Derfor er det ekstra vanskelig å drive med grunnforskning i Norge
Innovasjon er et av regjeringen Solbergs store satsingsområder. Samtidig opplever en av de mest verdensledende forskerne ved NTNU at hun blir straffet økonomisk for å drive business.
Dette kommer frem i NTNUs nye podkastserie De store spørsmålene.
I denne podkastserien møter du i hver episode tre kunnskapsrike forskere som gir deg noen av svarene på de store spørsmålene som driver oss fremover.
Episoden som slippes i dag, handler om hvorfor akkurat Norge behandler grunnforskere annerledes enn våre naboland, og hvorfor vi taper på det.
Berøringsangst mellom business og grunnforskning
En forskers store drøm, er å gjøre en oppdagelse som utgjør en forskjell for menneskeheten. For eksempel å lage ny kreftmedisin – eller en koronatest som kan holde samfunnet gående.
Det er massevis av eksempler fra historien på forskning som ikke nødvendigvis har hatt noen åpenbar anvendelse i øyeblikket, men som senere har endret verden.
Likevel er det vanskelig å få penger. Det er også en form for berøringsangst mellom business og grunnforskning i Norge. Men det er ikke slik i nabolandene våre, eller i USA.
- Les også: Samfunnets viktigste beredskapslager
Særnorsk behandling av grunnforskning
– Mange forskere vet at hvis man satser på å kommersialisere, så vil man få mindre muligheter til å drive med grunnforskning. Det har vært stunder der jeg har tenkt om det var verdt det, sier Marit Otterlei. Hun er professor ved NTNU, og verdensledende innen DNA-reparasjon.
Otterlei fant en ny mulig kreftmedisin, og valgte å satse på å utvikle den. Men prisen for å starte business har vært høy for henne som forsker.
Vitenskapshistoriker og professor Thomas Brandt forteller at akkurat Norge behandler grunnforskere annerledes enn mange andre land.
– Hvis vi sammenligner oss med USA, og ser på en god del nye framvoksende teknologi- og vitenskapsfelt der, så ser vi hvordan for eksempel nobelprisvinnere blir en viktig innsatsfaktor inn i disse prosjektene. Det å knytte seg til de aller fremste vitenskapsfolkene blir sett på som en ressurs, forteller Brandt.
I Norge vil denne kombinasjonen vært svært vanskelig.
I podkasten møter du også professor Magnar Bjørås som mer eller mindre over natta gikk fra å være grunnforsker til å bli en slags fabrikksjef for 50 ansatte. Sammen produserer de over en million koronatester i uka som eksporteres til mange land.
Det meste kommer fra grunnforskning
– Nesten all behandling innen medisin kan spores tilbake til grunnforskning. Det er kanskje ikke så lett å forstå. Det er så mye vi i dag tar som en selvfølge, sier Bjørås.
Hvordan Norge taper på de sterke skillene mellom grunnforskning og business kan du høre mer om i episoden Hvorfor går livreddende forskning tapt?
Du finner hele serien «De store spørsmålene» i appene der du lytter til podkast.
Tema for podcastepisoder som NTNU har sluppet er klima, genredigering, kunstig intelligens, kreftmedisiner, grunnforskning, oljeøkonomien og krisepakker for korona.
