Morgendagens leger og sykepleiere fikk øve på nye oppgaver
En studie viser at det er nyttig med praksis for medisinstudenter ved såkalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold.

En studie viser at det er nyttig med praksis for medisinstudenter ved såkalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold.
Ultralyd og bobler gir håp for bedre behandling av flere sykdommer. Kombinasjonen kan hjelpe medisiner forbi filteret som beskytter hjernen.
Forskere har trodd at tvillingmødre er en slags supermødre som er mer fruktbare enn andre. Men en ny studie viser at det ikke stemmer.
I smarttelefonen og sosiale mediers tid har antall ungdommer og unge voksne i Norge med depresjon og angst doblet seg. Professor mener politikere og teknologigantene må ta mer ansvar.
Forskere lager molekyler som kan bremse utviklingen av benskjørhet, kreft og betennelser. Utenlandske investorer er interessert.
Hele verden vet nå hva sykdommer kan gjøre med samfunnet. Forskere lærer av fortidas pandemier og gamle skjeletter for å hjelpe oss i framtida.
Ville du egentlig bli skikkelig flink i noe da du var yngre? Med årene mister du litt gnisten og troen på at du skal greie det. Likevel finnes det håp.
Mange som får redusert hukommelse etter hjerneslag, får den tilbake innen tre måneder.
Ved hjelp av 5G og en pille gjør forskere det enkelt å sjekke tarmen hjemmefra. Å oppdage tarmkreft tidlig er viktig.
Dobbelt så mange kvinner som menn rammes av hodepine. Migrene er den største årsaken til funksjonshemming for mennesker under 50 år.
Mange unge har depressive symptomer. Å gruble, og til og med tenke over at du grubler så mye, forsterker dem. Men det finnes håp.
Gutter som øker spillingen, går også ned i fysisk aktivitet. Gamere utvikler dessuten lavere tro på egne fysiske ferdigheter.
Som de rene detektiver leter kjemikere i slammet fra avløpsanlegg. De vil finne forurensninger og giftstoffer. Arbeidet skal bidra til bedre gjenbruk.
Lungekreft er en av de farligste krefttypene. Behandling finnes, men er krevende, og i underkant av 30 prosent overlever. Men mRNA-teknologi gir håp om å redde flere, fordi den rammer kreftcellene på en helt ny måte.
Hvordan få en kunstig hånd eller fot til å kommunisere med hjernen? NTNU-forskere vil bruke fettlaget vi har under huden.
I såkalt optiske hulrom oppfører lys og molekyler seg helt spesielt. Du tror kanskje ikke at dette betyr noe for deg, men det kan det snart gjøre.
Friske og vellykkede mennesker er minst villige til å bidra mer til det offentlige helsevesenet.
Kan man se tegn til depresjon gjennom å analysere det unge skriver på nett og chatter om? Svaret er ja. Symptomer på depresjon kan avsløres gjennom å analysere ordvalg, setninger og sammenhengen mellom disse, viser forskning.
Det er nesten umulig å unngå helt at barn får i seg mikroplast. Men forskere har råd til foreldre som vil prøve å redusere mengden.
Sunnere levevaner og mer aktivitet reduserer risikoen for å utvikle type 2 diabetes. Mange velger likevel å ikke gjøre det, selv om det skal lite til.
Store deler av verdens befolkning lever i områder med dårlig luftkvalitet. Ved NTNU forskes det på en løsning for å overvåke lufta på en mye mer effektiv måte.
Ved akutt hjarteinfarkt står det om minutt. Pasientmedverknad er ein lovfesta rett, men ikkje alltid mogleg å gjennomføre. Elise K. Bårdsgjerde har forska på medverknad i ulike fasar av pasientforløpet – frå pasientar, sjukepleiarar og legar sitt perspektiv.
Kvinner fryser lettere enn menn, ifølge vitenskapen. Men hvordan tåler kvinner varmestress i forhold til menn? Svaret kan bidra til bedre bekledning for brannkonstabler av begge kjønn.
Enkelte yrker fikk det mye travlere på grunn av Covid-19. Det gikk ut over søvnen for flere arbeidstakere i samfunnskritiske yrker.