Norge fikk nylig et nytt, nasjonalt forskningssenter: K. G. Jebsen Senter for Alzheimers sykdom. Senteret skal forske på hvordan sykdommen oppstår i hjernen og de tidlige stadiene av sykdomsutviklingen. Det langsiktige målet er å utvikle en effektiv behandling mot Alzheimers sykdom.
Flere store byer i Norge sliter med svevestøv om vinteren. Piggdekk har mye av skylda. Forskerne sjekker nå om hvilken type stein som brukes i asfalten kan bety noe for hvor mye svevestøv som virvels opp.
Manipulerte «instruksjonsbøker» for cellene våre vil knekke mange sykdommer, trolig også koronautbruddet. Men i verste fall blir nyvinningen kun for de rike.
Sjøpølser inneholder en rekke stoffer som er bra for oss – og er ettertraktet både på kinesiske restauranter og hos helsekostprodusenter. Men flere sjøpølsearter trues av utrydning. Derfor ønsker norske forskere å gjøre sjøpølsa til ny oppdrettsart. På land.
Et nytt funn om hvordan celler reparerer seg selv, kan ha betydning for hvordan fremtidens kreftmedisiner skal lages.
Gå og legg deg! Barna som sover færrest timer, har større risiko for å utvikle psykiske vansker.
Antall eldre med innvandrerbakgrunn øker i Norge. Men hvordan kan vi lykkes i større grad med å inkludere denne gruppen i sosiale felleskap? En del av løsningen er å bygge personlig kontakt, viser ny forskning.
Det er for lite omega-3 i verden, viser en ny studie. Hvordan kan tilgangen på disse viktige næringsstoffene økes?
De utsetter seg for farlig røyk, ekstreme temperaturforskjeller og drepende flammer. Nå skal arbeidsmiljøet til norske brannmenn og -kvinner under forskernes luper.
Ulrik Wisløff mottar Hjerteforskningsprisen for sin forskning på trening som hjertemedisin. Prisen deles ut av Kong Harald.
Ved uhell eller ulykker blir kroppen lett nedkjølt. Å ta vare på pasientens kroppstemperatur på veien fram til sykehus, kan være livsviktig. Nå er protypen på en ny og forbedret løsning klar.
Røntgenbilder er kjappe å ta og pasienten forventer at «noe» blir gjort. Men en del av bildene har liten eller ingen nytte. Nå skal forskere kartlegge og bidra til å redusere røntgenbilder med lav helseverdi og øke undersøkelser med høy verdi.
Forskning fra NTNU integreres nå i millioner av smartklokker over hele verden. Du får ett enkelt treningsmål, og klokka forteller deg om du når målet. Det kan være nøkkelen til å holde deg frisk.
Kondiskalkulatoren ble utviklet i 2013. Den kunne avsløre hvor gammel kroppen din egentlig er, og hvor lenge du kan forvente å leve. Nå viser det seg at kalkulatoren kan fortelle langt mer om helsa di.
Tenk deg følgende situasjon: Det er vedtatt å bygge en ny skole. I mellomtiden går elevene på den gamle, som blir mer og mer nedslitt. Byggestart for den nye skolen utsettes og utsettes. I 10, 15, kanskje 20 år. Hvordan påvirker dette inneklima og helse? Og hvordan kan ventetiden bedres?
Nye medisiner har mer enn halvert antallet AIDS-relaterte dødsfall siden toppen i 2004. Men fremdeles kan ikke sykdommen kureres. Et nytt funn kan øke sjansen for en kur.
Spørreskjemaet FINDRISC har vært flittig brukt for å finne ut hvor stor risiko du har for å få diabetes type 2. Men nye funn viser at det ikke siler ut de mest utsatte godt nok.
Se for deg at du hver morgen tar heisen femti etasjer ned i bakken for å gå på kontoret. Det blir hverdagen for tusenvis av mennesker i Singapore om få år. Men hva skal til for at det skal oppleves som både trygt og trivelig? Norske forskere har sett på saken.
Analyse av 5000 proteiner fra en blodprøve gir verdifull informasjon om en rekke sykdommer man kan ha eller risikerer å få. – Oppsiktsvekkende, sier Christian Jonasson ved HUNT forskningssenter om den amerikansk-britisk-norske studien.
Flere anmelder voldtekt enn før. Egne overgrepsmottak kan være en del av årsaken. Mottaket ved St. Olav har tatt imot overgrepsofre i 30 år.
Et spesielt funn om kolesterolkrystaller i blodårene kan på sikt føre til ny forebyggende behandling for mennesker med alvorlig åreforkalkning.
Vi skaper oss mentale kart når vi beveger oss rundt. Men disse kartene kan bli forstyrret når omgivelsene endrer seg. Da blir det vanskeligere å huske hvor noe befant seg.
Nesten halvparten av alle som er over 50 år har hvite arr i ledningsnettet i hjernen. De gjør større skade enn tidligere antatt.
Se for deg at du kan kle på deg ekstra muskler, supersyn og ny kunnskap – og sensorer som merker om du jobber for hardt. Dette er ideen bak prosjektet HuMan, som nå har levert teknologi som kan framstå som reneste science fiction til blant annet flyfabrikken Airbus.
