Kavliprisen: Store oppdagelser om universet, materialer og hjernen
Kavliprisen 2026 går til forskere som har gitt oss banebrytende kunnskap innenfor sine felt.
Annethvert år deles Kavli-prisen ut til forskere som har gjort oppdagelser som endrer hvordan vi forstår verden.
Prisene går til tre felt: astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Forskningen er avansert, men ideene kan forklares ganske enkelt.
Kavliarrangement i Realfagbygget ved NTNU i forbindelse med offentliggjøringen av prisene. Dekan Jens-Petter Andreassen holder åpningstale for rundt 40 deltagere. Foto: Aleksander Stokke Båtnes, NTNU
Astrofysikk: Melkeveien har en voldsom fortid
Vasily Belokurov, Amina Helmi og Rodrigo Ibata får prisen for å ha endret vår forståelse av Melkeveien.
Tidligere trodde vi at galaksen vår ble dannet rolig og gradvis. Forskningen deres viser noe helt annet.
Melkeveien er bygget opp av mindre galakser som har blitt trukket inn og revet fra hverandre gjennom milliarder av år. Når dette skjer, blir stjerner liggende igjen i lange strømmer i rommet.
Hva er Kavliprisen?
- Kavliprisen ble etablert i 2005 som et samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, The Kavli Foundation og Kunnskapsdepartementet i Norge.
- Prisen skal hedre forskning som har endret vår forståelse av naturen. Den skal gjøre vitenskap mer kjent for allmennheten og oppmuntre til internasjonalt samarbeid mellom forskere.
- Den deles ut for banebrytende arbeid innen tre felt: astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.
- Hver pris består av tre ting: 1 million amerikanske dollar per fagfelt, som deles mellom vinnerne. En gullmedalje. Et diplom.
- Prisene deles ut under en seremoni i Oslo. Deretter inviteres vinnerne til arrangementer ved NTNU.
Dette kan sammenlignes med kosmisk arkeologi: forskerne leser galaksens historie ved å undersøke disse stjernestrømmene, nesten som å etterforske et gammelt åsted.
Et viktig resultat er at disse strukturene også hjelper til med å kartlegge mørk materie, et usynlig stoff som holder galakser sammen.
Kort sagt: Melkeveien er ikke stille og stabil – den er et resultat av gamle, voldsomme kollisjoner.
Vinnerne
- Astrofysikk: Vasili Belakurov, University of Cambridge. Amina Helmi, University of Groningen, Rodrigo Ibata, University of Strasbourg. Foto: Liwlig
- Nanovitenskap: Eva Y. Andrei, Rutgers University. Pablo Jarillo-Herrero, Massachusetts Institute of Technology. Allan H. MacDonald, The University of Texas at Austin.
- Nevrovitenskap: Christine Holt, University of Cambridge. Kelsey Martin, Simons Foundation. Erin Schuman, Max Planck Institute for Brain Research. Oswald Steward, University of California Irvine.
Nanovitenskap: Når vridning endrer materialer
Kavliprisen i nanovitenskap 2026 går til Eva Y. Andrei, Allan H. MacDonald og Pablo Jarillo-Herrero for å legge grunnlaget for forskningsfeltet twistronics. Foto: Liwlig
Eva Y. Andrei, Pablo Jarillo-Herrero og Allan H. MacDonald får prisen for å ha grunnlagt feltet twistronics.
Ideen er overraskende enkel: Hvis vi tar ekstremt tynne materiallag, bare ett atom tykke, og vrir dem litt i forhold til hverandre, kan egenskapene endre seg dramatisk.
Ved en spesiell vinkel – rundt 1,1 grader – kan grafén oppføre seg på helt uventede måter, blant annet som en nesten perfekt leder av elektrisitet. Det betyr at strøm kan flyte nesten uten motstand.
Hovedpoenget er at små endringer i geometrien kan gi store endringer i hvordan materialer oppfører seg. Dette kan bidra til nye typer elektronikk og kvanteteknologi i framtida.
- Les mer her: Når en liten vridning skaper helt ny fysikk
Nevrovitenskap: Hjernen lager proteiner der de trengs
Kavliprisen i nevrovitenskap 2026 går til Christine Holt, Kelsey Martin, Erin Schuman og Oswald Steward. Foto: Liwlig
Christine Holt, Kelsey Martin, Erin Schuman og Oswald Steward får prisen for oppdagelsen av lokal proteintilvirkning i nerveceller.
Tidligere trodde forskere at alle proteiner i nerveceller ble laget i cellekroppen og deretter fraktet ut dit de trengs. Årets vinnere har vist at noe annet skjer: nerveceller kan lage proteiner direkte der de trengs, ved kontaktpunktene mellom celler, kalt synapser.
Det er nettopp her læring skjer. Denne lokale produksjonen gjør hjernen rask, fleksibel og svært effektiv.
Oppdagelsen gir også nye muligheter for å forstå og kanskje behandle hjernesykdommer.
- Les mer her: Hjernen trenger lokale verksteder
Hvorfor dette er viktig
Felles for alle tre prisene er et viktig budskap:
- Melkeveien er formet av voldsomme kollisjoner, ikke rolig utvikling.
- Små vridninger i materialer kan gi helt nye egenskaper.
- Hjernen fungerer mer lokalt og effektivt enn vi trodde.
Til sammen viser dette at naturen ofte er mer overraskende enn vi tror – og at små endringer kan få store konsekvenser.
