Slik leter nobelprisvinnerne etter hvordan hjernecellene snakker sammen

Jakten på algoritmene i hjernen kan blant annet gi oss datamaskiner som forstår mennesket bedre, og hjelpe oss å forstå psykiatriske sykdommer. Nobelprisvinner Edvard Moser kaller det en liten revolusjon.

Dette kommer frem i NTNUs podkastserie De store spørsmålene.

I denne podkastserien møter du i hver episode tre kunnskapsrike forskere som gir deg noen av svarene på de store spørsmålene som driver oss fremover.

Episoden som slippes i dag, handler om hva som kan skje når revolusjonerende hjerneforskning møter kunstig intelligens.

Hør episoden her. 

Kan hente data fra tusen nerveceller

Helt siden Edvard Moser startet ved NTNU som ung forsker sammen med sin samarbeidspartner og daværende kone May-Britt Moser, har målet vært mer eller mindre det samme:

Hva er forklaringen på hvordan kommunikasjonen i nervecellene i hjernen gjør at vi for eksempel husker bursdagen til barndomsvennen vår?

For hvert år har Edvard og May-Britt Moser kommet litt lenger, og i 2014 vant de nobelprisen i fysiologi eller medisin, sammen med John O’Keefe.  

Nå har de utviklet to nye superverktøy, og kan hente data fra tusen nerveceller. Det er mulig å lete etter algoritmene i hjernen. Før fant de kun enkeltceller.

Det er denne utviklingen som er revolusjonen. 

Vil lage datamaskiner som forstår mennesket

For å analysere mønstrene i aktiviteten mellom nervecellene i hjernen, trengs kraftige datamaskiner og kunstig intelligens. 

Keith Downing er professor ved NTNU, og ekspert på kunstig intelligens. Han vil veldig gjerne bruke algoritmene fra menneskehjernen til å lage datamaskiner som forstår mennesket bedre.

– Kunstig intelligens sånn som den fungerer i dag, kan gjøre mange oppgaver, men den mangler en dyp forståelse av verden og mennesket, forteller Downing.

Hva vi kan få når revolusjonerende hjerneforskning møter kunstig intelligens kan du høre mer om i serien De store spørsmålene.

Du finner hele serien «De store spørsmålene» i appene der du lytter til podkast.

Tema for podkastepisodene som slippes i år er cybercrime, antibiotikaresistens, sirkulær økonomi, hjerneforskning, klima, kunstig intelligens og fremtidens matfat.