Flere byer har ordninger for sykkeldeling. Målet er å få folk til å reise mer miljøvennlig. Men syklene må være tilgjengelig hvor og når folk vil ha dem. En ny tilnærming kan sikre at syklene er der de trengs når de trengs.
Når sola skinner og vinden blåser har det til nå vært vanskelig å lagre energien. Men i et laboratorium i Trondheim har forskerne fått det til – helt uten avansert batteriteknologi.
Dette er grepene som må gjøres om Norge skal beholde forspranget i utviklingen av flytende havvind, ifølge NTNU-professor.
Kvikksølv i overflaten i arktiske strøk synker om vinteren. Straks kvikksølvet når havbunnen, kan det bli påvirket av bakterier som gjør om kvikksølvet til en giftig form.
Beiskambrosia kan forlenge pollensesongen til november om den sprer seg til Norge. Foreløpig har den stanset i Danmark.
Forskere er uenige om strømstøtteordningen vil redde arbeidsplasser eller først og fremst berike bedriftseiere.
Nordmenn er ikke nødvendigvis egoister selv om vi vil ha billig strøm igjen. Vi trenger heller ikke synes det er OK at noen bruker situasjonen til å berike seg på bekostning av andre, mener etikkforsker.
Med flo og fjære som kraft, ønsker musikkprofessor Øyvind Brandtsegg å inspirere landets politikere til å lage kortreist energi – og gi like mye tilbake til naturen som man henter ut.
I sommervarmen må overskuddsvarme fra avfallsforbrenning dumpes. Pionerprosjekt viser at energien i stedet kan lagres til kalde dager og krympe hele bydelers strømforbruk på lønnsomt vis.
Industriselskapet Removr har i samarbeid med SINTEF mål om å bli verdensledende innenfor direkte CO2-fangst fra luft.
I dag er brosme sett på som bifangst av lav verdi. Men vårt testpanel hadde en annen mening.
Hvordan sikrer vi trygg fangst og lagring av CO2? Hvem bestemmer over norsk natur? Og hvor sårbart er egentlig vårt energisystem? Dette er noen av temaene som belyses av forskere.
Uunngåelige lekkasjer av miljøskadelige smøremidler fra skip gir årlig et utslipp som tilsvarer Norges areal. Nå er norske teknologer med på å utvikle veier ut av uføret.
Et norsk forskerteam har klart å framstille hydrogen på en langt mer effektiv måte enn det som gjøres i dag. Teknologien var klar allerede i 2017. Nå har de også bevist at prosessen kan skaleres opp til industriell skala.
På kryss og tvers i jordas hav ligger rundt 1,2 millioner kilometer med fiberoptiske telekommunikasjonskabler. Nok til å gå rundt planeten 30 ganger. Disse kan også brukes til å spionere på hvaler.
Kunstgress er vanskelig å gjenvinne, og det finnes ingen åpenbare returløsninger på markedet. Men nå skal forskere lete etter en løsning.
Et plusshus skal produsere mer energi enn det forbruker. Men hva betyr nå egentlig det?
Forskerne fikk en vill idé: Hva om vi mater børstemark med lokal, dyrket tare? Resultatet viste seg å ende som et “gullkantet” produkt: Et lokalprodusert og bærekraftig laksefôr med høy kvalitet.
Ambisiøs energioppgradering kan gi my større klimagevinst enn å rive og bygge nytt, viser studie.
Snart får kommunane betre hjelp til å forstå kva ein flaum eller eit skred faktisk vil kosta. Ein ny modell reknar ut samla kostnadar ved klimahendingar. Med data frå forsikringsselskapa kan modellen bli endå betre.
Dyrenes evne til å tilpasse seg er nøkkelen til å overleve. Men denne evnen kan ha en pris, viser forsøk med sebrafisk i laboratoriet.
Men nå er koden knekt. Lærdommen for annen industri er at spesialister på design, materialer og produksjon må samarbeide for at brukte materialer skal bli gjenfødt i høykvalitetsprodukter.
Vis oss varmepumpa di, så skal vi si om du bruker den rett. Forskernes råd kan spare deg for både energi og penger.
Forslaget om å lage en “jernsti” i fjellet Andersnatten i Viken har satt sinnene i kok hos mange. La oss håpe engasjementet smitter over på folks tanker om alt fra hyttefelt til motorveier. For nå har vi snakket om å bevare natur og miljø i 50 år.
