Gjenbruk av byggematerialer kalles ofte ombruk
Gjenbruk av byggematerialer er en klimavinner: Brukes et toalett eller en radiator på nytt, reduseres opp til 99 prosent av klimaavtrykket til produktet. Betong og teglstein er andre klimavinnere. Illustrasjonsfoto: iStock

Flytårnet på Fornebu blir nytt med gamle byggematerialer

Når det gamle flytårnet på Fornebu skal bygges om, er det mest mulig gjenbruk som gjelder. Med forskere tett på prosessen er målet å utforme råd og beskrivelser som gjør gjenbruk av byggematerialer enklere.

Gjenbruk, eller det som mer presist kalles «ombruk», fordi gjenbruks-begrepet også innebefatter gjenvinning, er et effektivt miljøtiltak.

Nå ser byggebransjen på hva som må til for at flere  gamle byggematerialer kan få nytt liv. Men det krever systematisk kartlegging i forkant og god kommunikasjon underveis i prosjektet. Det har SINTEF konkludert med etter en større kartlegging.

Vanlige byggevarer som tegl og betong kan gi over nitti prosent lavere utslipp om de ombrukes, målt mot nye produkter. For lettere installasjoner kan regnestykket være enda bedre, forteller Christofer Skaar i SINTEF.

— For sanitærkeramikk, radiatorer og ventilasjonskanaler er potensialet for å redusere utslipp opp mot 99 prosent ved ombruk.

Flytårn ble forskningsobjekt

Når det gamle flytårnet på Fornebu skal bygges om, har SINTEF, Statsbygg og Bærum kommune kartlagt hvilke byggevarer som kan brukes på nytt for å få ned klimaavtrykket. Pilotprosjektet viser at det er mange muligheter for ombruk. I rapporten fra prosjektet beskrives også prosesser som vil gjøre det enklere for utbyggere å komme i gang med ombruk.

Direkte og indirekte utslipp fra bygg og anlegg utgjør femten prosent av Norges samlede klimafotavtrykk. Ved å sørge for at materialene som brukes får lengst mulig liv, kan byggebransjen selv bidra til en betydelig utslippsreduksjon.

Ombruk knuser nye produkter i et klimaregnskap

Å bruke nye produkter på en byggeplass er enkelt fordi de er tilgjengelige og dokumenterte. Men ofte må de reise langt og produksjonen krever mye energi.

— Produkter som brukes om igjen, har i utgangspunktet lavere klimautslipp i et livsløpsperspektiv enn nye produkter, forteller SINTEF-forskeren. Han peker på at den største klimaeffekten kommer når elementer ombrukes på samme byggeplass. Da unngår man mye frakt og lagring som er viktige faktorer i et miljøregnskap.

Fakta om prosjektet:

FME ZEN er et forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer. En sentral del av forskningssenteret er arbeidet rundt pilotområder hvor nye løsninger blir prøvd ut. Det er ni pilotområder, hvor en er Fornebu i Bærum kommune. Formålet er å utvikle et levende og variert byområde på Fornebu, som samtidig er et nullutslippsområde.

Bærum kommune har satt klima og bærekraft i sentrum når Fornebu skal utvikles til å bli et nullutslippsområde innen 2027. For å nå målene, tester og utvikler de nye miljøvennlige løsninger i samarbeid med entreprenører og forskere. Fornebu har vært pilotområde i forskningssenteret Zero Emission Neighborhoods (FME ZEN) siden 2018.

Kunder må sette krav

Thea Mork Kummen er rådgiver for energi, miljø og klima i Bærum kommune Eiendom, og deltar i flere ombruksprosjekt. Hun mener prosjekter som dette er en nøkkel for å få økt andelen miljøprosjekter.

— Det å delta i slike piloter gjør at vi kan avdekke utfordringer og hva som skal til for å løse dem, forteller Kummen.

Bærum kommune forvalter en bygningsmasse på mer enn fem hundre tusen kvadratmeter med både boliger og næringsbygg. Resirkulering og ombruk er viktige miljøgrep når de skal bygge nytt og rehabilitere og de er opptatt av å være krevende bestillere. 

