Oppvarming av kloden går raskere enn evolusjonen
Om oppvarmingen av kloden skjer for raskt, greier ikke alle arter å tilpasse seg i tide.
Klima
LASTER INNHOLD
Storsatsing skal gjøre Norge ledende på havvind
NTNU og SINTEF blir partnere i forskningssenteret NorthWind som skal utvikle konkurransedyktige havvindparker innen ti år.
ERC Consolidator Grant til NTNU
EU gir 21 millioner kroner til forskning på hvordan dyr takler klimaendringer.
Arter dør ut for at du skal få mer kjøtt
Verdens økende befolkning trenger mat. Sårbare arter må vike, ofte for kjøttproduksjon.
Europa vil ha fart på grønn hydrogenproduksjon
Grønt hydrogen, produsert med elektrolyse og fornybare energikilder, spiller en avgjørende rolle i det grønne skiftet. Men vi klarer foreløpig ikke å produsere denne rene energibæreren billig nok i industriell skala. Nå er en europeisk forsknings-dugnad på trappene.
Effektiv bruk av materialer kutter utslipp
Produksjon av materialer står for en stor andel av klimagassene. Om vi skal nå klimamålene, må vi lære oss å bruke materialene bedre.
Dette kan vi leve av etter oljen
Regjeringens “ja” til CO2-håndtering bringer oss nærmere en fremtid der Norge kan kvitte seg med den ene byggesteinen i olje og gass – og leve av den andre: nullutslippsbrenslet hydrogen.
– Bygg ut fornybar energi som tar hensyn til mennesker og miljø
Norge skal omstilles til lavutslippssamfunn. Mer energi fra både sol, vann og vind er bærebjelker. Utbygging skjer oftere til store protester, og motstanden mot vindkraft øker. Men forskning viser at konflikter kunne vært unngått med varsom arealplanlegging og god miljødesign.
– En etterlengtet og gledelig milepæl
Det sier SINTEFs bærekraftdirektør Nils Røkke om regjeringens forslag om å investere i CO2-håndtering. Prosjektet har fått navnet Langskip, og kan bli en avgjørende brikke i kampen mot global oppvarming: Norsk sokkel har lagringskapasitet som tilsvarer minst 20 år med alle Europas klimagassutslipp.
Verdens kontinentalsokler kan bli karbonlagre
Det er fullt mulig å lagre karbondioksid om vi først bestemmer oss for å fange klimagassen. Verdens kontinentalsokler — hvor vi har hentet ut olje gjennom årene — har mer enn nok plass.
Her er framtidas buss – og den kjører selv
Pilotprosjektet i Trondheim skal gi ny kunnskap og erfaringer som vil komme til nytte når framtidas kollektivtrafikk skal planlegges. Dette er et ledd i å nå nullutslippsmålet og skape innovasjon og næringsutvikling.
Høythengende EU-stipend til NTNU
ERC Starting Grant på nær 16 millioner kan gi mer effektiv energilagring og dermed mer bruk av fornybar energi.
Slik skal framtidens byer bli energismarte
I framtida kan norske byer bli nærmest selvforsynte på varme – om hver enkelt bydel rigges for det. Her er forskernes oppskrift for å lykkes.
Liten busk avslører hemmeligheter på Svalbard
Det er ikke enkelt å være en liten busk på Svalbard. Men polarvier takler de tøffe forholdene ved å vokse så mye den kan i juli. Det gjelder på hele øygruppen.
Kan koronaviruset redde naturen?
Det er på tide å tenke nytt, fornybart og sirkulært. Er koronakrisen en gylden mulighet til å gi menneskeheten og naturen en ny sjanse? Vi må bevare naturen og legge vekk gamle begreper som “sunn økonomisk vekst”. Evig vekst i et lukket system er umulig uansett hvordan man ser på det.
Ny nettside gjør arbeidet med neste klimarapport lettere
Nå skal det bli lettere for klimaforskere å levere bidrag til FNs neste klimarapport. Bidragene til kapittelet om transport samles på én nettside.
Lekkasjer fra CO2-lagring påvirker havbunnene ulikt
Sedimentene på havbunnen påvirkes ulikt ved eventuelle CO2-lekkasjer. Det kan få stor betydning for våre marine økosystemer, viser forsøk i en helt spesiell trykktank laget av titan.
Fra koronavirus til et grønnere samfunn?
Myndigheter over hele kloden gir rekordstore krisepakker for å takle de økonomiske konsekvensene av koronaviruspandemien. Er dette det rette tidspunktet for å finansiere grønnere, mer klimavennlig industri og investeringer?
Sementfabrikker kan stagge verdens plastforsøpling
Norske forskere tror plastsøppel kan brukes som brensel i sementfabrikker i Asia. Hvis det fungerer, kan det være løsningen på to av klodens største miljøproblemer: plast i havet og høyt forbruk av kull.
Hva er egentlig grått, grønt, blått og turkis hydrogen?
Hydrogen seiler opp som en stadig mer aktuell energibærer i Norge og Europa. Hydrogen kan gi Norge inntekter, og bidra til store europeiske klimakutt. Regjeringen har varslet at de snart skal komme med en hydrogenstrategi for Norge, men det hersker mye forvirring rundt de ulike fargene hydrogen blir gitt. Her er en oppklaring.
Klimavennlig metallproduksjon – hvorfor er det vanskelig?
De fleste vet at metaller lages fra malm, men hvordan lager man egentlig “gull av gråstein”? Det er akkurat den prosessen vi må forstå for å kunne gjøre metallindustrien klimavennlig. Her er alternativene for CO2-fri metallproduksjon.
Nedlagte jordbruksområder kjøler ned Europa
Forskere har sett på hvordan endring i bruk av landområder i Europa over 20 år har påvirket temperaturen i de aktuelle områdene. Forskjellene er klare mellom dyrka mark og skog. Dette kan brukes som et virkemiddel i kampen mot klimakrisa.
Sosiale medier kan gi feil inntrykk av hva de fleste i Norge mener om klimaendringer
KRONIKK: Sosiale medier kan gi et skjevt bilde, og man kan få en opplevelse av at klimafornekterne er flere enn de faktisk er. Dette bør tradisjonelle medier og den generelle befolkningen være klar over.
Her er klimaregnskapet for norsk sjømat
I 2009 analyserte SINTEF sjømatens klimaspor. Nå har forskerne gjort en oppdatert livsløpsanalyse av norsk villfisk, oppdrettsfisk, reker og kongekrabbe med tall fra 2017. Denne gangen kommer ikke laksen like godt ut som før, mens villfisken gjør det bedre enn sist, ifølge forskerne.