Energi – i akutt krise?

  • Av
    Publisert 01.02.02
    Tidligere redaktør og skribent i Gemini

Rikfolk kjøper egne kraftverk for å sikre seg energi. Blir vi andre stående å hutre i mørket?

Har du forberedt deg på kraftkrisen i Norge? Den dagen i februar da termometeret viser minus 12 grader og du har slått på radio og kaffetrakter – som tusenvis av andre nordmenn. Idet du setter på mikro’en, skjer det: Stummende mørke. Famlende foran sikringsskapet, registrerer du forbauset at det er mørkt i samtlige rom. Ved vinduet får vantroen overtaket: Ikke et lysglimt utenfor! Og nå merker du kulden begynner å krype inn nede ved gulvet.

– Det gjelder å ikke bare ha satset på panelovner når dette inntreffer, sier Inge Gran ved SINTEF.

Han tror flere av oss kan bli stående med skjegget i postkassa – om vi ikke forbereder oss på en kraftkrise. Ifølge Gran har Norge havnet i en paradoksal situasjon der vi som forbrukere vil ha samme strømpris som før. Samtidig ønsker vi å bruke mer strøm. Og myndighetene sier nei til storskala utbygginger.

Kollega Petter Støa er enig i at vi utvilsomt har kommet til en skillevei.

– Energigapet blir større og vi blir stadig mer avhengig av kraftimport. I 2000 var det norske forbruket på 124 TWh. I et tørt år med lite nedbør vil vi kunne produsere 90 TWh, det vil si en manko på 34 TWh. Rent teoretisk kan vi hente 20 TWh fra utlandet, men hvor tar vi de resterende 14? I dette bildet blir ENØK-tiltak som sparedusj og -lyspærer som “å pisse i buksa”. Jeg er rimelig sikker på at en krise vil komme innen 3-4 år, og vi vet havari i kraftforsyningen kan gi katastrofale følger slik som i California og i Tyskland. Her har strømmen blitt skrudd av og på i fabrikker og sykehus for å spare. En annen farlig utvikling er at rikfolk nå begynner å investere i private, små kraftverk for å sikre seg selv. Et klassesamfunn med energi forbeholdt de få, er ikke bra.

Forbrukerne er pådrivere og bremser

De to forskerne retter fokuset mot oss forbrukere. Vi er pådrivere for et økt energiforbruk, mener de. Vi er ikke bevisst energi som en vare. Det er kun når strømregninga dukker opp, at vi overhodet reflekterer rundt forbruket vårt. For en Sydenreise eller to i året, flytting fra byleilighet til enebolig, og hverdagsvanene våre – dette kan vel ikke henge sammen med energi? Eller kan det det?

Margrethe Aune ved SINTEF/NTNU har forsket på energiforbruk og livsstil. Hun vet hva hverdagsrutiner har å si for energibruk.

– Enkelte mennesker er nøkterne og synes det holder at det er varmt på badet om morgenen, mens andre vil ha strømmen på hele natta for å ha det godt og lunt før de drar på jobb. Og mens noen sykler eller tar buss, kan andre ha to biler i familien. Vi blir stadig flere som synes at “dette må vi unne oss”. Det betyr gjerne å bruke den energien vi synes vi trenger, sier hun.

Sparetiltak som går på tvers av det som mange oppfatter som praktisk eller koselig, har liten suksess, ifølge Aune. Mens japanske hjem har 1,5 lyspunkter hjemme i stuen, har norske hjem 11,5. Og når strømpriser øker, reagerer nordmenn gjerne tradisjonelt med å installere vedovner eller ta i bruk den gamle oljekaminen. Dermed er vi like langt – og forurenser mer.

For ikke nok med at vi som forbrukere er pådrivere for en negativ energivekst, – som forbrukere er vi samtidig et hinder for nye løsninger, ifølge Støa og Gran.

– Blant folk flest eksisterer det en stor grad av miljø- og samfunnsbevissthet. Det gir seg utslag i protester mot alt fra gass- og vannkraft-utbygginger til at man ikke vil ha vindmølleparker i nærheten eller søppelforbrenningsanlegg i nabolaget. Slike holdninger er både positive og negative. Men resultatet blir at det ikke foretas store utbygginger, sier Støa.

Energi solgt som pakkeløsninger

Så hva er da veien å gå? Når mammutprosjektenes æra er over, hvor skal vi da finne nye veier for å unngå energi- og effektmangel?

– Det som kan hjelpe Norge ut av knipa, er lokalt baserte systemer for energiproduksjon og et mange-til-mange-marked, mener Petter Støa. – På samme måte som vi i dag kjøper mobil til et par kroner og får et helt konsept med på kjøpet, vil energisalg gå over fra bulksalg til å bli et pakketilbud.

– Som huseiere blir vi nødt til å finne ut hvordan vi skal løse energiforbruket til huset vårt. Siden dette må designes og tilpasses krav til både miljø og kostnader, vil det være urealistisk å tro at vi kan klare dette selv, sier Inge Gran.

– Derfor ringer “energientrepenøren” på døra vår, går gjennom huset og kommer med en pakkeløsning for planlegging, drifting og vedlikehold av energisystemet vårt. Vi kjøper på et vis komfort på langsiktig kontrakt via romtemperatur, antall komfyrer, bad, peis etc.

