Folk over 60 er klimaverstingene
Den nye generasjonen eldre etterlater seg et kraftig klimaavtrykk. I 2005 sto aldersgruppen over 60 år for 25 prosent av klimagassutslippene. I 2015 var andelen nær 33 prosent, viser forskning.
Den nye generasjonen eldre etterlater seg et kraftig klimaavtrykk. I 2005 sto aldersgruppen over 60 år for 25 prosent av klimagassutslippene. I 2015 var andelen nær 33 prosent, viser forskning.
En kartlegging gjort av SINTEF viser at klimatilpasning får stor plass i overordnede kommuneplaner. Men detaljreguleringsplanene henger etter. Det kan føre til at viktige tiltak ikke gjennomføres.
Når det gamle flytårnet på Fornebu skal bygges om, er det mest mulig gjenbruk som gjelder. Med forskere tett på prosessen er målet å utforme råd og beskrivelser som gjør gjenbruk av byggematerialer enklere.
Professor mener at ni av ti måltider vil se annerledes ut i 2050 enn i dag. Det er allerede industriprosesser i gang med å dyrke kjøtt.
Om åtte år skal Norge ha kutta mer enn halvparten av klimagassutslippene sine. Professor mener det blir feil når politikere sier at man kan utvikle olje- og gassnæringen samtidig som man får til et grønt skifte.
Kulturarven på Svalbard er helt spesiell. Den gjenspeiler menneskers liv og aktivitet i et hardt og skjørt miljø. Nå jobber forskere med å bevare den for ettertida.
De lar båt og bane erstatte lastebiler. Nå vil de også levere utslippsfri energi til lands og til vanns. Havnene kan bli gull verdt for Norges grønne skifte.
Når temperaturen stiger, påvirker det plantene som landbruket og vi er avhengige av. Nå vet vi mer om hvordan planter motstår tørke.
Verden skriker etter sjeldne materialer til elbiler, vindturbiner og andre teknologier vi trenger mer av. Klarer vi sikre tilgangen til disse materialene uten at natur og menneskeliv trues?
Nobelprisene i fysikk går til folk som fant at verden ikke alltid er så kaotisk som vi tror.
Forskere og gründere får 5 millioner kroner av Forskningsrådet for å videreutvikle en ny og lovende metode for å fange karbon.
Klimaendringer og ekstremvær kan påvirke det som kalles kritisk infrastruktur. Nå får norske kommuner forskerhjelp til å håndtere problemet.
Verdens ledere er samlet i Glasgow for å diskutere klimatiltak. Men det mest sannsynlige utfallet er at det stort sett blir med snakket.
Hvordan redde naturens mangfold pluss dra CO2 ut av atmosfæren – oppgaver markedskreftene til nå ikke har klart? Temaet bør diskuteres både ved små og store møtebord i Glasgow.
Her er 15 saker som kan gi deg litt mer innsikt i klimaendringene og det som må til for å begrense den globale oppvarmingen.
Vannmagasinene våre er et gigantisk naturlig batteri som lader seg selv, men for å bli 100 prosent fornybare må vi utnytte denne ressursen bedre. Dette kan vi få til uten vesentlige naturinngrep.
De som har ansvaret for å for å sikre arealer, bygg og infrastruktur, er kommunene våre. Men hvor godt er de forberedt?
Partene skal sammen finne bærekraftige løsninger for et nullutslippssamfunn.
SINTEF øker sitt engasjement på FNs klimatoppmøte. Målet er å sette tre viktige innsatspunkt på agendaen for internasjonalt klimasamarbeid.
Det høres ut som en dårlig science fiction-film: Å blokkere lyset fra sola for å bremse den globale oppvarmingen. Men forskere undersøker muligheten, sånn at vi er klare om vi trenger den.
Når du går i byen kan naturen «poppe opp» på uventede steder. Som et «lungetre» – et tre som puster. Forskningsprosjektet Nature in Your Face skal ta i bruk kunst for å vekke engasjement.
Hvor og hvordan vi bygger boliger har stor betydning for klimaavtrykket vårt. SINTEF har utviklet et verktøy som beregner utslipp for ulike utbyggingsalternativer.
FNs klimapanel vil vi skal slutte med fossile brennstoff. Hydrogen er et alternativ. Men ennå er det noen skjær i sjøen.
Bygger vi plattformbaserte varianter av Danmarks planlagte kunstige “energiøy”, kan Norge få en lederposisjon som leverandør av nullutslippsdrivstoff og havbasert vindkraft.