Kart kan bidra til å redusere karbonutslipp
Nye kart viser regionale forskjeller i karbonutslipp i EU. Kartene kan hjelpe lokale og regionale krefter som vil redusere klimagassutslippene.
KARBONUTSLIPP: Allerede i 1915 oppfordret den skotske byplanleggeren og sosialaktivisten Patrick Geddes leserne til å tenke på det store bildet når de planlegger på lokalt nivå. Det gjorde han i boken «Cities in Evolution».
Geddes kom blant annet med slagordet «Tenk globalt, handle lokalt» som senere er blitt omfavnet av store deler av miljøbevegelsen, spesielt i USA.
Dette kartet viser hvilke regioner som slipper ut mest. Grafikk: Environmental Research Letters
Da USAs president Donald Trump tidligere i år sa at han ville trekke USA fra klimaavtalen fra Paris, lovet en rekke amerikanske byer og stater å handle på egen hånd ved å «Tenke globalt, handle lokalt», De ville kutte lokale og regionale karbonutslipp i tråd med målene i Paris-avtalen.
Men hvordan kan en by eller region vite hvor stort CO2-utslippet dens er?
Forskere fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) kan nå svare på det spørsmålet, i hvert fall for EU.
I «Mapping the carbon footprint of EU regions» beskriver førsteforfatter Diana Ivanova og hennes kolleger hvordan de brukte forbrukerundersøkelser og miljø- og handelsdetaljer for å beregne CO2-fotsporene for 177 regioner i 27 EU-land
Dette er første gang et slikt arbeid er gjort. Disse regionale fotsporene visualiseres som kart.
Ivanova er stipendiat ved NTNUs Program for industriell økologi. Forskerne har også utført lignende analyser for land-, vann- og materialbruk forbundet med forbruket vårt. Dette har gitt andre interaktive kart. Disse er tilgjengelige her: http://www.environmentalfootprints.org/regional
Virkelige kutt, ikke flytt av utslipp
EUs klimapolitikere fastsetter bindende mål for regionens 27 medlemsland. Men Ivanova mener de forskjellige landene trenger mer detaljert forbruksrelatert miljøinformasjon enn nasjonale gjennomsnitt.
Dette kartet viser utslipp per husholdning. Grafikk: Environmental Research Letters
Målet er å sørge for at politikken for å redusere CO2-utslippene faktisk gjør det, i stedet for å flytte produksjonen av utslippene fra ett sted til et annet.
La oss bruke bilproduksjon som et eksempel:
– Hvis et land begynner å importere biler i stedet for å produsere dem selv, kan det komme en nedgang i landsomfattende utslipp. Men de totale utslippene kan forbli de samme – eller endatil øke, avhengig av produksjonseffektiviteten, sier Ivanova.
Hvis en by eller en region har en politikk som oppfordrer til å sykle i stedet for kjøre, bør forskerne i teorien kunne se endringen i forbruksmønstre, med mindre drivstofforbruk, færre kjøretøyer totalt og en nedgang i forbruksbaserte transportutslipp, sier hun.
- Les også: Forbruket vårt er verst for miljøet
Store byer og rike folk forurenser mer
Forskerne fant naturlig nok at større byer og mer befolkede regioner har større karbonfotavtrykk. Dette er greit å vite, men forskerne ønsket også å se på effekten av enkeltpersoner, så de beregnet fotavtrykk per innbygger.
Dermed kunne forskerne se at folk med høyere inntekt er ansvarlig for en større mengde karbonutslipp per innbygger, sier Ivanova. Inntektsnivået alene kan forklare 30 prosent av det totale karbonutslippet fra husholdningene.
– Ulike faktorer påvirker måten vi forbruker på, sier hun. – I vår studie ser inntekt ut til å forklare mye av variasjonen mellom regionene. Det er viktig. Om vi vet hvordan inntektene endres over tid, kan vi forsøke å forutse hvordan utslippene følger etter.
Den viktigste koblingen å huske på er at om inntektene stiger kan vi vente at klimagassutslippene stiger, fordi folk vil ha større kjøpekraft.
– Det er logisk at jo rikere du er, dess større er kjøpekraften og miljøpåvirkningen forbundet med den. Og jo rikere du er, desto mer flyr og kjører du.
