Slik får barna i seg mindre mikroplast
Det er nesten umulig å unngå helt at barn får i seg mikroplast. Men forskere har råd til foreldre som vil prøve å redusere mengden.
Plast brytes ned til mikroplast og den enda mindre nanoplasten. Vi finner slik plast nær sagt overalt på kloden.
Nylig ble det bevist at mikroplast finnes i morkake og i nyfødte. Hvilken effekt nano- og mikroplast kan ha på barns helse og utvikling er derfor interessant.
– Det er godt mulig at barn er mer utsatt for mikroplast enn voksne, akkurat som barn er mer utsatt for mange andre miljøgifter, sier Kam Sripada.
Hun er nevroviter fra NTNU og leder Senter for digitalt liv Norge, et nasjonalt senter for bioteknologi, forskning og innovasjon.
Vask huset skikkelig med vann for å fjerne mikroplast. Dette er ett av de nyttige rådene. Foto: Shutterstock, NTB
Oppsummerer kunnskapen til nå
Sripada er førsteforfatter av en artikkel i Environmental Health Perspectives som kartlegger det ulike forskere til nå har funnet ut om nano- og mikroplast, og sammenhengen med svangerskap og barns helse.
Gruppen kommer med anbefalinger for både forskere, myndigheter, industri og foreldre.
– Ingen vet nøyaktig hvor mye mikroplast et barn får i seg. Men nå tyder flere studier på at dagens barn tar opp mikroplast i kroppen sin så tidlig som fosteralder. Dette gir grunn til bekymring, sier Sripada.
Totalt fant forskergruppen 37 ulike artikler som handler om nano- og mikroplast i sammenheng med svangerskapet og barneårene.
- Les også: Naturperle ødelegges av plast
Forskning mangler
Det mangler forskning på hvor eksponert barn er for nano- og mikroplast, for eksempel på skolen, på nyfødtavdelinger og gjennom brystmelk, morsmelkerstatninger og pleieprodukter til babyer. Dette skyldes delvis av begrensninger i dagens teknologi for å forske på svært små partikler.
– Selv om mange forsker på mikroplast, er helsevirkningene av disse plastpartiklene lite forsket på. Det gjelder spesielt virkningene på barn, sier Martin Wagner, førsteamanuensis i biologi ved NTNU.
Vi mangler forskning på hvor eksponert barn er for nano- og mikroplast. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB
Samtidig vet vi at fra vi ligger i mors liv og gjennom hele barndommen, er vi ekstra utsatt for miljøgifter. Det samme kan gjelde nano- og mikroplast.
– Barn har ikke et ferdig utviklet forsvar, og er i en meget viktig fase for hjerneutvikling. Det gjør dem spesielt sårbare, sier Kam Sripada.
Nesten ingen studier har estimert hvor mye plast barn får i seg. Men det finnes mange kilder.
Råd for mindre kontakt med plast
Barn kan få i seg mikroplast på flere måter. Allerede i svangerskapet kan de få den i seg gjennom morkaken. Mikroplast felles av tåteflasker, leketøyer, tekstiler og matemballasje, blant annet. Forskerne tror brystmelk og morsmelkerstatninger også kan inneholde mikroplast, men her mangler det også sikker kunnskap.
Foreldre kan redusere mengden plast som barna utsettes for på flere måter.
Når mikroplastpartikler havner i støv, kan barn komme i kontakt med dem gjennom kryping og lek på gulvet. Så putter de fingrene i munnen.
– Det er nesten umulig å unngå at barn får i seg plast, konstaterer Sripada.
Men foreldre kan redusere mengden plast som barna utsettes for på flere måter, konstaterer forskergruppen. Blant annet slik:
- Sørg for at maten som barna spiser er i så lite kontakt med plast som mulig.
- Vask huset skikkelig og jevnlig med vann og såpe. Støv kan inneholde mikroplast.
- Vær bevisst når du kjøper personlige hygieneprodukter og velg dem med mindre plast.
- Pusser du opp? Velg byggematerialer som ikke inneholder PVC og andre typer plast.
Mikroplast er ikke bare plast
Plast finnes i tusenvis av ulike former. Mikroplast inneholder ikke bare plast, men bærer en rekke ulike giftstoffer.
Bildekk er blant de mange kildene til mikroplasten vi utsettes for. Foto: Shutterstock, NTB
Plast kan for eksempel har ftalater og metaller tilsatt for farge, stabilisering eller som biocid. Flere av disse er helseskadelige for barn. Når mikroplast havner utendørs – for eksempel partikler fra bildekk – blir denne plastkjernen ofte belagt av luftforurensning og bileksos.
– Nano- og mikroplast er så små at de kan nå dypt inn i lungene og kan også krysse inn i morkaken. Samtidig bærer de farlige kjemikalier med seg på reisen. Derfor mener vi at nano- og mikroplast kan være en helserisiko for barn, sier Sripada.
Med dagens teknologi er det også svært krevende å kunne forske på den cocktailen av kjemikalier som er i og rundt plast.
– Det er vanskelig å forske på mikroplast i kroppen, og enda vanskeligere å forske på nanoplast, konstater Wagner.
Forskergruppen etterlyser mer forskning på feltet som tar for seg tidlige faser i livet. Dette gjelder for eksempel hvor utsatt gravide er for ulike plaststoffer, og hvordan plast kan overføres til fosteret.
- Les også: Plast lekker giftstoffer
Eksponering varierer med sted og status
Selv om foreldre må være oppmerksomme, starter ikke eksponeringen for all plasten med dem.
– Myndigheter og industrien bærer ansvaret. Vi oppfordrer sterkt til at de opprettholder føre-var-prinsippet, sier Sripada.
Både sentrale og lokale myndigheter kan gjøre mye for at vi skal bli utsatt for mindre plast.
Regelverket for plast i ulike varer, som leker og tåteflasker, og for håndtering av plastavfall, varierer over hele kloden, også lokalt. Derfor blir barn utsatt for svært ulike mengder plast alt etter hvor de bor.
Tidligere forskning tyder blant annet på at sosial status betyr noe for i hvilken grad du utsettes for ulike gifter. Fattige utsettes for mye mer. Dette kan også gjelde for mikroplast.
Men også industrien som lager de ulike plastproduktene som er rettet mot barn og kvinner, bør være forsvarlig og sørge for at disse produktene lekker så lite som mulig, påpeker forskergruppen.
Kilde: Sripada, K., Wierzbicka, A. Abass, K., Grimalt, J., Erbe, A., Röllin, H. Weihe, P., Jiménez Díaz, G., Singh, R., Visnes, T., Rautio, A., Odland, J. Ø., Wagner, M. (2022) A children’s health perspective on nano- and microplastics. Environmental Health Perspectives (accepted) DOI: 10.1289/EHP9086
