Vektbesparelsene som lettmetallet aluminium gir, vil hjelpe verden å nå 2050-målet om null nettoutslipp av klimagasser – og etterspørselen øker. Men utslippene fra produksjonen må krympes drastisk. Her er syv veier mot grønnere produksjon av det viktige materialet.
Framtidas lasteskip kan med relativt enkle grep bli helgrønne. Løsningen ligger i kjemikaliet ammoniakk, en solid dose tungregning og en motormodifikasjon eller to.
Hvorfor smelte når man kan presse? En ny metode for gjenbruk av metallspon halverer kostnadene og reduserer energiforbruket med 90 prosent.
Plankton er livsviktig for livet på jorda. Så hva skjer framover når klimaet endrer seg og havet blir varmere? For å kunne telle og overvåke de små dyra får forskere nå hjelp av en smart robot.
Nylig kom rapporten fra det internasjonale energibyrået IEA. Den vekker stor oppmerksomhet og kan få store konsekvenser for norsk næringsliv. Her er noen råd til hvordan vi kan sørge for at Norge tar de riktige valgene for fremtidige statsbudsjett og klima.
Visste du at Norge har over 20 TWh overskuddsvarme, også kjent som spillvarme, fra norsk industri? Det tilsvarer omtrent 10 prosent av hele energiforbruket i Norge. Men energien kan brukes til mye smart.
Hva gjør tusen nye elsparkesykler med trafikken, gatebildet og klimaet? Og hvor mange ulykker vil de føre til?
Sola skinner like mye på havet som på landjorda. Her fins store arealer, og havet bidrar til viktig nedkjøling for teknologien. De første flytende solkraftverkene ser snart dagens lys utaskjærs.
Verden snuser på muligheten for å gjøre skipsfarten utslippsfri ved hjelp av gjødselråstoffet ammoniakk. Den nye teknologien skal nå testes ut. Lykkes forskerne, vil bonusen bli økt lønnsomhet og mer plass på båten.
Mellom åkeren og ditt spisebord ligger i dag en verdi tilsvarende det dobbelte av hva det koster å produsere maten. Kan den verdien kanaliseres inn i lokal by‐ og stedsutvikling?
Å fjerne CO2 fra avgasser i industrien er energikrevende. Men SINTEF-forskere har redusert behovet for energi med å bruke teknologi fra varme- og vakuumpumper. Dette har gjort løsningen billigere enn alle andre eksisterende metoder for CO2-fangst.
Hvor vil regnet som havner på ei tomt ta veien? Og hva er best å gjøre for at det ikke skal flomme over? En ny metode for håndtering av overvann gjør det lettere å planlegge for varmere og våtere vær – tidlig i byggefasen.
Metallproduksjon gir store utslipp av klimagasser. Men malmen som brukes i produksjonen kan gjøre en stor forskjell.
Glem smått og lett. Batterier er på sitt aller mest effektive når de kan bli store som en container – og stå i ro. Nå bygger forskere batterier så store som hus, med helt nye materialer. Det vil gjøre utnyttelsen av fornybar kraft enklere og bedre.
Norge står ved et vendepunkt i den økonomiske historien. Oljen har vært avgjørende for at Norge har blitt et av verdens rikeste land. Nå kan den tiden snart være over.
Da koronaen kom aksepterte de aller fleste strenge restriksjoner. Nærmest ved et uhell gikk også klimautslippene ned. Det er tvilsomt om like mange ville akseptert de samme restriksjonene hvis målet var kutt i klimautslipp. Det henger blant annet sammen med hvordan hjernen vår er laget.
Utslippene fra nær en halv million norske hytter er store. En stor del av utslippene kommer fra å holde hytta varm når man ikke er der. Hyttene legger også beslag på mer natur enn nordmenn flest liker å tenke på.
Om oppvarmingen av kloden skjer for raskt, greier ikke alle arter å tilpasse seg i tide.
NTNU og SINTEF blir partnere i forskningssenteret NorthWind som skal utvikle konkurransedyktige havvindparker innen ti år.
EU gir 21 millioner kroner til forskning på hvordan dyr takler klimaendringer.
Verdens økende befolkning trenger mat. Sårbare arter må vike, ofte for kjøttproduksjon.
Grønt hydrogen, produsert med elektrolyse og fornybare energikilder, spiller en avgjørende rolle i det grønne skiftet. Men vi klarer foreløpig ikke å produsere denne rene energibæreren billig nok i industriell skala. Nå er en europeisk forsknings-dugnad på trappene.
Produksjon av materialer står for en stor andel av klimagassene. Om vi skal nå klimamålene, må vi lære oss å bruke materialene bedre.
Regjeringens “ja” til CO2-håndtering bringer oss nærmere en fremtid der Norge kan kvitte seg med den ene byggesteinen i olje og gass – og leve av den andre: nullutslippsbrenslet hydrogen.
