Å være yngst i klassen kan være en ulempe for den psykiske helsen
Skolebarn som er født sent på året har en høyere risiko for å få psykiske problemer, enn de som er eldre, viser en ny studie.
Både gutter og jenter som er født i oktober, november og desember, får statistisk oftere en psykisk diagnose av spesialisthelsetjenesten, enn sine klassekamerater født tidlig på året. Dette går fram i en fersk studie fra NTNU.
Funnene gjelder både for barn født til termin og barn født for tidlig (premature).
Stort forskningsmateriale
Forskerne har fulgt over én million nordmenn i alderen 4 til 17 år (alle født mellom 1991 og 2012) gjennom norske helseregistre.
Målet med studien var å kartlegge det som kalles relative alderseffekter. Det vil si hvorvidt barn og unge født sent på året i større grad får slike diagnoser sammenliknet med sine jevnaldrende født tidlig på året (januar, februar og mars).
– Funnene våre viser at de yngste i klassen oftere diagnostiseres med en psykisk lidelse enn de eldste, sier Christine Strand Bachmann. Hun er stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU.
Christine Strand Bachmann, NTNU. Foto: Privat
– Dette er aller tydeligst for ADHD, hvor vi så en økt forekomst på 20-80 prosent for de yngste i klassen. Avhengig av om barna var født til termin eller født for tidlig.
Den samme tendensen fant forskerne for «andre nevropsykiatriske lidelser». Disse omfatter blant annet forsinket utvikling innen områder som språk, skoleferdigheter og motorikk.
Studien er publisert i BMJ Peadiatrics Open.
Ekstra risiko for premature
De yngste premature jentene hadde i tillegg en betydelig økt risiko for å bli diagnostisert med lidelser i det emosjonelle spekteret, som angst, depresjon og tilpasningsforstyrrelser, sammenliknet med de eldste premature jentene på samme årstrinn.
– Vi vet at barn og unge født for tidlig allerede har en økt sårbarhet for dårlig psykisk og sosial helse sammenliknet med barn og unge født til termin. Risikoen ved å være født sent på året kommer for de premature på toppen av denne sårbarheten.
– Vi tenker funnene med økt omfang av psykiske diagnoser for de yngste i klassen blant annet kan handle om måten vi organiserer utdanningssystemet vårt på. Skolesystemet klarer ikke i stor nok grad å tilrettelegge for barn med normal – men likevel mer umoden adferd. En løsning kan være fleksibel skolestart eller ekstra støtte.
Christine Strand Bachmann er, i tillegg til å være forsker på NTNU, også overlege ved Nyfødt og barn intensiv, Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs Hospital.
Referanse:
Christine Strand Bachmann, Kari Risnes, Johan Håkon Bjørngaard m.fl: Relative age as a risk factor for psychiatric diagnoses in children born preterm and to term: a cohort study BMJ Peadiatrics Open, 5.april 2025
