Viktig sjanse til å spare strøm glipper når bygg renoveres
Mange rehabiliterer eldre bygninger uten å gi konstruksjonen bedre vinterklær. Det truer Norges mål for energieffektivisering.
Mange rehabiliterer eldre bygninger uten å gi konstruksjonen bedre vinterklær. Det truer Norges mål for energieffektivisering.
Den nye generasjonen eldre etterlater seg et kraftig klimaavtrykk. I 2005 sto aldersgruppen over 60 år for 25 prosent av klimagassutslippene. I 2015 var andelen nær 33 prosent, viser forskning.
Mangel på fosfor har gjort at gjødselprisen har skutt i været. Men på Hamar har de slått to fluer i en smekk og lager fosfor som en del av miljøvennlig rensing av avløpsvannet i regionen.
En kartlegging gjort av SINTEF viser at klimatilpasning får stor plass i overordnede kommuneplaner. Men detaljreguleringsplanene henger etter. Det kan føre til at viktige tiltak ikke gjennomføres.
Når det gamle flytårnet på Fornebu skal bygges om, er det mest mulig gjenbruk som gjelder. Med forskere tett på prosessen er målet å utforme råd og beskrivelser som gjør gjenbruk av byggematerialer enklere.
Professor mener at ni av ti måltider vil se annerledes ut i 2050 enn i dag. Det er allerede industriprosesser i gang med å dyrke kjøtt.
I Nepal har bare 70 prosent av innbyggerne tilgang til offentlig strømnett. Med hjelp fra norske forskere skal flere få sikker tilgang til strøm, samtidig som naturen ivaretas.
For å lykkes med klimaomstilling trenger vi en helhetlig politikk som utnytter potensialet i utsatte olje- og gass-regioner.
Om åtte år skal Norge ha kutta mer enn halvparten av klimagassutslippene sine. Professor mener det blir feil når politikere sier at man kan utvikle olje- og gassnæringen samtidig som man får til et grønt skifte.
«Chemical Looping Combustion» (CLC) er en teknologi som brukes til CO₂-fangst. Nå skal verdens største demoanlegg for teknologien bygges i Kina – med norske forskere på laget.
Ett av de mest effektive tiltakene for å bedre inneklimaet i gamle skoler er nesten helt gratis, viser forskning.
Byggebransjen står for 40 prosent av klimagassutslippene. De bruker 40 prosent av ressursene og nesten 40 prosent av energien i verden.
Jakt eller annen regulering kan gjøre en dyrebestand mer levedyktig. Om det gjøres riktig.
En ny miks av teknologiske sanseteknikker utvikles nå for å sikre at nedstengte olje- og gassbrønner ikke blir lekkasjekilder når CO2 skal lagres på sokkelen.
Kulturarven på Svalbard er helt spesiell. Den gjenspeiler menneskers liv og aktivitet i et hardt og skjørt miljø. Nå jobber forskere med å bevare den for ettertida.
De lar båt og bane erstatte lastebiler. Nå vil de også levere utslippsfri energi til lands og til vanns. Havnene kan bli gull verdt for Norges grønne skifte.
Fargestoffer er ofte giftige. Med nanoteknologi og naturens egen metode kan forskere finne effektive måter å lage ugiftige, resirkulerbare og bærekraftige farger på isteden.
Plast kan ha tilsetningsstoffer som påvirker utvikling av overvekt og fedme. Disse stoffene kan vi få i oss, for eksempel gjennom emballasje.
Klimaet fortjener flere konstruksjoner i aluminium. Men da må innkjøperne se forbi anskaffelseskostnader og bry seg om de samlede livsløpskostnadene i stedet.
Marihøner er vel blant de mest populære insektene vi har. Visste du at vi har noen og 50 forskjellige arter, pluss noen uvelkomne gjester?
Lokale krefter, med hjelp fra blant andre SINTEF og NINA, har fullført første fase av restaureringen av Blokkenvassdraget i Vesterålen. Dette inkluderer byggingen av Europas første fisketrapp skåret rett inn i fjellet.
Førsteamanuensis Jason Hearst ved NTNU er tildelt ERC Starting Grant fra Det europeiske forskningsrådet ERC. Han skal undersøke hvordan turbulens virker inn på hvordan havet tar opp CO2.
Når temperaturen stiger, påvirker det plantene som landbruket og vi er avhengige av. Nå vet vi mer om hvordan planter motstår tørke.
Norsk industri er i endring mot en grønnere framtid. Men hva betyr det egentlig, for industrien og for forbrukerne?