Urettferdig fordeling av godene er best for klimaet
For klimaet er det bedre om bare noen få mennesker har mye makt og penger. Så skal vi andre holdes nede for klimaets skyld?

For klimaet er det bedre om bare noen få mennesker har mye makt og penger. Så skal vi andre holdes nede for klimaets skyld?
Verdensberømte skatter av hvalrosstenner kommer til Norge, blant dem sjakkbrikker fra øya Lewis i Skottland. Ble de laget her til lands? Og hvorfor forsvant hvalrosshandelen?
Nye forskningsfunn kan spare bedrifter for både tid og penger.
Slik lagring blir avgjørende om vi skal stagge klimaendringene, som allerede koster oss enorme pengesummer og skaper lidelser for mennesker og dyr.
Giftstoffene PFAS er menneskeskapte, og kalles ofte «evighetskjemikalier». Det finnes tusenvis av ulike varianter. Nå finner forskere mer av dem enn før.
Visste du at CO₂ er en gass som oppfører seg spesielt? Det er en utfordring for rørene når klimagassen skal transporteres.
Å bygge vindturbiner til havs er både dyrt og vanskelig. Men noen er på saken for å gjøre havvind mer lønnsomt og sikkert.
Tenk deg at ledningen til huset ditt ikke bare skal tåle høy strømføring, vær og vind, men også saltvann, havstrømninger, temperaturendringer og store bevegelser. Dette er den store utfordringen når store, elektriske konstruksjoner til havs skal kobles sammen med strømnettet.
De rekker ikke årets VM i Trondheim, men NTNU-forskere mener verdens raskeste og mest fleksible langrennski er klare til start under verdensmesterskapet i Falun 2027.
Torsdag besluttet Stortinget å åpne for utbygging i vernede vassdrag. Fallgruve nummer én er å vurdere de vernede vassdragene hver for seg – da kan mye verneverdig natur gå tapt.
Målet er at vi skal slippe både ladeangst og miljøbekymringer. Nå har forskere laget «oppskriften» for hvordan det gjøres.
Transport av tettpakkede gasser og flytende væsker blir bare mer aktuelt når vi skal begynne med karbonfangst. Ny forskning gjør at vi forstår mer om hvordan vi kan gjøre dette best mulig.
Vi må tenke mer på samspillet mellom arkitektur, pedagogikk og ulike former for læringsarbeid når vi planlegger nye skoler, konkluderer forskere.
Forsøk viser at det er mulig å kutte så mye som 33 prosent av energiforbruket ved hjelp av smart varmestyring. Systemet baserer seg blant annet på data om fremtidige strømpriser og vær.
Forskerne beregnet hvor mye energi som kreves for å produsere maten vi spiser, og hvor mye energi vi får tilbake i form av kalorier. Dette gir et bilde av hvor effektiv, eller ikke, verdens matproduksjon er.
Langt nede under jordoverflaten finnes det en energikilde med et stort og evig potensial: Jordvarme. Men de kreftene som finnes i det brennhete og ugjestmilde dypet må temmes. Nå vet forskere hva som må til.
Om bare elkjøretøy var lettere, ville de vært mer energieffektive også. Det vil selvsagt forskere få til. Med aluminium.
Forskere fant store ulikheter i brannsikkerheten da de undersøkte batterirom. I verste fall kan slike rom være en brannfelle. Nå etterlyser SINTEF nasjonale retningslinjer.
Metoden har hjulpet flyprodusenter, romfart og helseindustri. Nå peker 3D-printing seg ut som et lovende fremtidig verktøy også for aktører som forvandler vann og strøm til hydrogen.
Et veldig ineffektivt forhandlingssystem – det er hovedinntrykket etter klimatoppmøtet i Baku. Gjenreising av tilliten til dette systemet må bli jobb nummer en for den neste konferansen.
Den norskutviklede kula finner mer plass i kraftlinja. Det gjør også at nettselskapene kan slippe å bygge nye, dyre og omstridte kraftlinjer.
En boks på størrelse med et kjøleskap som forsyner huset – og gjerne ti nabohus – med strøm. Det er drømmen til Ole Martin Løvvik i SINTEF.
Norske forskere skal samarbeide med ukrainske aktører. Målet er å bruke avfall fra ødelagte bygninger til gjenoppbyggingen av landet.
For å nå klimamålene trenger vi å bygge mer strømnett, men vi er også nødt til å utnytte det strømnettet vi allerede har i dag på en bedre måte.