Vår arktiske kulturarv trues av klimaendringer
Kulturarven på Svalbard er helt spesiell. Den gjenspeiler menneskers liv og aktivitet i et hardt og skjørt miljø. Nå jobber forskere med å bevare den for ettertida.
Kulturminner er uerstattelige kilder til historisk informasjon, og gir innsikt i det sosiale, religiøse og økonomiske livet til våre forfedre. De er viktige identitetsmarkører, og utgjør attraksjoner for både lokale og besøkende. De kan dermed spille en viktig rolle i en bærekraftig utvikling av den arktiske regionen.
– Spesiell oppmerksomhet rettes mot å ta vare på kulturarven på Svalbard, som ikke har noen urbefolkning, men hvis historie går tilbake til tidlig på 1600-tallet, sier prosjektleder og forsker i SINTEF, Anatoly Sinitsyn.
Han leder arbeidet i prosjektet PCCH-Arctic, som står for “Polar Climate and Cultural Heritage – Preservation and Restoration Management”. Det har som mål å bidra til å bevare den sårbare kulturarven i nord.
På Svalbard forteller kulturminner og -miljøer en unik historie om jakt, fangst, kulldrift og vitenskapelig virksomhet over hele øygruppen. Bevaring av disse kulturminnene og stedene står overfor en dobbel utfordring – fra det varme klimaet og økende menneskelig aktivitet. Samtidig kan verdiene i kulturarven spille en viktig rolle i en bærekraftig utvikling i nord.
En taubanebukk på et deformert tømmerfundament, som er påvirket av jordbevegelser i en permafrostskråning i Endalen i nærheten av Longyearbyen. Foto: Anatoly Sinitsyn
– I lys av raske klimaendringer er bevarings- og restaureringsstrategier sterkt nødvendige, sier Sinitsyn.
Nå jobber forskerne med å innhente data, modellere klima og permafrost, samt å utvikle løsningsstrategier for bevaring. I tillegg har forskerne aktiv dialog med berørte parter som enten lever rundt eller besøker kulturminnene jevnlig.
– Målet er å utvikle et sett med retningslinjer som kan brukes til å forvalte konkrete kulturminner i Longyearbyen og Ny-Ålesund, men også generelt i arktiske områder, forklarer Sinitsyn.
Et varmere Arktis truer kulturarv og miljø
Det er nemlig store endringer på gang: Lokale geofarer som oppvarming av permafrost og kysterosjon, samt farer som jordskred, steinsprang og snøskred kan forårsake alvorlige endringer av landskap og kulturmiljøer, og kan være ødeleggende for kulturminner.
Dessuten: De historiske bygningene ble aldri bygget med evig liv i tankene, og heller ikke med noen bevissthet om fremtidige klimaendringer. I tillegg er tømmerfundamenter for bygg og konstruksjoner utsatt for råte, selv i kaldt klima som på Svalbard.
Et klima som raskt blir varmere, tvinger fram dyptgripende endringer i mange arktiske samfunn. Rundt Svalbard gjør minkende havis nye områder tilgjengelige i større deler av året for turisme, transport, forskning eller ressursutnyttelse, dersom dette ikke blir regulert. I tillegg tiner permafrosten, som er en stabiliserende faktor for bygninger og infrastruktur.
Det eldste huset i Ny-Ålesund – Green Harbour-huset (1909) hviler antagelig på en enkel “tømmergrill”. Foto: Anatoly Sinitsyn
Permafrosten stabiliserer – foreløpig
Mange av bygningene og konstruksjonene på Svalbard har fundamenter av trestokker i permafrosten, og flere av disse objektene blir definert som kulturarv. Noen historiske hus hviler på svært enkle “fundamentløsninger”, plassert direkte på terreng. Svalbard er preget av bratte bakker og fjell, og er avhengig av permafrosten som stabiliserende faktor.
– Når den delen av jorda som fryser og tiner stadig blir dypere på grunn av økte temperaturer og fordi den dypere permafrosten tiner, vil mest sannsynlig øke den årlige perioden når råteforfallet er mest aktivt. Det vil fungere som en destabiliserende kraft på konstruksjoner, skråninger, osv. Dette er dermed en av klimaendringenes største trusler. Risikoen knyttet til lokale geofarer kan øke, noe som igjen kan påvirke ulike konstruksjoner i Longyearbyen og andre arktiske bosetninger, sier Sinitsyn.
Mennesket: ressurs og slitasjefaktor
Mer omfattende og intensiv menneskelig aktivitet kan også gi økt slitasje på kulturminner. På den annen side er riktig forvaltet kulturarv en ressurs for utviklingen av en bærekraftig turisme.
– I PCCH-Arctic slår vi sammen naturvitenskap med samfunnsvitenskap og humaniora for å adressere de kombinerte miljø- og samfunnspåvirkningene på kulturarven på Svalbard. Forskerne vil vurdere framtidig utvikling innen reiseliv og lokalsamfunn, og undersøke tidligere og nåværende regelverk for kulturarv, sier førsteamanuensis Thor Bjørn Arlov ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).
Nå er prosjektet i gang med å forbedre metoder som gir oss klimaprognoser (klimamodellering) og som forutser nedbrytning av permafrost, såkalt permafrostmodellering. I tillegg skal forskerne bruke geotekniske metoder. Det skal også tas hensyn til verdier og praksis knyttet til bruk, restaurering og bevaring av kulturminnene. Det arbeidet skal skje gjennom kvalitative intervjuer av fokusgrupper, lokale interessenter og innbyggere.
Fakta:
Prosjektet PCCH-Arctic (Polar Climate and Cultural Heritage – Preservation and Restoration Management) skal bidra til å bevare den teknisk-industrielle arven i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Begge stedene er tidligere kullgruvesamfunn med mange verdifulle historiske kulturminner.
Prosjektet støttes av Norges forskningsråd og prosjektpartnerne under POLARPROG-programmet, som skal bidra til Norges særlige ansvar for å innhente forskningsbasert kunnskap om polarområdene til beste for samfunnet.
Hovedmålet med prosjektet er å bygge en kunnskapsbase for bærekraftig forvaltning av kulturarven i Arktis. Dette skal skje i nært samarbeid med prosjektpartnerne, som har ansvar for forvaltning og vedlikehold av kulturminner og bygninger.
Retningslinjene skal bidra med en objektiv og beslutningsstøttende forvaltningsmetodikk for kulturarv. Metodikken vil bli utdypet ved tilpasning av standard tekniske risikobaserte beslutningsmetoder for permafrost, støttet av etiske og kulturelle hensyn.
Datainnsamling om miljø- og permafrostforhold i Ny-Ålesund vil være basert på samarbeid med flaggskipprogrammene til Atmosphere and Terrestrial Ecosystems, siden permafrostparametere overvåkes i sammenheng med andre studier.
Forskningspartnere er SINTEF (prosjektleder), Universitetet i Oslo, Meteorologisk institutt og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Brukerpartnerne er Longyearbyen Lokalstyre, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og Kings Bay AS. En referansegruppe har representanter fra Sysselmesteren på Svalbard, Riksantikvaren og Visit Svalbard AS.
