En fordel med de små gruppene er at kontakten med pasientene blir bedre. Her er det Rita Kristin Larsen og Grete Nygård som hjelper Gunnar Berg og Mary Sehm på Moholt sykehejem med glassmaling. Foto: Rune Petter Ness

Trygt, kontaktskapende og billigere

Sykehjem delt inn i små bogrupper, skaper større nærhet mellom beboer og pleier. Og de er billigere.

En ny type sykehjem gir positive erfaringer. Sykehjemmene er delt opp i små bogrupper med hvert sitt kjøkken og hver sin stue. Arbeidet som tidligere foregikk på sentralkjøkken og vaskeri, foregår nå rundt beboerne. Personalet er dermed alltid i nærheten, selv når det jobber med andre ting, og dette øker tryggheten for brukerne. Også pårørende opplever nå at det er lettere å bli kjent med de ansatte.

Forskere ved SINTEF har kommet fram til disse konklusjonene etter å ha studert tre nye sykehjem nærmere. De har undersøkt Skjoldtun og Åstveit sykehjem i Bergen og Moholt sykehjem i Trondheim.

– Samtlige brukere understreker betydningen av enerom og muligheten for mer privatliv. Beboerne føler seg tryggere, og de kan se på aktivitetene på kjøkkenet, sier forsker Karin Høyland.

Undersøkelsen viser også at det å ha uteareal lett tilgjengelig, er avgjørende for om beboerne i det hele tatt kommer ut.

Et av spørsmålene man stilte seg på forhånd, var om denne modellen ville bli mindre rasjonell og dyrere i drift enn de mer tradisjonelle.

– Sammenlignet med tall fra 14 andre sykehjem er de nye sykehjemmene faktisk noe billigere å drive enn gjennomsnittet, sier Høyland.

– Om sykehjemmene var drevet av kommune eller private, gjorde små utslag på kostnaden til drift.

Lettere å samarbeide

Ved Moholt sykehjem i Trondheim er de ansatte fornøyd med den nye modellen.

– Den største fordelen med de små gruppene er at vi kan fokusere mer på det enkelte individets behov. Kontakten med pasientene blir bedre, sier daglig leder Birgitta Gøransson. Hun synes også at arbeidsmiljøet kollegene imellom har blitt bedre etter omleggingen.

– Det er lettere å samarbeide og hele tiden forbedre seg når man jobber i mindre grupper. Det virker også som om pasientene er mer fornøyd med denne ordningen, sier Gøransson.

Tilpasninger

Til tross for at nesten alle tilbakemeldingene fra de involverte partene er gode, kan enda en del gjøres for å få det nye tilbudet optimalt.

– Vaskerommene er ofte for små, og noen steder er det trangt å komme fram med rullestol. Til tross for at badene er romslige, oppleves de som trange når en rullestol skal inn, sier Høyland. En del dører har også fått terskler som er vanskelige å forsere, og det mangler lagerplass til hjelpemidler og utstyr.

Det er også vanskeligere for én pleier å overvåke alle bogruppene om natten, enn det var den gang alle rommene lå på rekke og rad.

– Vi må ta konsekvensene av gruppeinndelingen ved å investere i tekniske hjelpemidler som kan lette oversiktligheten om natten. Vi må også tilrettelegge bedre for husarbeid i bogruppene, slik at dette blir praktisk og greit å utføre, sier Høyland.

Undersøkelsen er utført for Bergen kommune og er finansiert av Sosialdepartementet, Husbanken og Kommunenes sentralforbund.