Sånn får vi bedre oversikt over livet på jorda
Rundt 47.000 ulike arter er identifisert i Norge. Men antakelig finnes mange flere. Et nytt verktøy kan hjelpe oss med å få bedre oversikt.
Energi og miljø
LASTER INNHOLD
Det Nye Atlantis – stadig mer av verden havner under vann
Det meste av planeten vår står under vann – og stadig mer vil gjøre det i årene fremover. Hva vet vi egentlig om verden under vann?
Havvind smelter ikke sammen med kraftsystemet av seg selv
Vi har lang vei å gå før store mengder havvind kan sluses effektivt inn i energisystemet. Mye ny teknologi og ny kunnskap må på plass først.
Pris til to tydelige stemmer i samfunnsdebatten
Kam Sripada er tildelt NTNUs pris for forskningsformidling, og professor Edgar Hertwich er tildelt NTNUs pris i kategorien forskning og kunstnerisk virksomhet.
Enzymer fra bakterier og sopp bryter ned plast
Plast er nyttig, men er også et miljøproblem. Forskere bruker nå enzymer fra bakterier og sopp for å bryte ned plast.
– Data blir like viktig som strøm fra sol og vind
På norgesbesøk tidligere i år etterlyste Bill Gates nyskaping som gjør det billigere å redde klimaet. Ett av stedene å starte er å fremskaffe flere eksperter på databehandling.
Med disse grepene blir det lettere å innlemme solkraft i energisystemet
Vi trenger kraften solceller produserer for å nå klimamålene, men solkraften må inkluderes på en smart og rettferdig måte. Da må vi ha vi gode reguleringer.
Isen i Antarktis har smeltet før
Isen i Dronning Maud Land øst i Antarktis er ikke stabil. Store mengder is har smeltet tidligere, sist for 5000 år siden.
Hvor mye plast bruker vi, egentlig?
Det er det ingen som vet per i dag. Derfor jobber et forskerteam med å få en grundig oversikt over plastforbruket vårt. Resultatet blir en åpen database der du kan finne informasjon om all plast i Norge.
CO2-fangst direkte fra luft er mulig, men hvordan kommer vi dit?
CO2-fangst direkte fra lufta (DAC) gir nye muligheter for å komme nærmere målet. Men, det er fortsatt et stykke igjen før DAC kan realiseres fullt ut som klimatiltak.
Kunstig intelligens kan sikre kraftforsyninga
Å styre vasskraftproduksjonen er svært komplisert. Kunstig intelligens kan bidra til at vi ikkje slepp opp for kraft.
Snart ruller 150 hydrogendrevne lastebiler på Europas veier
Det er lastebil- og drivstoffprodusentene selv som nå har gått sammen med forskere for å gjøre Europas tungtransport mer klimavennlig. Det hele skjer med norske SINTEF “bak rattet”.
Fanger CO2 med sol og speil
Forskere skal bruke speil til å fange konsentrert sol. Solanlegget vil også skille seg ut fordi det kommer til å produsere både strøm og varme – som skal brukes til CO2-fangst.
Syretesten for en by er at barnefamilier trives
«Hyblifisering» og ustabile nabolag er en av hovedgrunnene til at barnefamilier flytter fra sentrale byområder. Forskere har sett på hva som kan få dem til å bli.
Må vi tåle å tape natur for å vinne klimaet?
Magnetene i vindmøller kommer fra Kina. Materialene i el-bil batterier kommer i hovedsak fra Kongo. I dag fraktes viktige mineraler og metaller til Europa fra ustabile land langt unna. Kan vi sikre tilgangen på hjemmebane? Her er forskernes tre strategier for å løse problemet.
Elgen bidrar til å endre klima og artsmangfold
Klimaforskere har lenge visst at store dyr som elgen kan spille en rolle i klimaendringene. Spørsmålet er bare i hvilken grad. Ny forskning viser at de kan bety mye.
Hydrogen fra A til Å
Hydrogen finnes i store mengder på jorda, ikke minst i havet. Hydrogen blir løftet fram som en viktig løsning i overgangen til klimavennlig energi. Men hydrogensatsing i Norge skaper også heftig debatt. Hva er greia med hydrogen?
Hva er egentlig EU-taksonomien?
Du har kanskje hørt om den, og lurt på hva EU-taksonomien er og betyr? SINTEF-forsker Mathias Irgens forklarer.
Hvor lenge holder du deg varm når strømmen går?
Mange norske boliger varmes opp kun ved hjelp av strøm. Ved langvarig strømbrudd vil energieffektive hus holde varmen vesentlig lengre enn hus bygget etter minstekravene, skriver forskerne bak denne bloggen.
Ny studie: – Kjernekraft ødelegger klart minst natur
En omfattende analyse av 870 kraftverk verden over viser at kjernekraft er en soleklar vinner i å beskytte økosystemer. Bioenergi er en sikker taper.
Slik klarte forskere å halvere klimaavtrykket til en seng
Forskere regnet på det totale fotavtrykket til en seng. Så fant de ut at det var mulig å halvere det.
Byggenæringen strømmer til dette huset for å lære
ZEB-laboratoriet har vært i bruk som kontorlokaler og laboratorium for bærekraftige bygg i snaue to år. Det skulle bli verdens mest ambisiøse klimabygg. Så langt er det en suksess.
Kunstig lava til forsegling av olje- og gassbrønner har bestått sin lab-eksamen
Norsk selskap plugger nå forlatte petroleumsbrønner ved hjelp av kunstig lava – så langt med hell. Ferske lab-resultat tilsier at forsegling av CO2-lagre kan bli neste bruksområde.
Bør Norge slutte å handle strøm med utlandet?
Har strømeksporten virkelig skylda for høye strømpriser? Sannheten er nok mer komplisert enn det.