Foto: Color Atlas Synopsis of Clinical dermatology/The Mc Graw-Hill

«Judas-enzymet» avslørt

En ny generasjon legemidler mot psoriasis kan se dagens lys takket være nitid grunnforskning i molekylærbiologi.

Hva skjer når vi får psoriasis? Molekylærbiologene ved NTNU har kommet et langt skritt nærmere svaret. De har avdekket et spesielt enzyms rolle når frisk hud blir syk, og de har utviklet et stoff som ser ut til å blokkere, eller i alle fall forsinke, sykdomsprosessen. Stoffet er i ferd med å bli patentert.

«Judas-enzymet»

Inntil nylig kjente ikke forskerne til enzymet fosfolipase A2s viktige rolle i overhudcellene. Under visse omstendigheter blir enzymet delaktig i å forandre cellefunksjonen, i å aktivere nye gener i cellekjernen. Enzymet skifter da ham, fra å være nyttig for kroppen og cellene, til å framkalle sykdom. Når andre gener tar over kommandoen i cellene, kan cellene begynne å dele seg mye hurtigere enn før. Hos psoriasispasienter ser vi dette ved at huden blir tykk og skaller av.

Enzymet fosfolipase A2 befinner seg i cellene våre og har som oppgave å formidle «beskjeder» fra overflaten av cellen inn til cellekjernen. Da molekylærbiologene oppdaget at dette «Judas-enzymet» var i stand til å omprogrammere celler, begynte de å fundere på om det på noen måte var mulig å lure enzymet. I laboratoriet dyrket forskerne cellekulturer som etterlignet psoriasispasienters hud. Cellene ble utsatt for ulike kjemiske forbindelser som forskerne hadde grunn til å tro at kunne blokkere enzymenes negative atferd.

En dag fant forskerne nøkkelen som passet i låsen, så å si, en type modifisert fettsyre som lett forbinder seg med enzymet. Når enzymet har forbundet seg med den modifiserte fettsyren, kan ikke enzymet «sende beskjed» videre til de lite trivelige genene i cellekjernen som sørger for den økte celledelingen og betennelsesreaksjonene i cellene.

Patent på stoffet

Forskerne har nå utviklet en syntetisk variant av denne kjemiske forbindelsen, basert på marine fettsyrer. Denne hemmeren, kunnskapen om hvordan det ugreie enzymet virker, og dens virkning i hudceller, har de søkt patentert. Men før molekylærbiologene får patentbeskyttelse på anvendelsen, må de bevise in vivo – på levende organismer – at hemmeren fungerer.

Det skal gjøres ved at psoriasishud fra mennesker transplanteres på mus. Noen mus behandles med hemmeren, andre ikke. Metoden vil bekrefte eller avkrefte om hemmeren har en god virkning i behandling av psoriasis. Forsøkene skal gjøres i samarbeid med et universitetssykehus i Tyskland.

– Dersom hemmerne blir patentert, vil rettighetene enten kunne selges til et farmasøytisk firma som utvikler et legemiddel, eller så vil et firma kunne bli etablert fra forskermiljøet for å utvikle konseptet, sier professor Johansen.

Hun forteller at kunnskapen om enzymet fosfolipase A2 og metoden for å blokkere dets ikke-ønskede aktivitet i cellene, sannsynligvis er overførbar til andre sykdommer.

– Den nye kunnskapen er generelt interessant for kroniske sykdommer som allergi, astma, reumatisme, kroniske tarmsykdommer og hjerte/kar-sykdom. Disse sykdommene har som felles symptom betennelsesreaksjoner i kroppen.

Framtidas måte å utvikle legemidler på

– Tidligere metode for å frambringe medisin har ofte vært å skyte med kanon, prøve et stort antall ulike midler for endelig å finne et som virker. Så langt har psoriasis blant annet blitt behandlet med kortisonpreparater. Selv om de har de fungert bra, kan lang tids bruk medføre uheldige bivirkninger. Men vitenskapen har ikke før nylig forstått hvordan de har virket. Å forstå sykdommer på molekylnivå – å forstå hva som skjer i cellene når vi blir syke – og deretter utvikle behandlende eller legende midler, er framtidas måte å designe medisin på, sier Johansen.

Denne tilnærmingen, som kalles mekanismebasert legemiddelutvikling, startet i NTNUs senter Unigen. Etter nedleggelsen av Unigen ble forskningen videreført ved Fakultet for kjemi og biologi ved NTNU. Norges forskningsråd støtter forskningen.