Gjorde 1130 tester på norske vinduer: Dette fant forskerne ut
Erfaringene fra en stor undersøkelse kan bidra til vinduer som tåler et tøffere klima med mer nedbør og blest. Det må vi nemlig regne med, bokstavelig talt.
I Norge er slagregn en stor utfordring for bygningene våre. Kombinasjonen vind og regn kan presse regn inn i åpninger og hulrom, og forårsake lekkasjer. Dette kan gå hardt utover materialene.
– Utfordringen forsterkes av klimaendringene, som forventes å forårsake mer nedbør og vind i Norge enn vi har nå. Økt fokus på klimatilpasning av bygninger er nødvendig for å møte utfordringene, sier forskningsleder Lars Gullbrekken i SINTEF.
– Vi trenger en ordning for kvalitetskontroll
SINTEF har i mange tiår testet vinduer som en del av den norske årlige produktkontrollen i den frivillige godkjenningsordningen for dører og vinduer; NDVK (Norsk dør- og vinduskontroll).
Luftgjennomtrengelighet og vanntetthet er testet i henhold til NS-EN 1026 og NS-EN 1027. Vinduene blir deretter klassifisert som beskrevet i NS-EN 12207 og NS-EN 12208. Fakta:
Nå har forskere fra SINTEF og NTNU oppsummert erfaringene fra to tiår med testing. Med andre ord: de har samlet resultatene fra 1130 tester av vinduers luftgjennomtrengelighet og regntetthet. Konklusjonen: Regn skaper de største problemene.
- Les også: Slik reduserer du flomskader
– Nedbør er den viktigste årsaken til byggskader i Norge, og montering av vinduer veggrammen har blitt pekt ut som et svakt punkt i flere studier. Men også selve vindusmonteringen kan være sårbar for defekter og lekkasjer. Det er derfor behov for en kvalitetskontrollordning for produktene, sier Gullbrekken.
Forskningsleder Lars Gullbrekken foran i testkammeret hos SINTEF og NTNU i Trondheim. Her kan forskerne utsette vinduene for både storm og blest i kontrollerte former. Foto: Kathrine Nitter/SINTEF
Forskerne gjorde 1130 tester
Dataene fra 1130 tester av ulike vinduer viser at hjørnene på vinduene er et sårbart punkt, og dermed den største utfordringen for produksjon av regntette vinduer: Defekter i skjøter på karmer og rammer er den vanligste lekkasjeveien, etterfulgt av vann som trenger inn mellom karm og ramme.
Mottiltaket viser seg å være en liten gummilist, såkalt slepelist, som monteres langs åpningskantene til karmer og vindusrammer. Å redusere klaringen mellom karm og ramme ser imidlertid ikke ut til å forbedre regntettheten, ifølge forskeren.
Den generelle trenden er at luft- og regntettheten til vinduene har forbedret seg over tid. Enkelte typer vinduer tåler regn og vind bedre enn andre; dreie-vippevinduer er best i klassen, mens topphengte vinduer er de dårligste. Svært regntette vinduer har også lavere luftgjennomgang og tåler dermed hardt vær godt. Mens større og sammensatte vindusfelt mislyktes oftere i regntestene til forskerne.
Fikk studenthjelp til å samle dataene
Til å oppsummere flere tiårs arbeid, har forskerne fått hjelp av tidligere masterstudent Therese Gransjøen, som har hatt sommerjobb i prosjektet.
– Therese gjorde et veldig fint arbeid med å analysere og strukturere disse dataene. Vi har fått sammenstilt kunnskap som vi har samlet over lang tid, og lært noe av det, sier professor Tore Kvande ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU.
Nå er det opp til næringen å følge opp.
– Erfaringene fra undersøkelsen kan være retningsgivende for fremtidig utvikling av værbestandige vinduer, sier Gullbrekken.
Forskningen er finansiert av Forskningsrådet, som en del av forskningsprosjektene «Verktøykasse for klimatilpasning av boliger» og SFI Klima 2050.
Referanse:
Rain resistance of windows – Lessons learned from two decades of laboratory testing
