En gruppe mennesker jobber konsentrert med å løse oppgaver i et spill som henger i midten av gruppen. Foto.
Forskerne organiserte ulike Future Labs med ledere fra to selskaper i Berlin – ett innen helse og ett innen energi. Workshopene ble organisert som læringsspill hvor deltakerne testet ut to metoder: Social dreaming og Isfjellmodellen. Foto: Pelin Celik

Vi trenger nye former for ledelse

Moderne lederutvikling handler i økende grad om å forstå helheten, håndtere usikkerhet og utvikle evnen til å tenke nytt om fremtiden.

Hvordan kan ledere få øye på sammenhengen mellom verdier, atferd og organisasjonsstruktur? En studie av ledere i helse- og energisektoren viser hvordan systemtenkning, visualisering og fremtidstenkning kan bidra til å gjøre organisasjonskultur mer synlig og forståelig.

Økende global usikkerhet, klimaendringer, sosial ulikhet og rask teknologisk utvikling skaper komplekse utfordringer som organisasjoner må forholde seg til. Det blir stadig viktigere å utvikle nye former for ledelse som kan håndtere usikkerhet, samarbeid og bærekraftig utvikling.

I den prisbelønte forskningsartikkelen Social Dreaming in Systemic Design-Oriented Leadership: From Mental Models to Futures Thinking undersøker vi hvordan systemtenkning og fremtidstenkning kan bidra til nye perspektiver på lederutvikling.

Studien bygger på en forståelse av organisasjoner som del av større systemer av relasjoner, strukturer og omgivelser, der beslutninger og handlinger formes av langt mer enn det som er umiddelbart synlig.

Isfjellmodellen

Et sentralt utgangspunkt i studien er Isfjellmodellen fra systemtenkning. Modellen illustrerer hvordan hendelser og utfordringer som er synlige i organisasjoner ofte bare representerer toppen av isfjellet.

Under overflaten finnes mønstre, strukturer og mentale modeller som påvirker hvordan mennesker oppfatter situasjoner og handler i dem.

Modellen retter oppmerksomheten mot forhold som ofte forblir implisitte i organisasjoner. Konflikter, manglende samarbeid eller lavt engasjement forstås ikke bare som enkeltstående hendelser, men som uttrykk for dypere sammenhenger.

Perspektivet åpner for refleksjon rundt hvilke strukturer og forestillinger som bidrar til å opprettholde bestemte mønstre over tid.

Future Labs

For å undersøke hvordan slike metoder fungerer i praksis, gjennomførte vi såkalte Future Labs med ledere fra to virksomheter i Berlin – én innen helse og én innen energi. Deltakerne arbeidet med utfordringer fra egne organisasjoner gjennom en kombinasjon av dialog, visualisering og systemisk analyse.

I helsevirksomheten sto spenningen mellom virksomhetens interesser og de ansattes behov sentralt.

I energiselskapet handlet diskusjonene blant annet om ansvar og samarbeid i organisasjonen.

Gjennom arbeidet med Isfjellmodellen utforsket deltakerne ikke bare utfordringene i seg selv, men også hvilke mønstre, strukturer og underliggende antakelser som bidro til å forme dem.

En viktig del av prosessen var visualisering. Deltakerne bygget tredimensjonale modeller der utsagn, reaksjoner og forbindelser ble synlige i rommet. Denne arbeidsformen gjorde det mulig å undersøke hvordan ulike perspektiver hang sammen, og hvordan tilsynelatende separate problemstillinger ofte hadde felles underliggende årsaker.

Visualisering ga ny innsikt

Resultatene viste at visualiseringen bidro til nye innsikter. Flere deltakere beskrev hvordan de fikk øye på forbindelser mellom organisatoriske utfordringer som tidligere hadde vært vanskelige å forstå i sammenheng.

Særlig koblingen mellom verdier, atferd og organisatoriske strukturer ble fremhevet som verdifull.

Studien viser også hvordan organisasjoners verdier kan bli mer konkrete gjennom slike prosesser. Verdier som tillit, ansvarlighet, åpenhet og samarbeid omtales ofte i strategidokumenter og på nettsider, men innholdet i dem kan være uklart eller ulikt forstått.

Gjennom refleksjon og dialog fikk deltakerne anledning til å utforske hvordan slike verdier kommer til uttrykk i praksis, og hvordan de påvirkes av organisasjonens strukturer og arbeidsformer.

Laget framtidsscenarier

Et annet element i studien var arbeid med fremtidsscenarier. Deltakerne utviklet beskrivelser av hvordan organisasjonene kunne se ut i 2050. I helsevirksomheten vokste det frem forestillinger om mer fleksible arbeidsformer, kompetansedeling og tverrfaglig samarbeid.

I energiselskapet beskrev deltakerne organisasjoner preget av tillit, autonomi, ansvarlighet og klimabevissthet. Disse fremtidsfortellingene fungerte ikke som prognoser, men som utgangspunkt for refleksjon over hvilke verdier og prioriteringer som preger organisasjonene i dag.

Positive erfaringer

Evalueringen av workshopene viste gjennomgående positive erfaringer med kombinasjonen av systemtenkning, visualisering og refleksjon. Deltakerne fremhevet særlig muligheten til å se organisatoriske utfordringer fra nye perspektiver og til å utforske sammenhenger mellom ulike nivåer i organisasjonen.

Samtidig pekte flere på behovet for tydeligere oppfølging og sterkere kobling mellom refleksjon og konkrete utviklingsprosesser.

Studien illustrerer hvordan lederutvikling kan handle om mer enn individuelle ferdigheter, heteronom organisering og strategiske beslutningsteknikker. Den peker mot betydningen av å forstå organisasjoner som komplekse systemer der verdier, relasjoner, strukturer og forestillinger om fremtiden påvirker hverandre gjensidig.

Når slike sammenhenger blir synlige, blir det også lettere å undersøke hvordan organisasjonskultur formes – og hvordan den kan utvikles over tid.

Referanse: Social_Dreaming_in_Systemic_Design-Oriented_Leadership_(SDOL)[81]: From Mental Models to Futures Thinking, The International Journal of Design Management and Professional Practice

https://doi.org/10.18848/2325-162X/CGP/v19i02/187-212