Bruker forskning i verdensrommet på laks i bur
Hvordan kan vi bruke det vi har lært i romforskning slik at oppdrettslaksen får det bedre?
Ni år med eurokrise – tid for å tenke nytt
Et nytt betalingsmiddel er en del av løsningen for Eurosonens arbeidsløse.
Robotikk revolusjonerer havrommet
Vi har startet en forbløffende oppdagelsesreise som vil føre til at lærebøker og etablerte teser må omskrives for å forstå det grunnleggende i marine økosystemer i Polhavet.
Storstilt taredyrking er klimahjelp
Vi må vurdere CO2-fjerning gjennom å plante rasktvoksende tare i havet. Det er nemlig svært effektivt. Og det kan gjøres nå.
Maskinlæring mot vindmøllemotstand
Vindkraftutbyggere får snart regnehjelp til å utforme planene slik at de gir mindre motstand lokalt. Kunstig intelligens forutsier naboenes dom.
50 år siden Onsagers nobelpris
I 1968 mottok Lars Onsager nobelprisen i kjemi for sitt arbeid innenfor termodynamikk. Dette må selvsagt markeres.
Bør vi alltid redde barnet?
Når et barn fødes altfor tidlig: Har vi alltid en forpliktelse til å gjøre alt for å redde barnet, eller bør vi noen ganger la være?
Gründere kommer ofte fra NTNU
Mange av Norges mest kjente gründere har gått på NTNU. Det gjelder hele 15 av 50 i en ny undersøkelse.
Kunstig intelligens kan bli norsk vekstmotor
Om kunstig intelligens kombineres med datadeling i bærende næringer, kan vi skape verdier av stordata – slik vi klarte med oljen.
Trondheim blir EU-fyrtårn: Hva gjør byen smart?
Det korte svaret er «alt som gjør byen bedre».
Sokkelens svar på miljøbiler
Nå er de på tegnebrettet, lette anlegg for energigjenvinning som fjerner en sjettedel av CO2-utslippet fra kraftverk på oljeplattformer.
Veien til digital verdiskaping
Norge kan ikke bli best i all digitalisering, men bør ha høye ambisjoner innen fire sentrale teknologier som er viktige for små og store i norsk økonomi.
Fem NTNU-forskere fikk nye milloner til kreftforskning
Kreftforeningen deler årlig ut penger til forskning. Potten var i år på 160 millioner kroner. 25 millioner av disse gikk til NTNU og St.Olavs hospital.
Tingenes internett kan reddes
De smarte dingsenes inntog er blitt kalt en tikkende bombe for IT-sikkerheten. Men viten som alt finnes, kan avverge smellet.
Terrorfare og ekstremvær øker kravet til sikkerhet
Norge trenger mer forskning rettet mot samfunnssikkerhet og objektsikring. Forskningsgruppa SIMLab på NTNU ønsker å starte et nytt senter som vil gjøre Norge tryggere.
Stille helserevolusjon i gang
Teknologi for skanning av egen helse kan gi den avlastningen helsevesenet trenger for å takle eldrebølgen.
Parisavtalens 1,5 grad. Finn ut hva den betyr!
Det er sjelden en halv grad har betydd så mye for menneskeheten. En allianse av hele 39 stater er bekymra for sin fremtid på grunn av klimaendringene. For ni land er havnivået allerede kritisk.
Sammen for gigantisk EU-pott
SINTEF og NTNU samarbeider i Brussel. Belønningen for norske bedrifter kan være høy, også i innovasjon og penger.
Avskaff fergekøene, ikke fergene
Ved å utvikle små, automatiserte ferger, kan Norge kjøpe seg viktig tid før antall dyre broer og tunneler fastsettes for E39.
Folk vil dele på strømmen
Annenhver husholdning går med på å gi fra seg strøm til andre en kald vinterdag. Det kan krympe behovet for dyr nettutbygging.
Matte på skolemelka
Oppgaver innen matematikk, kosthold og fysisk aktivitet vil prege skolemelkkartongene framover.
Hvor tynne solceller går det an å lage?
Solcellene må slanke seg. For da kan vi få flere av dem, skriver solcelleforsker Birgit Ryningen.
Mineraler og materialer gir grønt teknologiløft
Forskning på materialer og mineraler er viktige brikker i det grønne skiftet. Denne uken arrangerer Nature en konferanse om fagfeltet i Norge. I den anledning løfter vi fram noen saker fra arkivet.
Tid for ny energipolitikk
Norge bør gjøre flere vannkraftverk til “batterier” for Europa – og erstatte fossil energi ved å gjøre naturgassen utslippsfri.
Har du hørt om faseendringsmaterialer?
Faseendringsmaterialer (PCM) kan bidra til å endre mye i framtida: De kan brukes til å lagre termisk energi som kulde eller varme i en viss periode. For eksempel i huset ditt. Men hvordan virker de, og vil slike materialer bli vanlige?
Dette er blokkjeder uegnet til
Bitcoin-feberen til tross: Den underliggende blokkjede-teknologien kan ikke lette all utveksling av produkter og data, slik noen synes å tro.
Billigere hydrogen-teknologier underveis
Vannspaltingsteknologi som effektivt omgjør sol- og vindkraft til nullutslippsbrenslet hydrogen, kan snart bli opptil 40 prosent rimeligere.
– Vi kan ikke «skru på» FM-nettet
Det er ikke bare å «skru på» FM-nettet. Hoveddelene er sendt til Malawi for gjenbruk.
Smart brønnplugging lønner seg
Nytt planleggingsverktøy kan spare fellesskapet for milliardbeløp når undervannsbrønner på sokkelen skal plugges igjen etter endt produksjon.
Er det nok å åpne vinduet?
Ett spørsmål klarer ikke arkitekter og ingeniører å bli enige om. Er det best å bare åpne vinduene om du vil lufte ut en bygning?
“Kikkhull” kan slanke biler
Nye datamodeller løser mysterier som oppstår i atomenes verden når to ulike materialer sammenføyes. Det kan gjøre fremtidens biler lettere.
Snarvei fra sollys til hydrogen
Drømmen om grønne drivstoffstasjoner der solstråler forvandler vann til hydrogen, har fått ny næring fra ferske norske forskningsresultat.