Ukraina-krigen har mange årsaker
Krigens dypeste årsaker ligger i de maktpolitiske justeringene i kjølvannet etter Sovjetunionens kollaps. Men maktbalanse alene kan ikke forklare krise og krig.
Taperens ultimate hevn
Krigen i Ukraina har vært en varslet katastrofe. Varslene har kommet fra Russland – de har kommet over minst 15 år, og de har vært konsekvente. Men de har blitt ignorert av omverdenen. Russlands invasjon av Ukraina representerer taperens ultimate hevn.
Politikk for rettferdig bærekraftig omstilling i olje og gass-regioner
For å lykkes med klimaomstilling trenger vi en helhetlig politikk som utnytter potensialet i utsatte olje- og gass-regioner.
Bli med å endre verden med forskning!
Kjære jente, kvinne, ikke-binær, forskningen trenger ikke helter. Den trenger deg!
Urfolkstema – en naturlig del av undervisningen hele året
Fra midten av januar til 6. februar får jeg desidert flest henvendelser fra skoler om foredrag og innspill til undervisning på samiske temaer. Men hva som skjer med det samiske innholdet i undervisningen resten av året?
Pris for bevaring av plantemangfold
Vibekke Vange ved Ringve botaniske hage er tildelt Plantearven-prisen.
Vil du kjøre en bil bygd av resirkulerte materialer?
Norsk industri er i endring mot en grønnere framtid. Men hva betyr det egentlig, for industrien og for forbrukerne?
Pakkelevering på døra med droner er nå ett skritt nærmere
Et fly med mye is på vingene eller propellene vil før eller siden kræsjlande. Forskere ved NTNU har gjort flere funn på hvordan droner kan fjerne is fra vingene automatisk.
Millionstøtte til ny type kreftforskning
Er du kreftoverlevende vil tilbudet du mottar være avhengig av hvor du bor. Nå skal forskere se på hvordan de kan sikre alle like godt tilbud ved hjelp av digitale løsninger.
Har Trondheim verdens sprekeste eldre?
«Jeg er altfor gammel til å trene! Det er for seint å begynne nå.» Tro om igjen!
Nye senter skal løse store fremtidsutfordringer
Nå får tre forskningsrområder drahjelp og status som Gemini-senter. I senterne skal de samarbeide om forskning på utslippsfri luftfart, helseutfordringer i en ny klimahverdag og framtidas veitransport.
Equinor og NTNU skal samarbeide om bærekraft i 29 år
Partene skal sammen finne bærekraftige løsninger for et nullutslippssamfunn.
En av tre nye sykehjemsbeboere med demens har smerter
Et kartleggingsverktøy kan gjøre det enklere for helsepersonell å avdekke smertene hos beboerne med demens. Dermed kan de få rett behandling og bedre livskvalitet.
SINTEF til klimatoppmøtet i Glasgow
SINTEF øker sitt engasjement på FNs klimatoppmøte. Målet er å sette tre viktige innsatspunkt på agendaen for internasjonalt klimasamarbeid.
Blir VR-briller det nye kontoret?
Endeløse videomøter og lite sosialisering. Mange kjenner på trøtthet over hjemmekontorets rammer. Kanskje tida er inne for å skru opp utstyrsnivået noen hakk og gå inn i en ny virkelighetsdimensjon? Hva med videomøter i Virtual Reality (VR)?
Investeringsrekord for SINTEFs teknologiselskaper
SINTEFs spinoff-er tiltrekker seg ekstern finansiering. Fondene i SINTEF Ventures hentet inn rekordhøye 584 millioner kroner i første halvår, mesteparten fra eksterne investorer.
Høringssvar om havvind fra SINTEF og NTNU
Havvind er et viktig satsningsområde for Norge. NTNU og SINTEF har levert et fellessvar til Olje- og energidepartementet med institusjonenes anbefalinger.