Denne tankegangen støttes av Margrethe Aune som er forbauset over at det stilles så få krav til å utrede og innføre alternative og fleksible energisystemer når det bygges nytt.

– Selv i 2001 er det lov å bygge både boliger og næringsbygg med elektrisitet som eneste oppvarmingskilde, sier hun. – Når vi vet at husholdningene drar avsted med over 30 prosent av den totale energibruken vår, må dette vies oppmerksomhet. Å skreddersy komplette energiløsninger og finne fram til alternative boformer som reduserer energibruken, må være riktig, sier hun.

Brukervennlighet

Petter Støa er opptatt av at myndighetene må gi flere føringer framover. Å legge til rette for et nytt apparat som varmepumpe er f.eks. viktig.

– Å tenke alternativt er ofte komplisert for forbrukerne. Vi tror vi er miljøbevisste når vi kjøper inn sparedusj. Men blir innretningene mer kompliserte eller tungvinte enn som så, dropper vi gjerne forsettene. Hvorfor skal vi punge ut og ha masse plunder med å installere varmepumpe når vi kan gå på nærmeste el-butikk, ta med oss en panelovn til 1200 kroner og plugge den inn i veggen en halvtime seinere?

Hvis myndighetene virkelig ønsket en overgang til varmepumper, tror Støa at pris kunne brukes som virkemiddel. Med høy strømpris vil f.eks. forbrukerpakker kunne bli aktuelle. Når du kjøpte varmepumpe hos en el-produsent, lå montering, oppfølging og garanti for at du innen få år skal ha spart så og så mye, innbakt i prisen. Du kunne til og med betale i månedlige rater om du syntes prisen på 30-40.000 kroner var høy. Pris er også en mekanisme som ofte skaper endring i atferd og skifte av energibærere. – Men i stedet for å skattelegge via el-avgift, er det også muligheter for å gi skattelette for gitte energikilder for å få fart på dem, sier han.

Margrethe Aune stiller seg litt tvilende til pris som virkemiddel, og mener dette kan slå sosialt skjevt ut. – Vi bør være oppmerksomme på at folk med lav inntekt bruker en mye større del av inntekten sin på strøm enn rike folk gjør. Men jeg er enig i at tilgjengelighet og brukervennlighet av alternative energiteknologier er like viktig som økt pris på strømmen. Det helper ikke at løsningene finnes og er konkurransedyktige, hvis de er vanskelige å montere og bruke. Vi må heller ikke glemme at de fleste boliger i dag allerede er bygd. De har panelovner og vil sannsynligvis fortsatt ha det. Derfor må vi må også jobbe for å finne løsninger for disse, sier hun.

Nye aktører i nye roller

Men disse veivalgene vil også kreve at nye aktører kommer på banen. Mens dagens energimarked er teknisk rettet, vil de tradisjonelle E-verkene sannsynligvis måtte innstille seg på en mer servicerettet rolle framover.

– I en gjennomgang av hvordan energibehovet skal dekkes i et boligfelt eller et industribygg, kan det være at ulike energibærere må kobles sammen, sier Inge Gran.

– Man velger ikke lenger mellom elektrisitet eller varmepumpe. Kanskje vil både fjernvarme, elektrisitet, varmepumper og små gasskraftverk være den beste løsningen. Dette betyr at andre aktører enn dagens må på banen.

Forsker Pål Næsje ved SINTEF er inne på samme tankegang i doktorgradsarbeidet sitt fra NTNU. Her ser han på årsakene til at varmepumpesalget går så tregt i Norge Etter 20 års satsing på miljøvennlige varmepumper for oppvarming av hus, er det bare installert 25.000 her i landet. I Sverige installeres det, til sammenligning, like mange pumper hvert år! Han mener at det er E-verkene som holder igjen.

– I Norge har vi for det første et energisystem basert på storskala elkraftproduksjon. E-verkene er for ensidig opptatt av å selge strøm. For det andre hindrer prisfokuset i norsk energipolitikk framveksten av varmepumper. Fordelene for miljø og inneklima må kommuniseres bedre ut, og E-verkene må omskoleres fra å selge strøm til å kunne drive et varmepumpeanlegg etter termodynamiske prinsipper, mener han.

Det haster

Saken er – og det er nettopp dette som uroer forskerne på SINTEF, at kraftkrisen kan komme fortere enn vi tror. Et tørrår er nok. Og da er det for seint å legge storstilte planer for hva som bør gjøres.

– Den planen må ligge klar nå, sier Petter Støa. – Den norske energiindustrien er stor: Bare produksjonsapparatet er anslått til 300 milliarder kroner. I tillegg kommer verdianslag på 200 milliarder i nettet. Men hva putter vi inn av penger for å få til en endring og slippe unna en krise?

Forskningsrådet sprer i underkant av 200 millioner til områder knyttet til landbasert energiforsyning løpet av året. Regjeringen har satt av 550 millioner hvert år til det nyopprettede selskapet for energiomlegging, Enova. Dette er peanuts, ifølge Støa.

Vi kan ikke sitte på gjerdet og vente, mener SINTEF-forskerne. Det må handling til. Raskt. De utfordrer gjerne både bransje og myndigheter. Fordi de ser det er nødvendig. Som Petter Støa formulerer det:

– Ville du foretrekke å sitte i mørket og fryse?