En av tre nye sykehjemsbeboere med demens har smerter

Vi vet lite om hvordan forekomsten av smerte er blant eldre på sykehjem. For i Norge er det ikke krav om at smerte blir kartlagt før eller ved en sykehjemsinnleggelse, og heller ikke senere i forløpet.

I enkelte land blir fravær av smerter sett på som en indikator for kvaliteten på pleien og behandlingen som sykehjemmet gir beboerne. Kan vi få til dette også i Norge?

Blant eldre med demens kan det være ekstra utfordrende å kartlegge om, eventuelt hvor, og i hvilken grad beboeren har smerte. Dette fordi det kan være vanskelig for en beboer med alvorlig demens å uttrykke seg verbalt om sin tilstand.

Sykepleierne og helsefagarbeiderne blir i stedet nødt til å observere beboeren og se etter til tegn på smerte. Slike tegn kan være smertepregede lyder og utrop, ansiktsuttrykk og grimaser og/eller at beboeren reagerer på berøring og bevegelse med å forsøke å unngå dette.

I Norge er det utviklet et smertekartleggingsverktøy som kan brukes ved alle grader av demens, da kartleggingen er basert på observasjoner. Med utgangspunkt i dette verktøyet ønsket vi å studere forekomsten og graden av smerte blant eldre med demens som kommer på sykehjem.

Vi fant at i alt 36 prosent av de nesten tusen eldre med demens (953) som ble undersøkt i etterkant av sykehjemsinnleggelsen, hadde smerte av en slik karakter at det har betydning for hverdagen deres. Forekomsten er høy.

Både beboere som allerede sto på smertestillende og beboere som ikke sto på smertestillende behandling hadde slike smerter. Omtrent halvparten av alle beboerne brukte en eller flere former for smertestillende.

Hvilke andre smertelindrende tiltak som ikke involverer legemidler, som for eksempel kognitiv adferdsterapi, trening, massasje, avlastning av trykk og musikk basert miljø-behandling, ble ikke undersøkt i denne studien.

Smerter virker negativt inn på beboernes livskvalitet, og høyere grad av smerte reduserer livskvaliteten ytterligere. Manglende smertebehandling kan videre gi aggresjon og uro, men også apati, nedsatt stemningsleie med mer.

Å avdekke smerte hos beboere som har demens, er ikke i seg selv hensikten, men et nødvendig første steg for at medikamentell og ikke-medikamentell behandling mot smertene kan gis. Da kan livskvaliteten til sykehjemsbeboere bedres, og slike tiltak vil øke kvaliteten på pleie og behandling.

Å kartlegge smerte hos beboere regelmessig, bør vurderes som et krav for drift av sykehjem, og som et ledd i vurdering av kvalitet. I Norge i dag har en stor andel av sykehjemsbeboerne demens, faktisk så mange som opptil 85 prosent. Ut over på 2000-tallet har forekomsten og alvorlighetsgraden økt blant sykehjemsbeboerne.

Bruk av et kartleggingsverktøy som baserer seg på observasjoner av tegn til smerte hos personer med moderat og alvorlig demens, er betimelig. Dette vil gi helsepersonell et bedre grunnlag for å gi både medikamentell og ikke-medikamentell behandling av smerte.

Behandling av smerte hos eldre med demens er krevende, og første alternativet skal være ikke-medikamentell behandling, eventuelt i kombinasjon med smertestillende.

Å innføre smertekartlegging og rutiner for behandling samt legemiddelgjennomganger som setter søkelys på smerter og smertetiltak til denne gruppen eldre, er viktig for å redusere forekomst og grad av smerte hos beboerne. Kartlegging og behandling hos denne gruppen krever både kompetanse, ressurser og kontinuitet i pleie og behandling.

Bloggen er bygget på en studie som nylig er nylig publisert i Aging & Mental Health: Pain in nursing home residents with dementia and its association to quality of life, av Anne-Sofie Helvik m.fl
 https://doi.org/10.1080/13607863.2021.1947968