Flatt, stort og tydelig

Fremdeles er det mange flyplasser og jernbanestasjoner med opplysningstavler bygget opp av flippende plater med tall og bokstaver som snurrer og rasler hver gang ny informasjon skal inn. Andre har forlengst byttet ut disse med “tause” informasjonstavler der skriften er bygget opp av lysende punkter. Disse krever til gjengjeld kontinuerlig tilførsel av strøm og er ikke like enkle å lese fra alle vinkler.

PolyDisplay har sammen med SINTEF utviklet en skjerm der de flytende krystallene er bygget opp av såkalte smektiske forbindelser, noe som har mange fordeler for slike anvendelser.

Som et “elektronisk papir”

Smektiske molekyler har egenskaper som gjør at de blir stående i samme posisjon helt til de igjen blir påvirket av et elektrisk felt. Det betyr at skjermen trenger strømtilførsel kun når bildet skal endres. Når man ikke trenger å oppdatere bildet 25 ganger i sekundet, som for et vanlig skjermbilde, blir bildet rolig.

På samme måte som for et papirark er det reflektert lys som gir bildet. Jo mer lys, jo bedre kontrast, og som et papir kan skjermen ses fra en meget skrå vinkel. Til gjengjeld trenger den en ytre lyskilde dersom det ikke er annet lys til stede.

Intrikat kjemi ligger bak

SINTEF har i flere år arbeidet med et tverrfaglig prosjekt for å forbedre den kjemiske sammensetningen av den flytende krystallen som benyttes. Det er bl.a. bygd et testoppsett for benchmarking av ulike flytende krystaller. Krystallene kan bedre skjermegenskapene med hensyn til kontrast, levetid, temperaturområde og elektrisk driftsspenning. Aktiviteten har gått på å lage ulike blandinger av flytende krystaller og tilsetninger og prøve disse ut i små testskjermer for å finne en optimal blanding med tanke på ønskede egenskaper.

En rekke prototypskjermer er nå utviklet. To patentsøknader på teknologien i skjermene og én på kjemien i væsken er levert Patentstyret. Nå arbeides det for å finne egnede komponenter og forenkle metoden med tanke på framstilling av flytende-krystallvæske i større skala.

Med tanke på forbedringer av teknologien har SINTEF også engasjert et russisk forskerpar, Maxim Mitrokhin og Svetlana Mitrokhina. De har tilført grunnleggende kunnskap om fysikken som rår i den flytende krystallen forskerne arbeider med. SINTEF har også hatt inngrep med andre miljøer i utlandet for bedre å forstå materialenes fysikalske egenskaper.

Smart Grid

Det siste i utviklingen er at PolyDisplay nå lanserer konseptet Smart Grid, der informasjonstavlene bygges opp av mindre enheter. Det letter transport og montering, samtidig som et anlegg kan bygges ut i høyde og bredde etter behov. Slike tavler vil også være lettere enn for eksempel veiskilt som brukes i dag. Enhetene styres av en mastermodul oppe i venstre hjørne, som assisteres av radmoduler vertikalt og kolonnemoduler horisontalt. De øvrige modulene er slavemoduler som ikke inneholder elektronikk.

SINTEF er spesielt engasjert i å ta fram skjermprototyper som er bedre tilpasset de markedsmulighetene PolyDisplay ser nå. – Vi arbeider relativt tett på ulike underleverandører for å teste ut anvendbarheten av deres produkter i forhold til våre spesifikke behov, sier SINTEF-forsker Ragnar Fagerberg. – I dette ligger også å videreutvikle spesielle prosesstrinn i produksjonen som vi mener bør forenkles før volumproduksjon kan startes, og å utvikle prosess-prosedyrer som vil være nødvendige for å sette teknologien i produksjon.