Snart kan du undersøke tarmen hjemmefra
Ved hjelp av 5G og en pille gjør forskere det enkelt å sjekke tarmen hjemmefra. Å oppdage tarmkreft tidlig er viktig.
Vi er oppe i tredje etasje på elektrobygget på NTNU, ikke et sted du vanligvis forbinder med forskning på kreft og medisinsk utstyr.
Men den lille grønne pillen som forsker Ali Khalegi holder mellom tommel og pekefinger kan om få år bli et viktig verktøy for å oppdage og forebygge kreftsykdom.
– Tarmkreft er den nest mest utbredte formen for kreft i verden, både for kvinner og menn. Det er om å gjøre å oppdage polypper i tarmen tidlig, sier professor Ilangko Balasingham ved Institutt for elektroniske systemer ved NTNU.
Den lille grønne pillen som NTNU-forskeren holder i hånden inngår i forskningsprogrammet 5G-HEART 5G Health . Dette tar i bruk 5G-nettverksteknologi i alt fra medisinsk utstyr til overvåking av oppdrettsfisk.
Og går det slik forskerne i Trondheim vil, kan alle og enhver over 55 år snart få muligheten til å stifte bekjentskap med pillen.
Forsker Ali Khalegi med pillen, og professor Ilangko Balasingham. Foto: Ingebjørg Hestvik
5G gir muligheter
– Vanligvis må vi på sykehus for å foreta en undersøkelse av tarmen, såkalt koloskopi. Det er noe mange kvier seg for å gjøre, og har du ikke plager velger du gjerne å la det være, sier Balasingham.
Går det slik forskerne vil, kan alle over 55 år snart få stifte bekjentskap med pillen.
Dagens utbygging av 5G-nettet og nyutviklet signalteknologi åpner nå for muligheten til å gjøre dette selv hjemmefra. Forskerne ved NTNU har utviklet en metode for å overføre datasignaler fra kapselen mens den er inne i kroppen, uten at det belaster kapselens batteri.
– Slike pillcams finnes allerede, men de har hatt en del svakheter og brukes ikke veldig aktivt i Norge. Et problem har vært at de har måttet bruke batterikapasitet til å overføre videobildene til en ekstern enhet. Vår kapsel trenger ikke bruke batteriet til dette. I stedet brukes energien til å øke bilderaten og lysforholdene, og på den måten gi bedre oppløsning og detaljgrad til videofilmen som pillen leverer. Pillen beveger seg jo gjennom tarmen, og da er det om å gjøre at den ikke overser noe fordi den tar for få bilder på veien, sier Balasingham.
- Les også: Lev lenger med mye fullkorn
Radiobølger
Den strømløse signaloverføringen baserer seg på radiobølger som sendes inn til pillen.
– Vi sender inn radiobølger og får svar fra pillen i form av en refleksjon. Det kan sammenlignes med å lytte til et ekko, forklarer Balasingham.
Selve bruken av pillen styres ved hjelp av en app på mobiltelefonen. Et sanntids AI-system (kunstig intelligens) sørger for å analysere videobildene underveis og gi tilbakemeldinger til pillen inne i kroppen.
– Du bruker appen til å registrere informasjon om deg som bruker og knytte dette opp til pillen. Så brukes et lyssignal fra telefonen til å aktivere pillen før du svelger den og filmingen starter. Selve videofilmen overføres til en skyløsning hvor datamaskiner analyserer videoen på jakt etter polypper. Hele prosedyren blir dermed automatisk, uten mennesker involvert i loopen. Tidligere har dette foregått ved at legen har sittet på sitt kontor og analysert en åtte til ti timer lang video, forteller Balasingham.
En fordel med å bruke et slikt pille-videokamera er at vi på den måten også får undersøkt tynntarmen, som vi ellers ikke kommer til med vanlig koloskopiundersøkelse.
Kolonoskopi er fremdeles best, men kapasiteten i helsevesenet er for liten. Foto: Colourbox
Alle over 55 får tilbud
Helsedirektoratet starter i år opp et screeningprogram der alle som fyller 55 år skal få tilbud om delta.
Foreløpig vil deltagerne få tilsendt testutstyr for å ta avføringsprøver, som eventuelt skal avdekke blod i avføringen. På sikt er planen at vi skal gå over til koloskopi som metode.
Koloskopi er gullstandarden for å finne polypper som kan utvikle seg til kreft. Men vi har ikke leger nok i landet.
Balasingham har god tro på at pillekameraet fra NTNU kan inngå i dette screeningprogrammet.
– Koloskopi er gullstandarden for å finne polypper som kan utvikle seg til kreft. Men vi har ikke leger nok i landet til å la alle få denne sykehusundersøkelsen. Det blir for dyrt. Men denne pillen kan folk svelge hjemme hos seg selv. Den begynner å filme fra det øyeblikket du svelger den og til den kommer ut igjen. Det er en mye billigere løsning, sier Balasingham.
Godt med nye tilbud
Therese Talmo-Rønn er kommunikasjonsrådgiver for Tarmscreeningsprogrammet ved Kreftregisteret. Hun synes det er spennende å høre om teknologiutviklingen på NTNU.
– Avføringsprøver er en velutprøvd og god screeningmetode for tarmkreft, men det er fint at det forskes på nye tilbud, sier Talmo-Rønn
Foreløpig vil deltakerne i screeningsprogrammet få tilbud om å ta avføringsprøver annethvert år. Oppdages det blod i avføringen, vil folk bli innkalt til tradisjonell koloskopi på sykehus, hvor eventuelle polypper kan fjernes kirurgisk.
– Vi forventer at av 1000 deltagere vil rundt 65 få tilbud om koloskopi. To av disse vil få påvist tarmkreft og over halvparten vil få avdekket polypper. Polypper er ikke kreft, men noen av dem kan utvikle seg til det. Derfor fjernes polyppene under undersøkelsen, sier Talmo-Rønn.
Oppdages tarmkreft tidlig er den lettere å behandle, og det trengs ofte mindre omfattende behandling.
Når vi på sikt innfører koloskopi som primærundersøkelse vil det være nok å bli undersøkt én gang.
Jo tidligere dess bedre
Oppdages tarmkreft tidlig er den lettere å behandle, og det trengs ofte mindre omfattende behandling. Dette gir færre senskader og bedre livskvalitet. De fleste land i Europa har innført eller planlegger innføring av tarmscreening i tråd med EUs anbefalinger.
Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft. I snitt får ti nordmenn hver dag påvist denne kreftformen, som ofte ikke gir symptomer før sent i sykdomsforløpet. Ifølge Balasingham er mellom 12 og 15 prosent av alle personer over 55 år disponert for denne kreftformen.
– Tidlig oppdagelse betyr mye. I beste fall kan pasienten bli helt frisk. Men da må vi klare å fjerne polyppen før den utvikler seg til kreft, sier Balasingham.
Også motsatt vei inn
Forskergruppen ved NTNU har også utviklet en variant av pillekameraet som ikke skal svelges, men brukes «nedenfra og opp». Her har de allerede startet samarbeid med en tysk industriell partner for å sette prototypen i produksjon.
Denne varianten styres ved hjelp av magnetfelt og joystick. Men den er ikke ment å brukes hjemmefra.
– Denne varianten styres ved hjelp av magnetfelt og joystick. Men den er ikke ment å brukes hjemmefra, sier Balasingham.
Prosjektet er finansiert av EU og er et samarbeid mellom NTNU, Telenor og Rikshospitalet.
