Fremtidens pillekamera: Gjengir tarmen i 3D og oppdager sykdom selv
Norge har en av de høyeste forekomstene av tarmkreft i Europa, og i år rulles det nasjonale screeningprogrammet ut for fullt. Men hvor blir det av pillekameraene?
Norge har en av de høyeste forekomstene av tarmkreft i Europa, og i år rulles det nasjonale screeningprogrammet ut for fullt. Men hvor blir det av pillekameraene?
Forskere ved NTNU har utviklet maskinvare som får datasystemer til å jobbe smartere og raskere, og bruke mindre energi.
Nye forskningsresultater kan være gode nyheter for fiskeoppdretterne, men også for jordbruket, kloakkrensing og kanskje din egen tarm.
Forskere er på sporet av å finne behandling for sykdommer som er blitt ansett som uhelbredelige.
Nordmenn blir stadig tyngre. Nå ber forskerne politikerne ta grep. «Vanlig» overvekt fører nemlig til større kostnader i helsevesenet enn fedme.
Forskere har funnet frem til en metode som identifiserer bakterier enkelt, billig og mer presist enn før. Da kan vi også bruke mindre antibiotika.
Forrige uke fikk ungarske Katalin Karikó og amerikanske Drew Weissman nobelprisen i medisin. Det fikk de for sitt arbeid med covid 19-vaksinene; den såkalte mRNA-teknologien. Men hva er den egentlig?
Alle trenger å puste – også celler i in vitro mikrofysiologiske systemer. Nå har vi gjort lovende funn med et materiale som forbedrer kvaliteten på eksperimentene.
Bakterier i rå sjømat kan gjøre deg syk. Sjømat kan også spre bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Blant disse er Aeromonas.
Forskere har testet ulike type fordelerskap for vann. Skap som kombinerer tappevann og gulvvarme, kombiskap, viser seg å gi unødvendig risiko for legionella.
Forskere konkluderer med at mange har unødige plager og at tilbudet til pasienter med tinnitus svikter på svært mange nivå.
Ultralydteknologi fra NTNU gjør det mulig å overvåke blodstrømmen i hjernen på nyfødte. Det kan bidra til å hindre hjerneskader hos for tidlig fødte og syke spedbarn som må opereres.
Funn fra NTNU bidrar til å gjøre strålebehandling av kreft mer presis. Da blir den mer skånsom og effektiv. Pasienten slipper kanskje å være så dårlig etterpå.
De neste 20 år blir det 250 000 flere mennesker i Norge som er over 80 år. Det kan gjøre noe med måten vi bor på. Eldre som deler på kjøkken og hage blir mer og mer populært.
Ja, mener forskere, som mistenker at desinfeksjonsmidler brukt i matproduksjon faktisk kan øke det globale folkehelseproblemet.
Miljøgifter er rundt oss overalt, og påvirker helsa vår. Plast er en enorm kilde til miljøgifter. Av og til spiser vi rett og slett gift. Det går blant annet utover fruktbarheten vår.
Dobbelt så mange unge sliter psykisk nå enn for tjue år siden. Angst og depresjon har festet et stadig sterkere grep. Hvilken rolle spiller sosiale medier i dette?
Blodforgiftning, eller sepsis, forekommer hyppigere enn fagfolk trodde. Men dødeligheten har gått kraftig ned. Dette henger sammen.
De som har bedre kondisjon, henter ut færre medisiner mot angst og depresjon på apoteket.
Studien er liten, men viser at det kan lages et værvarsel for hvordan migrene kan utvikle seg – et helt døgn av gangen.
Hvordan oppleves det å være pårørende for sin nærmeste som er pasient i hjemmesykehus?
Det rammer 1 milliard mennesker og anses som dødsårsak nummer 1 på verdensbasis. Nå kan massetesting av genvarianter kaste lys over årsaken til for høyt blodtrykk.
Har du en feil med hjertet, gjelder det å få riktig hjelp kjapt. Kunstig intelligens kan bidra til nettopp det – og det kan føre til at flere liv blir reddet.
Diskriminerer vi folk med fremmedklingende navn? Et fiffig eksperiment med fiktive fotballjenter gir noen svar som kanskje overrasker deg.