Mork Kummen er opptatt av at oppdragsgivere er viktige pådrivere ved å stille krav til entreprenørene i konkurransegrunnlag og anbud.

— Vi må fjerne hindre ved å legge til rette for ombruk tidlig i prosessene. Spesifikasjoner for produkter, garanti-tider og antall produkter beskrevet kan være til hinder i dag. Derfor må vi kanskje være mer fleksible på hva vi anskaffer slik at det blir større mulighet for å ta i bruk brukte produkter.

Dokumentasjon er en akilleshæl

Det er ikke alt utstyr som egner seg til å bruke på nytt fordi kravene til ombrukte materialer er like som til nye. En viktig oppgave i prosjektet har derfor vær å kartlegge tilstanden til bygningen og bygningsdelene for å finne ut hva som egnet seg til ombruk. De fem kategoriene som utpekte seg var betong, tegl, ventilasjonskanaler, radiatorer og sanitærutstyr. Men for at disse skal kunne brukes på nytt, må byggherren være sikker på at de møter dagens bygningskrav.

— Ett av hovedproblemene for ombruk, er kravet til dokumentasjon. Det er i praksis ikke mulig å ombruke gjenstander som ikke har teknisk dokumentasjon tilgjengelig, forteller Christofer Skaar.

Jobben med å skaffe til veie denne dokumentasjonen og holde oversikt over elementer som egner seg til ombruk er tidkrevende og det er ikke etablert en felles praksis for dette i dagens byggeprosjekter. Christofer Skaar forteller at et dette kan være kan være et hinder for å øke andelen ombruk.

— Selv om miljøeffekten av ombruk er stor, kreves det ressurser for å få det gjennomført. Noen må dokumentere alle elementer og holde oversikt, det er en helt ny rolle som ikke er etablert i dagens byggeprosjekter.

Logistikk og kommunikasjon må på plass

Når man vet hvilke elementer som skal gjenbrukes, gjenstår det fremdeles en stor kommunikasjonsjobb for å få gjennomført effektive prosesser. Derfor ble informasjonsflyt i byggeprosessen gjenstand for en egen studie i prosjektet. Det resulterte i et  nytt flytskjema for alle de fem kategoriene som var best egnet for ombruk.

For hvert bygge-element som skal brukes på nytt må man finne dokumentasjon og teste hvis det ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon. I tillegg må man  kartlegge gapet mellom hva man har behov for og det som er tilgjengelig ab byggevarer. Det å holde oversikt over hva som finnes, når skal det rives og når blir det tilgjengelig, fører til at man får «et prosjekt i prosjektet» som utfordrer logistikken.

— Vi må komme dit at vi kan teste kvaliteten på et utvalg av 100 servanter for eksempel og si at vi føler oss trygge på resten, hvis ikke blir ombruk for tidkrevende og det vil være en showstopper i de fleste byggeprosesser, forteller Skaar.

Flere aktører kommer på banen

Christofer Skaar sier at selv om dette er en teoretisk studie som sier noe om potensialet, må det omsettes til praksis om vi skal få effekt.

—Mange kan mye, men få setter det sammen i ett prosjekt. For å lykkes med ombruk bør det være en som har ansvar for helheten som for eksempel en ombruksrådgiver, foreslår Skaar.

Thea Mork Kummen fra Bærum kommune synes hun ser en positiv holdningsendring til ombruk fra flere aktører.

— I de store bykommunene er det flere initiativ og vi ser at det dukker opp viktige løsninger som felles lager og ombrukskoordinatorer. Hun tror at disse initiativene sammen med offentlige krav vil øke andelen ombrukte materialer fremover.

— Når vi får krav om å kartlegge alle materialer før det skal rives, vil det også øke bevisstheten om hva vi har tilgjengelig slik at vi kan sørge for at ombruk ikke bare blir en god ide, men en foretrukken arbeidsmetodikk.