Overgrep mot eldre er svært utbredt
Rapport avdekker at et flertall av de pleieansatte ved sykehjem har begått overgrep eller forsømmelser mot eldre.
FNs bærekraftmål: God helse
LASTER INNHOLD
Hvor nyttige er de kommunale, akutte døgnenhetene?
For å bremse veksten i bruken av sykehusene skal flere pasienter få hjelp i kommunale akutte døgnenheter. Men gir dette bedre og billigere tjenester?
Voldtektsmenn slapp oftere unna første gang
Menn som ble anmeldt for vold og voldtekt flere ganger, ble grundigere etterforsket enn dem som ble anmeldt for første gang. Psykiater mener det bør være en samtykkelov også i Norge.
Får riktig stoffskiftemedisin mange måneder raskere enn før
I dag kan det ta mange måneder å finne ut hvor mye medisin du trenger. Men med nye metoder for persontilpasset medisinering kan legene treffe blink på første forsøk.
Barn av folk med høy utdanning overlever oftere
Jo høyere utdanning foreldrene har, dess mer sannsynlig er det at barna deres overlever de fem første leveårene. Over tre millioner fødsler er undersøkt.
Nordisk pris for fremragende forskning tildelt professor ved NTNU
Anders Jahres pris for yngre forskere tildeles i år professor Barbara van Loon ved NTNU. Flere tidligere vinnere av hovedprisen har siden fått nobelprisen i medisin. Det gjelder blant annet May-Britt og Edvard Moser ved NTNU.
Dyrket minihjerner og fant årsaken til sjeldne syndrom
Et protein er skurken bak et stort antall kreftsvulster. Nå er det for første gang vist at samme protein er årsaken til en rekke sjeldne syndrom.
Gutters problemer med kropp og spising må tas alvorlig
Det har vært forsket mye mer på spiseproblemer hos jenter enn hos gutter. Symptomene er forskjellige, og kroppene er forskjellige. – Å måle BMI passer ikke så godt for å fange opp problemer hos gutter, sier NTNU-forsker Farzaneh Saeedzadeh Sardahaee.
– God driv i arbeidet for bærekraftig omstilling i koronaåret
SINTEFs ferske bærekraftrapport viser hvordan forskningsinstituttet leverer på FNs bærekraftsmål sammen med sine oppdragsgivere. Størst forskningsaktivitet er koplet til Industri, innovasjon og infrastruktur.
Minst depresjon blant fysisk aktive unge
Mange yngre sliter med depresjoner. Fysisk aktivitet hjelper. De som bare deltar i kultur har det verst.
Kavli-instituttet med på å utvikle morgendagens hjerneforskningsteknologi
Hjerneforskere har fått en ny favoritt i verktøykassa: Neuropixels 2.0. – Dette åpner dørene for eksperimenter vi for fem år siden bare kunne drømme om!, forteller Edvard Moser.
Veiprising kan saboteres med “jamming” – og gi mer trøbbel i luften
Veiprising vil samfunnsøkonomisk sett bli bedre enn bompenger. Men mange kan fristes til å undergrave systemet, med metoder som samtidig rammer livskritiske tjenester.
Enkelt treningsmål hjelper mot usunn vektøkning
Nok fysisk aktivitet kan forhindre vektøkning. Forskere har funnet en enkel målemetode som hjelper deg til å holde vekta eller bremse oppgangen. Den er gratis.
NTNU-forskere har funnet lovende koronamedisiner
Et laboratorium ved NTNU kan ha oppskriften på medisinkombinasjoner som kan bremse koronaviruset globalt.
– Koronatiltakene er egentlig milde
Vi er usigelig lei av tiltakene fra Bent Høie. Men historiker Erik Opsahl sier tiltakene er milde sett opp mot gamle dager. Da ble importsmitte under pandemier stanset med skudd.
Eldre bor lenger hjemme og kommunen sparer millioner med denne løsningen
Bergen kommune sparte 2,7 millioner kroner på frigjort tid og utsattbehov for sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det skjedde etter at kommunen tok i bruk kamerabasert tilsyn hos 12 hjemmeboende.
De sterkeste får ny teknologi først
Rike land får vaksiner først. Folk med høy status eller mye penger er friskere og lever lengre. Ny teknologi kan øke forskjellene.
Ny NTNU-metode for å slå ned koronaviruset
NTNU-forskere har startet utprøving av en egenutviklet teststrategi: spyttprøver man selv tar, uten at helsepersonell er involvert. Dette mener forskerne vil kunne slå ned koronaepidemien raskere, enklere og mye billigere enn dagens måte. Metoden testes nå på NTNU-studenter.
20 år med kartlagte gener. På godt og vondt
I disse dager er det 20 år siden de første utkastene til det humane genomet ble publisert i tidsskriftene Nature og Science. Resultatet fikk daværende president Bill Clinton til å uttale at man nå hadde lært språket som livet er skrevet i, og at man raskt ville «kunne kurere sykdommer som Alzheimers, Parkinsons, diabetes og kreft ved å angripe deres genetiske røtter».
Kartlegging av 30 000 gener har forandret verden, men på en annen måte enn man forventet.
Alle hjerters dag
Masterstudent Vanessa Solvang dyrker fram bittebitte små bankende hjerter på laben. De steller hun godt med, også på Valentine’s Day.
Derfor er det ekstra vanskelig å drive med grunnforskning i Norge
Innovasjon er et av regjeringen Solbergs store satsingsområder. Samtidig opplever en av de mest verdensledende forskerne ved NTNU at hun blir straffet økonomisk for å drive business.
Effektiv terapi mot angst endret personligheten
Deltakerne fikk dempet personlighetstrekk som ofte har sammenheng med psykisk lidelse. Kanskje reduserer det risikoen for tilbakefall.
Slik kan fremtiden for det genredigerte mennesket bli
Det som før var science fiction, er nå fullt mulig. Med genredigeringsteknologien CRISPR kan kroniske sykdommer klippes ut av arverekka, og man kan lage planter som tåler tørke.
Høyere dødelighet i voksen alder for tidligfødte
Risikoen for å dø av hjertesykdom, kronisk lungesykdom og diabetes i voksen alder er dobbelt så høy for tidligfødte som for befolkningen ellers. Selv de som ble født bare to-tre uker før termin har noe økt risiko.