Å bo nær en isbre, er som å ha en nyttig, men lunefull nabo.
Når klimaet blir varmere, øker faren for at naboen slår seg vrang.
En gruppe forskere vil hjelpe samfunn som lever med breer som smelter.
Foto: Yongmei Gong
Nabovarsel fra breene
Nabovarsel fra breene
Av Sølvi Waterloo Normannsen – Publisert 13.10.2023
Verdens fjellkjeder beskrives gjerne som klodens vanntårn.
Breene er enorme lagre av ferskvann i form av tettpakket snø og is.
De er kilder til liv for lokalsamfunn, vannkraft, jordbruk og turisme.
Nå smelter breene.
Isen krymper.
Vannet flommer.
Video: Yongmei Gong
Samspill mellom klima, breer og samfunn
Bredemte sjøer er innsjøer som demmes opp av breis, og fylles opp av smeltevann og nedbør. De dannes ofte i sidedalene til en isbre, mellom isen og fjellet.
Vannstanden kan variere raskt og mye. Av og til kan en bresjø tømmes helt på få timer. Dersom bresjøene er store, kan uttømmingene gi katastrofale flommer fra isbreen.
Slike flommer kalles jøkullaup.
– Jøkullaup kan true og rasere lokalsamfunn som ligger nedstrøms. I Norge er ikke faren så stor som i andre deler av verden, men ødeleggende breflommer har også skjedd her.
Det sier Yongmei Gong, forsker ved Institutt for geografi på NTNU. Hun er glasiolog, og leder GOTHECA-NOCK.
Dette er et prosjekt som overvåker tre bresystemer i Norge og ett i Karakorum-regionen mellom Kina, India og Pakistan.
Målet er å forstå samspillet mellom klimasystemet og endringene i de bredemte sjøene, og hvordan dette påvirker lokalsamfunn og infrastruktur.
DETTE ER GOTHECA-NOCK (2022-2025):
Glacier impacts On The Hydrological systems in Europe and Central Asia - A pilot study of drivers and societal impacts of freshwater discharge from glacial systems in Norway and the Chinese Karakoram.
Prosjektet har en helhetlig og tverrfaglig tilnærming til samspillet mellom klima, breer, vannkretsløp og lokalsamfunn.
Målet er bedre risikovurderinger, og råd for tilpasning til klimaendringer i isbre-områder.
Arbeidet omfatter modellering av isdynamikk og subglasial (under breen) hydrologi, overvåkning av bredemte innsjøer, hydrologi i nedbørfeltene og meteorologiske målinger.
Samfunnsgeografi og -planlegging, bruk av naturressurser, natur- og geofarer inngår også.
Det er også et mål å utvikle felles metoder og systemer som kan tas i bruk i stor skala -både i Norge, i Europa og i Sentral-Asia.
Finansiert av Forskningsrådets program for unge forskertalenter.
I alt deltar 6 forskere ved NTNU Institutt for geografi og 2 forskere fra Det kinesiske vitenskapsakademiet.
Samarbeidspartnerne Norges Vassdrags- og Energivesen, Høgskulen på Vestlandet og GRID Arendal har med én forsker hver.
Én grunn til at faren for voldsom flom ikke er så stor i Norge, er at flomvann renner inn i vannmagasiner og brukes til produksjon av vannkraft.
Noen steder er det bygget tunneler gjennom fjellet som tapper, eller leder vannet vekk.
De største bekymringene her i landet er knyttet til om klimaendringene kan true kraftproduksjonen.
Enten ved skadeflommer som kan ødelegge kraftverk og infrastruktur, eller ved at varme og tørre somre gir for lite vann til å møte etterspørselen etter strøm.
Foto: Shutterstock
Smelting påvirker livsgrunnlag
Endringene stresser økonomi og økosystemer.
Nye smeltemønstre påvirker både tilgangen og kvaliteten på ferskvann. Lokalt reiseliv kan også rammes. Endret avrenning påvirker sesongjordbruk og livsgrunnlag.
Når breene minker, blir de vanskeligere å nå, de kan synke sammen, og blir farligere å bevege seg på.
Forskerne overvåker bresystemene og samler inn data for å kunne lage modeller som kan beskrive og forutsi breenes og bresjøenes oppførsel.
Gotheca-Nock kobler sammen naturvitenskap og samfunnsvitenskap.
Forskerne er opptatt av hvordan lokal befolkning ser på det som skjer.
Lokalsamfunn skal rustes til å vurdere og håndtere risiko.
