Urfolkstema – en naturlig del av undervisningen hele året

Tidligere forskning på framstillinger av urfolk i læremidler har vist at samisk innhold ofte er enten totalt fraværende eller i liten grad inkludert i lærebøkene. Ofte ble den samiske befolkningen beskrevet som kun boende i de nordlige delene av Norge.

Heldigvis ser det ut som om det er i ferd med å forbedre seg i de nyeste utgitte lærebøkene, og mangfold og variasjon i det samiske samfunnet har begynt å få noe større plass.

Jeg arbeider på Institutt for lærerutdanning ved NTNU og er leder i forskningsgruppa Indigenous Topics in Education, som fokuserer på hva som blir undervist og hvordan det bør undervises om urfolk på skoler og i lærerutdanninger.

Perioden fra midten av januar og fram til 6. februar er den tiden av året der jeg får desidert flest henvendelser fra skoler og andre utdanningsinstitusjoner.

• Les også: Kunnskap fra samisk historie bevart

Henvendelsene handler om ønsker om foredrag, og om ideer og innspill til undervisning om samiske temaer i forbindelse 6. februar, samisk nasjonaldag. Først og fremst synes jeg at det er flott at folk tar kontakt og vil engasjere seg i feiringen, og det er viktig at dagen markeres i skolene og andre utdanningsinstitusjoner.

Men noen ganger lurer jeg på hva som skjer med det samiske innholdet i undervisningen resten av året?

Av mange grunner er det viktig at samisk innhold inkluderes i undervisning gjennom skoleåret.

Som det står i den overordnede delen av læreplanen, er den samiske kulturarven «en del av kulturarven i Norge. Vår felles kulturarv har utviklet seg gjennom historien og skal forvaltes av nålevende og kommende generasjoner».

• Les også: Mysteriet i bjørnegrotten

Dette fokuset på mangfold i det samiske samfunnet er spesielt viktig for oss som bor i det sørsamiske området av Saepmie (historisk område der den samiske befolkningen har levd tradisjonelt), først og fremst fordi den sørsamiske kulturen er en del av vår lokalhistorie og vårt lokalsamfunn.

Det er viktig at elevene på skoler i Trøndelag ikke lærer at samer kun bor i Troms og i Finnmark, men at Saepmie strekker seg helt til områdene sør for Røros på den norske siden av grensen, og lenger sør på den svenske siden.

I Norge, har en ny læreplan blitt gradvis innført i løpet av de siste årene, og denne læreplanen stiller krav til skoler om inkludering av samisk innhold i undervisningen. Det står på Utdanningsdirektoratets hjemmeside at «alle skoler i Norge skal gi opplæring om samer og samiske forhold».

Videre står det at «i noen av kompetansemålene er det samiske innholdet nevnt eksplisitt. I andre kompetansemål er det samiske innholdet implisitt, og skolene kan vurdere når og på hvilke måter opplæringen skal inngå».

Hva dette betyr i virkeligheten, gjenspeiles i kompetansemålene i de individuelle fagplanene. Eksplisitt innhold i kompetansemål er der samiske emner nevnes direkte.

For eksempel, i naturfag i 2. klasse skal elevene reflektere over «hvorfor året deles inn på ulike måter i norsk og samisk tradisjon».

Implisitte mål er derimot der samisk innhold kan inkluderes, men det ikke er nevnt direkte i kompetansemålene.

For eksempel, i engelskfaget i 7. trinn skal elevene «utforske levemåter og tradisjoner i ulike samfunn i den engelskspråklige verden og i Norge».

I planlegging av undervisningsopplegg som dekker dette kompetansemålet kan det være naturlig å inkludere urfolk i den engelskspråklige verden, og samer i Norge, uten at det står eksplisitt at lærerne må legge opp til det.

• Les også: Heksejakt også mot samene

Om man begynner å se på mulighetene som ligger i implisitte kompetansemål, kan inklusjon av urfolkstematikk være en naturlig del av undervisningen gjennom året. Da kan man unngå at samisk innhold i undervisningen holdes kun til ukene rundt 6. februar.

Dette kan bidra til oppfyllelse av intensjonene i læreplanen, der samisk innholdet er nevnt både i overordnet del, som gjelder for alle fag, og i de enkelte fagplanene.

Sammen med medlemmer i forskningsgruppa mi har jeg startet et prosjekt som ser på innholdet i de nye lærebøkene og hvordan både eksplisitt og implisitt innhold om urfolk er integrert i tekstene.

Foreløpige funn viser at samisk innhold er inkludert på en annen måte enn tidligere, og det finnes nå i større grad i andre temaer som for eksempel miljøspørsmål, identitet og samfunn. Jeg gleder meg til å se videre på hvordan lærerne og elevene tar disse tekstene i bruk i undervisningen.

Skulle du være interessert i mer om det samiske, sjekke sidene til Sametinget.

Her fins blant annet info om appen 10/20 bágo, som er rettet mot alle landets barnehager og grunnskoler. Målsettingen er at alle barn i landets grunnskoler og barnehager skal lære seg noen ord på samisk. Appen er på sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk, og består av både bilde og lydfiler. Appen «10/20 bágo» kan lastes ned gratis på App Store og Google Play.

Kronikken har også  blitt publisert i Adresseavisen.