Slik kan vi gjøre skipsfarten miljøvennlig
Utslippene i skipsfarten må ned – både globalt og lokalt. Beregninger fra SINTEF viser at det finnes mange muligheter til å nå ambisiøse mål.

Utslippene i skipsfarten må ned – både globalt og lokalt. Beregninger fra SINTEF viser at det finnes mange muligheter til å nå ambisiøse mål.
Havvindforsker John Olav Tande i SINTEF, er utnevnt til Norges Mission Innovation Champion. Vinnerne ble presentert på det fjerde ministermøtet i Vancouver i Canada, 27. mai.
Kan informasjon om avgifter direkte til bilen påvirke oss til å kjøre mer miljøvennlig? Det tror forskere. Nå vil de ha din hjelp for å bli sikre.
Med avfallskalkulatoren kan bedrifter, organisasjoner og virksomheter regne ut hvor mye de kan spare miljøet, og hvor mange kroner de samtidig kan tjene på å kildesortere flere typer avfall.
Vi kan spare klimaet mye om vi går over fra kull til naturgass. Og vi kan skrinlegge bekymringene for negativ klimaeffekt av metanutslipp fra gassproduksjon, mener forskere.
Mange års forskningsinnsats har redusert kostnaden for fullskala fangst og lagring av CO2 betydelig, viser en studie fra SINTEF.
Alle sa «dette går ikke». Nå er forskere i ferd med å lage en type betong som vil spare miljøet for store CO2-utslipp.
Det går an å produsere kunstsnø i dag, men det krever mye energi. I prosjektet “Snow for the future” skal kunstsnø produseres mer klimavennlig og rimeligere. Håpet er at teknologien også kan bli en eksportvare – og sikre at skisporten overlever i framtida.
Arktis får mer regn om vinteren, og dermed mer regn som faller på snø. Resultatet kan bli isdannelse under snøen. Det vil påvirke arktiske økosystemer.
Sementproduksjon står for hele syv prosent av klimautslippene på jorda. En ny hybrid teknologi gjør det enklere og billigere å fange og rense CO2 fra denne industrien. Og teknologien kan monteres på eksisterende anlegg.
Vi har mye høyere karbonutslipp enn det som egentlig trengs for å være fornøyde med livet, viser en undersøkelse.
Det er forskernes råd til norske borettslag som skal rehabilitere. Ambisiøs energioppgradering av boligblokker gir vesentlig lavere klimafotavtrykk enn enkel oppgradering, selv når utslipp fra materialproduksjonen er medregnet.
Oppskriften består blant annet av CO2, vann, strøm og bakterier. Og en dæsj nanoteknologi.
Virkningen avskoging har på klimaet er nok annerledes enn mange tror.
Vann- og avløpsnettet sliter med å håndtere kraftige regnskyll, og fra 2008 til 2016 økte antall overvannsskader fra 18 000 til 26 000. Bedre tilgang til data er nødvendig for å kunne redusere skadene.
I tillegg til å være giftfri, er teknologien energibesparende. Derfor kan du spise is med god klima-samvittighet.
Verdens mest miljøvennlige produksjon av solceller skal økes med tigangen. Det skal skje i et lite norsk tettsted.
Ekstra CO2 i atmosfæren gjør havene surere. Noen studier viser at det er dårlige nyheter for fisk, inkludert kommersielt viktige arter. Men ikke alle fiskearter reagerer på samme måte.
Først skal det brukes til å samle kjemikalier fra flyenes avising. På sikt skal filteret også benyttes i byområder. Der skal det fange miljøgifter, forurensing og sannsynligvis mikroplast.
Å fange klimagassen CO2 fra industriprosesser som sementproduksjon, er en energikrevende og dermed kostbar øvelse. Men ved å koble på fornybar varmegjenvinningsteknologi, kan energibehovet for CO2-fangst bli fire ganger så lavt.
For å holde norske solceller på verdenstoppen når det gjelder kvalitet, trengs sensorer som kan se det usynlige.
CO2-håndtering kan skape både arbeidsplasser og store norske verdier, viser ny SINTEF-rapport.
Norske forskere bidrar til å utvikle verdens varmeste geotermiske brønn i et ikke-vulkansk område. Målet er å utnytte den utømmelige varmen fra jordas indre. Men det krever utstyr som tåler det aller, aller meste.
Mange har forsøkt å finne løsninger som kan stoppe orkaner før de treffer land og menneskeliv går tapt. Norske forskere mener løsningen ligger i kalde bobler.