Myndigheter skal hjelpes til best mulige beslutninger.
Alle skal tilpasse seg, tåle, og takle det som kommer.
Foto: Pascal Egli
Felles for alle bresystemene forskerne studerer, er at de har demmet opp bresjøer.
Samtlige har skapt ødeleggende flommer før og står i fare for å gjøre det igjen.
Foto: Ursula Enzenhofer
Jøkullaup og skadeflom
Et jøkullaup er en plutselig frigjøring av store mengder vann fra en isbre.
Vannet kan komme fra en bredemt sjø, en morenedemt sjø, eller vann som var lagret under eller på breen.
I Norge kommer de fleste jøkullaupene fra bredemte sjøer.
Når vann først begynner å renne under breen, vil smelting og erosjon utvide kanalen slik at vannføringen ut av innsjøen øker raskt.
Innsjøen kan tømmes helt eller delvis i løpet av kort tid slik at flommen kan bli voldsom.
Slike flommer har ført til store skader.
Dette er Rembesdalskåka, en brearm fra den mektige Hardangerjøkulen.
Breen har demmet opp innsjøen Demmevatnet.
Her skjedde Norgeshistoriens mest ødeleggende jøkullaup for 86 år siden.
Den naturlige demningen sviktet.
Enorme vannmasser brøt ut, fosset ned Simadalen og raserte alt på sin vei.
Foto: Yongmei Gong
Da vannet løftet breen
Ingen varslet om katastrofen som lurte oppe i fjellet over Simadalen den 10 august 1937.
Ingen så kreftene som var i sving under det bredekte landskapet.
Sola varmet. Isen smeltet. Vatnet steg. Grov seg fram. Lagde en kanal, og løftet breen opp. Langsomt, men med voldsom kraft. Millimeter for millimeter.
Helt til den naturlige demningen brast, og vannet fosset ut.
NRK har beskrevet hvordan elva, som normalt var 30 meter bred, vokste til 300 meters bredde på få timer. Flere steder steg vannet med 20 meter. Flommen skylte vekk broer og veger. Raserte landskapet. Alle de 20 gårdsbrukene i bygda ble rammet. Utrolig nok gikk ingen liv tapt.
Jøkullaup har skjedd mange ganger her, opp gjennom historien. Etter en storflom i 1893 ble det bygget tappingstunneler gjennom fjellet. De skulle hindre at vannet steg så høyt at det løftet breen opp på nytt. Det gikk bra, frem til katastrofen i 1937.
Siden har ikke Rembesdalskåka og Demmevatnet skapt problemer for noen. Nedstrøms har Statkraft bygget Sima Kraftverk. I effekt er dette Norges nest største kraftverk.
Innsjøen tømmer seg hvert år. Vannstanden kan variere raskt og mye. Av og til kan det skje en brå, total uttømming på få timer.
Tunneler, magasiner og kraftstasjon har holdt vannmassene i sjakk og sikret mot flomskader.
Men noe har begynt å skje igjen under isen oppe i fjellet.
Sent i august 2014 kom det et nytt jøkullaup fra Demmevatnet, som følge av at breen hadde minket.
Omtrent over natten forsvant to milliarder liter vann gjennom isen.
Innsjøen lå fullstendig tom.
Vannet hadde samlet seg opp i Rembedalsvatnet lenger ned i dalen.
I 2015 begynte et samarbeid mellom Norges Vassdrags og Energivesen (NVE) og forskere fra Institutt for geografi på NTNU.
Forskerne følger bresystemet tett, de samler inn data og utvikler datamodeller som kan vise og forklare hva som foregår.
Siden 2016 har Jøkullaup skjedd hvert år her.
Foto: Yongmei Gong
I slutten av april tok glasiologene fra NTNU seg igjen fram til Rembesdalskåka.
Dette var første tur i årets feltsesong.
På gjøre-lista stod datafangst: Montering av webkamera, værstasjon, måling av snødybde, snøprofiler og diverse annet for å få best mulig overvåkning av bresjøen.
Feltarbeid på bre er lange transportetapper med tunge pulker.
Vilt og vekslende vær.
Hardt arbeid i krevende terreng.
Men glasiologene Ursula Enzenhofer, Ronja Lappe, Sangita Tomar, Pascal Egli, Yongmei Gong og de andre fikk lønn for strevet.
Foto: Yongmei Gong
Tidlig uttømming
Vanligvis begynner Demmevatnet å tømme seg sent på sommeren. Men i år skjedde det noe spesielt.