Mote og utslipp
Italienere er kjent for å være moteriktige. Det vises på utslippene deres. Foto: Colourbox
Da forskerne så på utslipp fra kjøp av klær, tjenester og produserte produkter, fant de høyere regionale forskjeller i karbonfotavtrykk, spesielt i land med høyere inntektsforskjeller.
Italia og deler av Storbritannia, spesielt London, hadde noen av de høyeste utslippene knyttet til klær.
– Disse regionene hadde de høyeste husholdningsutgiftene knyttet til klær, sier Ivanova. – Så vår hypotese er at resultatene er motedrevet.
- Les også: Klimaordboken
Geografi, men alle må spise
Andre regionale forskjeller i utslippene blir forklart av geografi.
Utslipp knyttet til boliger er hovedsakelig knyttet til hvor stedet ligger: Det gjenspeiler hvor mye oppvarming en bolig trenger.
De laveste boligrelaterte utslippene er på Kanariøyene med sin tropiske beliggenhet. Finske Åland har det høyeste karbonavtrykket knyttet til boliger.
Da forskerne så på utslipp fra matforbruk, fant de svært liten forskjell i utslippene mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Kort sagt, alle må spise, men ikke alle må varme husene sine eller reise med fly i sommerferien.
De største innenriksforskjellene finner vi i Italia, Spania, Hellas og Storbritannia. De har de største ulikhetene i fotavtrykk mellom de forskjellige regionene i landene.
Danmark og Tsjekkia er langt mer ensartede, med små forskjeller mellom landets regioner.
200 produkter, 43 land
Nøkkelen til forskernes analyse er en ekstremt stor og detaljert database som heter EXIOBASE. Databasen ble utviklet av forskere ved NTNUs Program for industriell økologi i samarbeid med forskere fra Nederland, Østerrike, Tyskland, Tsjekkia og Danmark.
Databasen beskriver verdensøkonomien for 43 land, fem regioner i resten av verden og 200 produktsektorer. Det gjør det mulig for forskere å stille spørsmål om hvordan ulike land eller forbruk eller produksjon av ulike produkter påvirker miljøet.
Forskerne koblet deretter denne informasjonen med informasjon fra Eurostat, som gir statistisk informasjon til EU, og med ulike nasjonale statistiske kontorer. Disse utfører forbruksundersøkelser.
Kombinasjonen av disse verktøyene gjør det mulig for forskerne å spore alle miljøpåvirkninger fra forbruk eller produksjon av ulike produkter og tjenester.
Forskerne kan gå i detalj for å måle utslippene. For eksempel hva som skal til for at noen i Østerrike spiser ost. Her en flokk kyr i de østerrikske Alpene. Foto: Coloubox
- Les også: Nordmenn setter størst avtrykk
Fra østerriksk ost til regional klimapolitikk
La oss ta et nytt eksempel: Forbruket av ost for en gjennomsnitts østerriker.
Hva trengs for å produsere osten? Hvor kommer dette fra? Alt fra melk til arbeidskraft, energi og transport?
Forskere kan til og med gå dypere inn i tallene. De kan spore virkningen av kornet som ble gitt til kyrene eller miljøpåvirkningen av å lage materialene som er nødvendig for å produsere lastebilen som leverer osten til butikken.
– Du kan jo forestille deg at ostens historie blir ganske kompleks. Alle stadier kommer med miljøpåvirkning, sier hun.
Nå er det begrenset hvor detaljert vi kan utforske den globale økonomien og produktenes reise. Men om det er ost eller klær, oppvarming eller hotellbruk, gir tilnærmingen forskerne en mulighet for å sammenligne regioner med hensyn til forbruk, og kvantifisere miljøpåvirkningen knyttet til det.
– Dette har viktige implikasjoner for miljøpolitikken, sier Ivanova. Det viser viktigheten av forbrukernes utslipp, og gir regionene en mulighet for å gjennomføre gode tiltak for å begrense utslippene.
Referanse: Mapping the carbon footprint of EU regions. Diana Ivanova, Gibran Vita, Kjartan Steen-Olsen, Konstantin Stadler, Patricia C. Melo, Richard Wood and Edgar G Hertwich. Environmental Research Letters, Volume 12, Number 5
