Skal vise at også bulkskip kan bli grønne
Forskere fra 16 land går sammen om å gjøre et bulkskip klimanøytralt ved hjelp av en ny type drivlinje.

Forskere fra 16 land går sammen om å gjøre et bulkskip klimanøytralt ved hjelp av en ny type drivlinje.
Til tross for kulde, begrenset infrastruktur og store avstander kan elektriske anleggsmaskiner også tas i bruk i Nord-Norge, viser ny studie.
Lynnedslag, sterk vind som får trær til å velte over høyspentlinjer, snø og ising gir oss døde stikkontakter. Samtidig står vi foran et stort kraftunderskudd – og mer ekstremvær. Hvordan kan vi unngå full strømkrise?
Forskere bruker nå forskningsmetodikk fra olje- og gasstransport for å oppskalere CO2-fangst og lagring. Det er godt nytt for klimaet.
Erfaringene fra en stor undersøkelse kan bidra til vinduer som tåler et tøffere klima med mer nedbør og blest. Det må vi nemlig regne med, bokstavelig talt.
Europa er på god vei mot å nå de ambisiøse målene om utslippskutt på 55 prosent i 2030 og «netto null» i 2050. Men da må den foreslåtte politikken gjennomføres raskt og effektivt.
Solstormer er ingen spøk. Det kan bli kaldt. Det kan bli mørkt. Mobilnettet kan svikte.
På Grønland smelter breene og sjøvannet blir varmere. Hvordan takler sjørøye klimaendringene? Forskere er i gang med å finne det ut.
Lydbølger som skyter gjennom vannet kan fjerne oppløst gass som skader dyrelivet i elver med kraftproduksjon. I flere år har forskerne undersøkt ulike metoder i laboratoriet. Nå er de klare for å teste den beste i stor skala i virkelige kraftverk.
Nye smøremidler og ny viten om hvordan de bør påføres toghjul og skinner, kan minske jernbane-Norges kostnader med beløp i hundremillionersklassen gjennom de neste ti årene.
Det er store miljøgevinster for Norge om vi slutter å sende brukbare klær ut av landet. Dette går fram av en ny studie av klesforbruket til norske husholdninger.
Fire av gulfstatene er blant de som slipper ut mest klimagass per innbygger. Hvorfor? Svaret er olje. Men kanskje ikke helt på den måten du tror.
Det grønne skiftet vil sluke store mengder mineraler, og noen steder må vi ta dem fra. Politikere vil hente dem på havets bunn, og høster både jubel og avsky. Men hva sier forskerne?
Klimagasskuttene kommer for sent om vi må vente på dem til alle fly, skip og vogntog er skiftet ut. Derfor er biodrivstoff en av løsningene verden trenger – og ingen “klimabløff”, slik forfatterne av en NRK-ytring vil ha det til.
Veiprising kan snart erstatte bompenger. Men om det vil redusere og regulere bilbruken, vet ikke forskerne enda.
I dag blir produkter basert på sjeldne materialer først og fremst levert fra Kina, men nylig vedtok EU å øke egen forsyningssikkerhet. Nå ser forskere og industri til Norge.
FN har aldri vært tydeligere. Verdens land må handle nå, umiddelbart, for å redusere utslipp av klimagasser raskt, for å hindre global oppvarming.
Energieffektivisering av bygg kan gi Norge en trippelgevinst: Vesentlig hjelp til å unngå kraftunderskudd og høye energipriser, og til å nå vedtatte klimamål i 2030 og 2050.
Strømnettet i Norge har et økende behov for balansering. Nabolag kan hjelpe ved å delta i et nytt marked som kan gi inntekter på smart strømplanlegging.
Norden er godt posisjonert til å ta tak i potensialet ved hydrogen. Med et tett samarbeid på tvers, vil de nordiske landene kunne ta en ta en ledende rolle i den europeiske satsningen på hydrogen.
Å bruke mindre isolasjon og mer strøm til oppvarming kan faktisk bli det beste for miljøet i framtida, konkluderer forskning. Men noen forutsetninger må på plass.
Forskere ved NTNU har utviklet maskinvare som får datasystemer til å jobbe smartere og raskere, og bruke mindre energi.
Byvekst, fortetting og klimaendringer gir økt press på avløpssystemene. Det krever bedre løsninger for vann på avveie.
Norske pionerprosjekt viser at bistand kan bekjempe både fattigdom og miljøproblemer. En av fruktene er at plast på avveie kan bli en ressurs for sementfabrikker.