Få dager etter at kameraet kom på plass og forskerne hadde dratt, startet en rekordtidlig bresmelting.
Vannet i innsjøen begynte å stige. Så tømte det seg brått.
Yongmei Gong forteller at hun satt på en kafé med en kaffekopp i den ene hånda, og mobiltelefonen i den andre. Hun sjekket innom webkameraet. Og satte nesten kaffen i halsen.
I løpet av noen timer på natten mellom 21 og 22 juni 2023 hadde Demmevatnet tørket helt ut.
Dette var første gang på 7 år at det skjedde så tidlig på året.
– Vi var utrolig heldige som fikk fanget alt på kamera, sier Gong.
Dette er Demmevasshytta, en av de eldste hyttene til Den Norske Turistforening.
Vegg-i-vegg ligger et enkelt, men unikt laboratorium.
Herfra kan forskerne overvåke bevegelsene i Rembesdalskåka.
Fra 1997 til 2020 trakk breen seg 380 meter tilbake, i følge NVE.
For 100 år siden lå brearmen rett utenfor trappa på hytta.
Foto: Yongmei Gong
Mer uforutsigbart
GOTHECA-NOCK løper ut 2025. Neste år skal NTNU-forskerne gjøre feltarbeid i fjellkjeden Karakoram mellom Kina, India og Pakistan.
I denne tørre fjellregionen er breene først og fremst ferskvannskilder. Her har det skjedd Jøkullaup flere ganger de siste årene. Hele landsbyer er blitt utslettet eller totalt isolert av plutselige breflommer.
– Med mer ekstremvær på vei, så vet du aldri hvor store flommer som kan komme, sier Yongmei Gong.
Farligere eller mindre farlig?
– Når breene krymper, blir bresjøene større. Det store spørsmålet er om de blir farligere eller mindre farlige.
Glasiologen kombinerer modeller for isdynamikk og subglasial bre-hydrologi, med data om nedbør, vind, temperatur fra globale klimamodeller.
Dermed kan hun beregne hvordan breens geometri og form endres som følge av klimaendringer, og hvordan jøkullaup utvikler seg fra undersiden av isbreen.
Modellene fremskriver hva som venter oss av flommer, alt etter som vi gjør mye, lite, eller ingen ting for å stoppe CO2-utslippene.
Hva tenker folk i bygdene om at breene blir borte?
Hvordan tilpasser de seg?
Og hva med turistene som kommer for å se og vandre på den blå isen?
– Mange utlendinger kommer til Norge nå for å oppleve breene før de forsvinner. Det pågår en form for i-siste-liten-turisme. Det er interessant, mener Yongmei Gong.
– Mange unge sier faktisk til oss at fjellene er viktigere. Om breene blir borte, vil fjellene bestå.
– Av og til undrer jeg, er det slik at utlendinger romantiserer breene mer enn nordmenn gjør?
– Folk i Alpene takler dette helt forskjellig. Der prøver de å redde breene, dekker dem med tepper og holder begravelser for død is. Jeg vet ikke om de jeg har snakket med er unike optimister, men enkelte sier bare vi skal glede oss over breene så lenge det varer.
Og når de ikke er der mer, skal de fortsette å gå i fjellene.
Det finnes drøyt 2 500 isbreer på fastlandet i Norge.
På Svalbard er det rundt 2 100.
Selv om det både er færre breer der, og få lokalsamfunn tett på breene, har det meste av forskningen foregått på Svalbard.
– Derfor vender vi oss mot breene i fastlands-Norge. Vi vil bidra med mer praktisk kunnskap, som kan hjelpe folk og samfunn til å tilpasse seg klimaendringene, sier glasiolog Yongmei Gong.
Foto: Ursula Enzenhofer
Forskeren sier hun har inntrykk av at folk blir nedtrykt av alle advarslene fra forskere.
– Frykten for at alt smelter ned og forsvinner, kan ta fremtidshåpet fra folk.
– Noen blir deprimert, noen tror ikke på oss, mens andre blir klimafornektere eller bare deprimerte.
– Som forskere har vi et stort ansvar. Jeg ønsker ikke bare å trykke på klima-alarmknappen.
– Jeg har lyst til å formidle at vi samler inn kunnskap som gjør at vi kan tilpasse oss og fortsette livene våre selv om breene blir borte.
Foto: Ronja Lappe
RELATERTE ARTIKLER
FLERE NYHETER FRA GEMINI.NO
LASTER INNHOLD
