Hvor godt tåler din kommune en uventet flom?

Det har SINTEF-forskere sett på. De har utviklet verktøy som gjøre det mulig for kommunene å måle hvordan de ligger an med å tilpasse seg klimaendringene.

– Det er viktig å ha et helhetsperspektiv når man skal forebygge klimaskader. Samtidig er det behov for å være konkret. De som har ansvaret for klimatilpasningen må kunne ta i bruk måling og evaluering av tiltakene i hverdagen sin, sier Edvard Sivertsen i SINTEF.

For å gjøre det mulig, har forskerne utviklet ulike indikatorer som kan hjelpe kommunene med å følge opp arbeidet med klimatilpasning og gi et objektivt mål på hvor klimatilpasset kommunen er.

Målgruppen for verktøyet er ikke bare kommunene, men også konsulenter, statsforvaltning og fylkeskommuner, for å nevne noen.

• Les også: Kvikkleireskred i laben kan gjøre oss tryggere

Måler klimatilpasningen i tre “steg”

Indikatorene er delt inn i tre kategorier:

1. Prosessindikatorer. Disse måler oppfølging av kommunens arbeid med klimatilpasning. Et eksempel på en slik indikator er “Er det utarbeidet handlingsplaner for å nå målene med klimatilpasning?”
2. Tiltaksindikatorer. Disse måler innsatsen og gjennomføringen av klimatilpasningstiltak, for eksempel ved å se på andel vedlikeholdsplaner for bygg hvor klimatilpasning er nevnt.
3. Resultatindikatorer. De skal måle direkte eller indirekte resultater av klimatilpasningsarbeidet, for eksempel antall nye regresskrav mot kommunen i naturskadesaker.

– Det gir oss et nyttig rammeverk for å systematisere vårt arbeid med klimatilpasning og måle resultater av arbeidet, sier  Jøran Solli, som er rådgiver i kommunen.

Les mer om dette i artikkelen: Indikatorer for måling av klimatilpasning av arealer, bygninger og infrastruktur i kommuner