kalles mRNA-terapi, og kan få stor betydning for behandlingen av mange sykdommer. Nå utvikler norske forskere denne medisinen mot den hissigste formen for brystkreft.
Ny lasersveiseteknologi kan sørge for at Statens vegvesen sparer rundt ti milliarder kroner på brobygging langs E39
Når oljebrønner på havbunnen er tømt, plugges de igjen. Det kan likevel oppstå lekkasjer, og olje og gass kan slippe ut. Hvordan overvåke brønnene? NTNU-studenter har en plan og har startet et firma. Nylig fikk de en million kroner fra Forskningsrådet til å utvikle ideen.
Et samstemt forskerkorps slår fast at tare kan ha mange av de samme bruksområder som soya og olje. Dessuten kan tare brukes til å fange CO2. Nå skal ny kunnskap om taredyrking få fart på industrialisering av næringen.
Tenker du på vekten av fjellskoene og vindjakka når du går topptur? I industrien er det så godt som ingen fokus på hva arbeidsbekledning veier, på tross av faren for belastnings- og slitasjeskader i arbeidslivet. Men nå har forskerne avslørt hvor mye riktig klær kan bety på jobb.
Læringsplattformen Kahoot! gjør premium-versjonen fritt tilgjengelig for alle lærere og skoler.
Teknologien fra sensiBel er resultatet av mer enn ti års forskning og langsiktig satsing hos SINTEFs MiNaLab og ved SINTEFs akustikk- og optikkmiljø. Nå får den solid drahjelp mot det globale markedet.
I dag annonserte regjeringen at prøveboringen i Northern Lights- prosjektet har gitt gode resultater. – En kjempemulighet for norsk industri, sier SINTEFs direktør for bærekraft.
Kan fremtidig verdiskaping innenfor energi og industri bidra vesentlig til å opprettholde velferds-Norge – og samtidig oppfylle våre forpliktelser i internasjonale klimaavtaler innen 2050?
Ja, konkluderer SINTEF.
Om drikkevannet ditt blir forurenset, vil du at folk skal finne ut hvor forurensningen kommer fra. Kunstig sand med DNA kan gjøre dette lettere.
De vil bli kvitt bly i ultralyd-utstyr. Nå lager forskere helt nye materialer slik at medisinsk utstyr, ekkolodd, droner og mikrofoner kan fungere uten bly.
Hydrogendrevne vare- og lastebiler kan kutte norske CO2-utslipp fra godstransport med 20 prosent på ti år. Nå er Asko i Trondheim først ute med en lastebil som går på hydrogen fra solstrøm – takket være en dugnad fra både forskere og andre aktører.
En student 3D-printet nye håndtak til brannskapene. Da slipper NTNU å skifte hele skapet.
Det avanserte 3D-kameraet Utofia er utviklet for bruk under vann. Men dets eksepsjonelle egenskaper kan nå føre til at det blir sendt på en interplanetarisk skattejakt i verdensrommet i regi av ESA og NASA.
Ved å satse på masseprodusert skreddersøm kan en bedrift tilby individuelt tilpassede produkter til mange. Siden Røros Metall tok i bruk strategien, har de doblet omsetningen av kjøkkenvifter.
Se for deg at du hver morgen tar heisen femti etasjer ned i bakken for å gå på kontoret. Det blir hverdagen for tusenvis av mennesker i Singapore om få år. Men hva skal til for at det skal oppleves som både trygt og trivelig? Norske forskere har sett på saken.
Zero Village Bergen vil bli Norges største nullutslippsområde for boliger. Boligfeltet skal produsere mer energi enn det bruker, og det skal tenkes miljø for hele byggets levetid. Det er ett av ni nullutslippsområder i Norge som det forskes på ved forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer.
Robotisering av arbeidslivet er slett ikke nytt i Norge. Allerede på 50-tallet brakte Jens Glad Balchen fagfeltet kybernetikk til Norge. Han har hatt enorm betydning for det høyteknologiske industrielle Norge.
NTNU-studenter har utviklet en smarthanske for astronauter som kan brukes under utforskning av andre planeter. NASA-partnere har nylig gjort vellykket testing av hansken på forskningsstasjonen «Haughton Mars Project».
Se for deg at du kan kle på deg ekstra muskler, supersyn og ny kunnskap – og sensorer som merker om du jobber for hardt. Dette er ideen bak prosjektet HuMan, som nå har levert teknologi som kan framstå som reneste science fiction til blant annet flyfabrikken Airbus.
Hva har en vindus-produsent og en bedrift som satser på dyrevelferd til felles? Jo – de kan lære av hva andre gjør, for å bli enda bedre. Med dette som motivasjon har ti industribedrifter på Røros har slått seg sammen i en bedriftsklynge. Det har gitt resultater.
Havvind har på nytt seilt opp som en stor industrimulighet for Norge. Men det er en reell fare for at både økonomiske og politiske aktører låses fast i eksisterende spor og hindrer utviklingen, mener forskere.