Vær nysgjerrig på barns spilling
Tenk om din partner hadde fnyst hver gang du fant fram strikketøy eller himlet med øynene når du satte på sportssending. Om dine kolleger spurte «er det sunt da?» når du fortalte om en helg på hundestevne, i klatrevegg eller på korpsøvelse? At ingen brydde seg om det du brenner for? Slik er det for mange barn og unge også. De har ingen voksne som spør hvordan spillingen har vært, eller viser interesse når de forteller hva de har oppnådd.
Forskernes tre klimaråd til politikerne
Nordsjøen er nøkkelen for å redusere utslippene av klimagasser og skape tusenvis av nye arbeidsplasser i Norge på samme tid.
Arendalsuka: debattene som former Norge
Neste uke møtes næringsliv, politiske partier, forskere, statlige etater, organisasjoner og media i Arendal – på en arena som stadig blir viktigere. Klima og miljø, vår digitale framtid, bruken av havet, innovasjon, oljens framtid og helse er noen av temaene. Her er noen artikler og podkaster fra Geminiarkivet – som kan belyse noe av det som skal diskuteres.
Er det alltid riktig å redde liv? Et radikalt forslag
I nyfødtmedisinen er det en gråsone hvor fagfolk er usikre på om det er til barnets beste å starte livreddende behandling. Uten den dør barnet. Men behandlingen kan også gjøre stor skade. En av medisinens fremste plikter sies ofte å være å unngå å skade. Hvor lite kan håpet være, og hvor store byrder for barnet kan vi forsvare?
CO2-håndtering: Konferansen TCCS-11 arrangeres digitalt for første gang
Den internasjonale konferansen om karbonfangst, transport og lagring (CCS) presenterer den nyeste forskningen til et bredt publikum som industri, beslutningstakere, akademia og studenter.
SINTEF lanserer forskningspodden “Smart forklart”
Europas største uavhengige forskningsinstitutt kaster seg på podkast-bølgen. Målet er å gjøre deg litt smartere og gi deg større tro på framtida.
Å resirkulere avgasser kan bidra til karbonfangst
Produksjon av silisium gir store utslipp av karbondioksid, men resirkulering av gass kan gjøre rensing mer effektivt.
Gunnerusprisen i bærekraft til helhetstenker
Gunnerusprisen i bærekraft for 2021 går til professor Jianguo (Jack) Liu ved Michigan State University. Prisen er på 1 million kroner. Professor Liu har blant annet jobbet med pandaer.
Hvorfor mattelæreren er viktig for framtida
Matematikk-lærere har kanskje aldri løst noen store miljøutfordringer, kreftgåter eller energikriser. Men de utdanner de som skal gjøre det.
Hjortejakt – og hvorfor sirkulærøkonomi er så vanskelig
Viljen er der. Teknologien også. Hvorfor er da bare 2,4 prosent av den norske økonomien sirkulær?
Høythengende EU-støtte til NTNU
To professorer ved NTNU er tildelt prestisjefylte ERC Advanced Grants fra Det europeiske forskningsrådet.
Karantene og økonomisk støtte ved pest fantes allerede på 1600-tallet
Pest har herjet Norge mange ganger. Allerede i 1625 tok staten systematiske grep for å forhindre pest å spre seg. Ideen om isolasjon var da en ny tanke som skulle vise seg å være virksom. Det ble innførte sterke begrensninger på samvær mellom folk, og restriksjoner i antall tilstedeværende ved bryllup og begravelser. Det ble også innført tiltak for å kompensere næringslivet for de økonomiske tap nedstengingene måtte medføre.
Snart kommer det store korona-oppgjøret
Når det norske folket er ferdigvaksinert, kommer den nådeløse, kritiske evalueringen. Jakten på syndebukker starter, og mediene står beredt med kvasse kniver.
Vi trenger flere eksperter på skred og flom
En million tonn kvikkleire skled ut og tok med seg liv og verdier på Gjerdrum. For å unngå slike katastrofer i framtida, må vi utdanne flere fagfolk og øke antall geofaglige stillinger i blant annet kommunene.
Tid for pauseprat!
«Skal vi droppe pausen og heller avslutte litt tidlegare?» spør møteleiaren, og får eit par svake nikk til svar. Det ender med at møtet varer enno lenger enn det skulle, og pausen, den vart du snytt for.