Kvinne står på et område rammet av flom.
Hvor langt har norske kommuner kommet med klimatilpasninger? Forskere i SINTEF har utarbeidet et verktøy som kan hjelpe med både evaluering og tiltak. Foto: Shutterstock

Hvor godt tåler din kommune en uventet flom?

De som har ansvaret for å for å sikre arealer, bygg og infrastruktur, er kommunene våre. Men hvor godt er de forberedt?  

Det har SINTEF-forskere sett på. De har utviklet verktøy som gjøre det mulig for kommunene å måle hvordan de ligger an med å tilpasse seg klimaendringene.

– Det er viktig å ha et helhetsperspektiv når man skal forebygge klimaskader. Samtidig er det behov for å være konkret. De som har ansvaret for klimatilpasningen må kunne ta i bruk måling og evaluering av tiltakene i hverdagen sin, sier Edvard Sivertsen i SINTEF.

For å gjøre det mulig, har forskerne utviklet ulike indikatorer som kan hjelpe kommunene med å følge opp arbeidet med klimatilpasning og gi et objektivt mål på hvor klimatilpasset kommunen er.

Målgruppen for verktøyet er ikke bare kommunene, men også konsulenter, statsforvaltning og fylkeskommuner, for å nevne noen.

Måler klimatilpasningen i tre “steg”

Indikatorene er delt inn i tre kategorier:

  1. Prosessindikatorer. Disse måler oppfølging av kommunens arbeid med klimatilpasning. Et eksempel på en slik indikator er “Er det utarbeidet handlingsplaner for å nå målene med klimatilpasning?”
  2. Tiltaksindikatorer. Disse måler innsatsen og gjennomføringen av klimatilpasningstiltak, for eksempel ved å se på andel vedlikeholdsplaner for bygg hvor klimatilpasning er nevnt.
  3. Resultatindikatorer. De skal måle direkte eller indirekte resultater av klimatilpasningsarbeidet, for eksempel antall nye regresskrav mot kommunen i naturskadesaker.

– Det gir oss et nyttig rammeverk for å systematisere vårt arbeid med klimatilpasning og måle resultater av arbeidet, sier  Jøran Solli, som er rådgiver i kommunen.

Les mer om dette i artikkelen: Indikatorer for måling av klimatilpasning av arealer, bygninger og infrastruktur i kommuner

Fakta:

Målgruppe for verktøyet: Kommuner, fylkeskommuner, Statsforvalter og andre statlige organ, samt konsulenter.

Prosjektdeltakere: Trondheim, Stjørdal og Oppdal og Statsforvalteren i Trøndelag.

Finansiering: Miljødirektoratet og Nettverk Klimatilpasning Trøndelag, samt et spin-off prosjekt fra Klima 2050.