Hvor nyttige er de kommunale, akutte døgnenhetene?
For å bremse veksten i bruken av sykehusene skal flere pasienter få hjelp i kommunale akutte døgnenheter. Men gir dette bedre og billigere tjenester?
Alle landets kommuner skal ha en kommunal, akutt døgnenhet (KAD). I dag er det over 200 slike tilbud i Norge, og de varierer betydelig i både organisering og størrelse.
Mange små kommuner har opprettet én KAD-seng på det lokale sykehjemmet, mens de største KAD-enhetene ofte er interkommunale samarbeid med et tosifret antall senger, lagt til legevakt eller helsehus.
Nå skal en forskergruppe ledet av førsteamanuensis Marianne Sundlisæter Skinner studere nytten av KAD. Skinner jobber ved Senter for omsorgsforskning ved Institutt for helsevitenskap, NTNU i Gjøvik.
Vil ha færre til sykehus
Hvert år konkurrerer norske forskere om økonomisk støtte fra Forskningsrådet til sine prosjekter. 2000 forskere søkte i år om 2,7 milliarder kroner. Prosjektene til 260 av forskerne ble valgt ut.
Førsteamanuensis Marianne Sundlisæter Skinner skal lede forskergruppen som skal se på nytten av kommunale akutte døgnenheter. (Foto: Privat)
Blant de 260 var Marianne Sundlisæter Skinner. Arbeidet hun skal lede får 10,8 millioner kroner.
– Prosjektet retter seg mot et forskningsområde som er helt nødvendig å utvikle videre for å løse noen av de største samfunnsutfordringene Norge står ovenfor innen helsetjenesten, sier Pål Romundstad, prodekan forskning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU.
Hensikten med KAD er å redusere veksten i antall innleggelser på sykehus. Poenget er også at pasientene skal slippe å reise så langt fra hjemstedet sitt. Slik skal helsetjenestene bli mer kostnadseffektive, og pasientene skal få et minst like godt tilbud som før.
Seks av ti senger er tomme
På landsbasis har belegget ved KAD vært 42 prosent. Utnyttelsesgraden reiser spørsmål om bærekraften i tilbudet: Er det god utnyttelse av ressursene? Har KAD vært til nytte for pasientene, kommunene og sykehusene? Har det vært økonomisk smart? Hvorfor varierer KAD-tilbudet så mye mellom kommunene, og hvem er vinnere og tapere? Hvorfor har noen KAD-enheter høyt belegg, mens andre knapt har pasienter?
Dette er noen av spørsmålene forskerne skal finne svar på de tre nestene årene.
Skal sammenligne med andre land
Forskerne skal benytte registerdata for å undersøke KADs rolle i pasientforløp og utforske kommunale variasjoner i bruken av tilbudet. De vil også studere erfaringer fra andre land med tilsvarende tilbud som KAD, i en såkalt «realist review». Til det har de ekspertise fra University of Exeter med på laget.
I tillegg har de flere helseøkonomer fra Universitetet i Oslo, Ahus og NOVA med i teamet for å vurdere kostnadene i KAD opp mot innleggelse i sykehus.
