Metallindustrien har gjennom tidene vært en av de store forurensningssynderne. Her ser vi et blikkenslagerverksted i Trondheim rundt 1910.
Foto: Utlånt fra Sverresborg Trøndelag Folkemuseums bildearkiv

Historiker på gift-jakt

  • Av
    Publisert 01.02.02
    Tidligere journalist i Gemini, NTNU

For første gang har norske myndigheter leid inn en historiker til å kartlegge miljøgifter i grunnen.

Nederlenderne har gjort det en stund. Amerikanerne også. Nå kommer Norge etter: Som den første i landet har Trondheim kommune gått til skriftlige kilder i sin jakt etter gamle miljøsynder.Og hvem vet å bruke slike primærkilder? Det gjør historikerne.

Harald A. Nissen ved NTNU har kartlagt sentrale deler av Trondheim, på leting etter virksomheter som kanskje har etterlatt seg giftstoffer i bygrunnen.

Nissens kartlegging er en liten, men viktig, bit av et større arbeid for å lage en kommunal plan for forurenset grunn og sedimenter i Trondheim.

Adressebøker

Det er ikke så svært lenge siden hvem som helst kunne la hva som helst forsvinne stille og rolig ned i bygrunnen.

Debatten om dette har kommet med økt kunnskap og økt miljøbevissthet de siste par tiårene.

I dag vil de færreste finne på å legge en barnehage et sted de vet at jorda er full av tungmetaller.

Forurensning kan komme fra mange ulike typer virksomhet, for eksempel fra større bilverksteder, metallindustri, garverier, støperier, kjemiske renserier, militære anlegg, skraphandler, gartnerier, gassverk og fyllinger.

Harald Nissen tok utgangspunkt i lister som Forurensningstilsynet har utarbeidet over virksomheter som kan ha generert miljøgifter i grunnen. Deretter gikk han til kildene, som først og fremst er adressebøkene for Trondheim, fra 1890 til 1960. De inneholder bransjeregistre, og gir en god oversikt over alle slags virksomheter. Bøkene viser også hvor lenge en virksomhet pågikk, slik at det går an å anslå omfanget av utslippene.

– Det var artig å registrere kontinuiteten. Hvis én bedrift på et bestemt sted ble nedlagt, dukket det gjerne opp en bedrift av akkurat samme type på samme stedet kort tid etter, forteller historikeren.

Andre kilder var telefonkataloger, årsrapporter, gamle kart, flyfotos, historiske verk og intervjuer.

Byen som flyttet på seg

I alt fant Nissen at det har eksistert rundt 300 bedrifter og anlegg som kan ha deponert eller sølt spesialavfall i bygrunnen.

– Det var interessant å se mønsteret. Trondheim skiller seg fra de andre store byene i Norge ved at industrien er så spredt. Hele Midtbyen er en blanding av forretningsbygg, småindustri og boliger. Med noen få unntak har Trondheim aldri hatt noen utpregede industriområder. Det gjør det selvfølgelig vanskeligere for dagens byutviklere, forteller han.

– Dessuten ble jeg overrasket over hvor mange skraphandlere det har vært her!

Et forhold som heller ikke gjør det enkelt for miljøbevisste byutviklere, er den enorme masseforflytninga som har foregått i Trondheim. Store deler av havneområdet er nemlig laget av fyllmasse hentet fra Midtbyen etter rive- og byggeprosjekter der. På den måten kan gammel forurensning være spredt over store områder.

Den mystiske NTH-brønnen

Den historiske kartlegginga har nedfelt seg i en database som skal være offentlig tilgjengelig. Dermed har både kommunen, entreprenører og privatpersoner et sted de kan gå til hvis de lurer på om det er grunn til å ta noen jordprøver før eventuell utbygging. Og mange etterpå-konflikter bør kunne unngås.

– Som industriregistrering er nok dette det grundigste som har vært gjort i Trondheim, tror historikeren selv. – Og nå som det er utviklet et redskap og man vet hva man skal lete etter, blir det lettere for andre kommuner å gjøre noe liknende.

Men det ergrer Harald Nissen umåtelig at han ikke har klart å lokalisere den mest mystiske forurensningskilden av alle: «brønnen» på Norges tekniske høyskole, nå NTNU. – Her helte høyskolens ansatte og studenter alt mulig rart som ellers var vanskelig å bli kvitt, i en årrekke. Men ingen har kunnet eller villet fortelle meg hvor den ligger!