En stor forskningsgruppe ledet fra NTNU og St. Olav skal analysere store mengder med data fra MR-undersøkelser av personer med traumatiske hjerneskader fra hele verden. Målet er at pasientene skal få bedre helsehjelp.
Intervalltrening med høy intensitet gjør hjertet enda sterkere enn moderat trening. Nå har forskere funnet flere svar på hva som gjør hardtreningen så effektiv.
Tricia Larose er kreftforsker. Men forskningsinteressen når lenger enn det. Nå har hun skrevet en barnebok om kreft.
Flere har endret treningsvaner under pandemien, men søvnkvaliteten ble ikke endret for fysisk aktive mennesker.
Beinmargskreft er i dag en uhelbredelig sykdom som hvert år rammer cirka 400 mennesker i Norge. Nå har professor Therese Standal ved NTNU funnet en viktig årsak til at mennesker med denne sykdommen kan få hullete skjelett.
Hvilke tekniske hjelpemidler bruker funksjonshemmede og eldre rundt om i verden – og hvilke udekkede behov har denne gruppen? Det skal SINTEF finne ut på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
Fem år med intervalltrening økte livskvaliteten, forbedret kondisjonen og kan ha forlenget livet til deltakerne i Generasjon 100-studien.
Er du over den første og andre ungdommen og kjenner at det skal mer til for å tenne deg? Du er ikke akkurat alene. Men det går an å gjøre noe.
På Ung.no kan barn og unge mellom 13-20 år spørre anonymt om alt de lurer på. En fersk rapport gir innblikk i hva som opptar skeive barn og unge i dag.
Mer enn fem millioner NTNU covid-19-tester er levert til norske sykehus og helsemyndigheter. Nå produserer NTNU tester for andre land.
900 trøndere har donert kroppen sin til forskning når de en gang dør. Hvorfor gjør de det, og hva brukes kroppen egentlig til? Bli med inn på anatomisk laboratorium ved NTNU.
Ny hjerneforskning viser at også barn lærer mer og husker bedre ved bruk av håndskrift. Samtidig blir flere skoler mer og mer digitale. En europeisk undersøkelse viser at norske barn er mest online av 19 land i EU.
Hvert tredje barn i verden har for mye bly i kroppen, viser en rapport fra UNICEF og Pure Earth. Også norske barn er rammet.
Årlig dør mellom 250 og 270 mennesker av heroin- eller opioidoverdoser i Norge. I EU dør flere tusen. Nå får europeiske brukere bedre mulighet for å hjelpe hverandre.
I dag brukes ultralyd i all hovedsak av spesialister, fordi det kreves lang erfaring for å kunne tolke bildene. Det ønsker norske forskere å gjøre noe med.
Eldrebølgen kan bli en tsunami, men ny teknologi kan hjelpe oss. Så hva slags teknologi trengs? Og har by og bygd behov for de samme løsningene?
Kan en app for utveksling av tjenester gjøre nabolag bedre? Ja, konkluderer forskerne bak prosjektet Sharing Neighbourhoods, som har studert hva som skjer når beboere aktivt bruker appen Nabohjelp.
Enkelte kreftmedisiner som dreper celler kan være skadelige om de kombineres med andre behandlingsmetoder.
Overdøvd av bråket om smitteappen, åpner ny teknologi for at folks egne data kan styrke legevitenskapen – uten at personvernet trues.
En robotteknologi med stort potensial er «eksoskjeletter». Men denne teknologien er ofte utviklet for gjennomsnittsmennesket. Så hva hvis du er liten og spe, eller høy og tykk?
Folk med søvnproblemer kan få hjelp av digital søvnbehandling. Flere trenger også mindre sovemedisin etter behandlingen.
Mange sliter med dårlig hukommelse og nedsatt oppmerksomhet etter hjernerystelse. Men hvordan folk opplever symptomene er annerledes enn resultatene på testene som gjennomføres.
Hvordan har det vært å stå i første linje under koronakrisa? Et prosjekt i regi av SINTEF skal gi oss ny kunnskap om det.
Cellegift er tøft for kroppen. Nanoteknologi kan hjelpe oss til å levere cellegiften mer presist, sånn at friske celler ikke rammes like hardt.
