Helsevesenet. Bildet forestiller en ansatt i helsevesenet som trøster en eldre dame.
Lavere utdannelse og dårligere helse gjør det mer sannsynlig at folk støtter å bruker mer penger på det offentlige helsevesenet. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

De sykeste er mest solidariske med helsevesenet

Friske og vellykkede mennesker er minst villige til å bidra mer til det offentlige helsevesenet.

– Friske og vellykkede mennesker er minst villige til å betale mer for offentlige helsetjenester, konkluderer professor Pål E. Martinussen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

En ny artikkel tar for seg ulike samfunnsgruppers syn på helsepolitiske prioriteringer.

– Målet var å se hvordan egeninteresse og ideologi henger sammen med oppslutningen om en solidarisk helsepolitikk, sier professor Martinussen.

Resultatene er presentert i tidsskriftet Health Policy.

Knapt flertall mot å betale mer

Professoren tok for seg tre hovedfaktorer: Villighet til å bruke mer offentlige penger på helsevesenet. Motstand mot høyere egenandeler. (Både generelt og for såkalte «selvpåførte sykdommer» som for eksempel røyking.) Motstand mot mer bruk av privat helseforsikring.

Helsevesenet. Bildet viser lege med sprøyte som nærmer seg en arm.

Støtten til det offentlige helsevesenet er likevel massiv i Norge, på tvers av politiske standpunkt, alder og utdannelsesnivå. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

– Er det noe pandemien har vist, er det vel at det trengs mer penger til helsevesenet, blant annet til intensivplasser og sykepleiere, mener Martinussen.

Men professorens ferske spørreundersøkelse viser at et knapt flertall mener vi bruker nok penger på helsevesenet som det er. Dette gjelder blant dem som har bestemt seg.

De unge, friske, velutdannede og med god økonomi foretrekker også oftere mer privat ansvar og finansiering.

– En slik politikk kan naturligvis forsterke de sosiale ulikhetene i helse, siden den vil gå hardest ut over de som allerede er minst privilegerte og har dårligst helse, sier Martinussen.

Massiv støtte til offentlig tilbud

Støtten til det offentlige helsevesenet er likevel massiv i Norge, på tvers av politiske standpunkt, alder og utdannelsesnivå.

  • 44 prosent vil at vi skal bruke mer penger på det offentlige helsevesenet.
  • Omtrent like mange, 43 prosent, vil at vi skal bruke like mye som nå, men heller prøve å bruke pengene mer effektivt. I tillegg synes drøyt 3 prosent at pengebruken nå er helt grei. Dermed er det et knapt flertall for ikke å øke, med drøyt 46 prosent mot 44.

Men det er verdt å legge merke til at bare 1 prosent synes vi bruker for mye penger som det er, eller vil kutte i helsetjenestene for å prøve ut nye behandlingsformer.

Resten, rundt 9 prosent, sier de ikke vet hva vi bør gjøre.

Egeninteresse viktigst

Utdannelsesnivå og økonomi er brukt som indikator på vellykkethet. Martinussen undersøkte også betydningen av hvilket parti folk stemte på.

Men egeninteresse ser ut til å være den viktigste faktoren som avgjør om du er villig til å bruke mer penger på offentlige helsetjenester enn nå.

– Med lavere utdannelse og dårligere helse øker sannsynligheten betraktelig for at du vil bruke mer penger på offentlig helse, sier professor Martinussen.

2688 personer deltok i undersøkelsen.

Bruker mer penger på helse

Norge har aldri brukt mer penger på helsevesenet enn nå, nær 387 milliarder kroner i 2020. Dette tilsvarer drøyt 10 prosent av bruttonasjonalproduktet, og nær 72.000 kroner per innbygger.

Justert for prisvekst har de totale utgiftene økt med rundt 34 prosent de siste 15 årene, viser tall som Aftenposten har gjennomgått.

Men samtidig har administrasjonsutgiftene økt med hele 80 prosent. Antallet ledige sykehussenger per 1000 innbyggere er derimot halvert i den samme perioden, fra fire senger til to, noe som kan ha bidratt til problemene som er oppstått i forbindelse med pandemien.

Referanse: Pål E. Martinussen. Let’s stick together: The role of self-interest and ideological beliefs for supporting a ‘solidaristic’ health policy in Norway. Health Policy. Received 3 September 2021, Revised 11 January 2022, Accepted 13 January 2022, Available online 15 January 2022. https://doi.org/10.1016/j.healthpol.2022.01.005