Helse

Laste ikon
LASTER INNHOLD

Oppdaget ny behandling mot lungebetennelse

Et enzym som cellene våre bruker til å reparere skader på eget DNA, kan være nøkkelen til en ny type behandling mot betennelser. Funnet ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Science.

Sånn registrerer hjernen kroppens posisjon

Selv de mest grunnleggende bevegelsene våre, som å komme seg ut av sengen om morgenen, krever langt mer koordinering enn du kanskje tror. Hjerneforskere kan ha funnet en viktig faktor i hvordan hjernen kontrollerer kroppsposisjonen vår.

Ni råd til foreldre som sliter med kresne barn

Barn må smake på en matvare minst ti ganger før man kan si at man liker det eller ikke. Kresenhet er arvelig, sier professor ved NTNU. Her får du ni gode råd for å forstå og hjelpe barn som er kresne i matveien.

Dette diagnoseverktøyet kan redde liv og hindre hjerneskader

En ny studie bekrefter at et nytt diagnoseverktøy som bruker ultralyd til å kartlegge trykket i hjernen etter en ulykke, virker. Nå tilføres teknologien kunstig intelligens slik at det blir mulig for ambulansepersonell å gjøre undersøkelsene allerede på skadestedet.

Miljømerking alene virker ikke

NTNU-forskere ville se om flere kjøpte bærekraftig sjømat, ved å merke disse produktene og sette opp skilt i butikkene. Resultatet ble at kunder kjøpte vesentlig mer av all sjømat – også den som ikke var bærekraftig.

Påvirker været eldres trening?

Sommeren 2018 har vært en av tidenes varmeste og tørreste i store deler i Norge. Påvirker været eldres fysisk aktivitet? En studie av 1200 eldres aktivitetsnivå koblet med værdata, gir svar.

Marit Bjørgens treningshemmeligheter

Marit Bjørgen var på toppen av karrieren. Da bestemte hun seg for å få en baby. Hvordan endret det treningen hennes og prestasjonsevnen etterpå?

Hva mistet vi da bestemor dro til Marbella?

Før gikk seksåringen i fotsporene til bestefar. Slik lærte hun håndverk og fikk tilhørighet. Hva skjer når besteforeldrene bor på Marbella og det er Snapchat som blir stedet der ungdom skal vise seg fram?

Blodmysteriet i Trøndelag

På 1970-tallet fikk en familie påvist unormalt høye blodverdier. 35 år senere fant forskere løsningen på mysteriet, takket være nye analysemetoder og siste skrik innen genforskning. Og et tilfeldig møte med en sveitsisk forsker.