Voldtektsmenn slapp oftere unna første gang

Ny forskning fra NTNU og St. Olavs hospital i Trondheim viser at de som ble anmeldt for vold og voldtekt flere ganger, ble etterforsket grundigere enn de som ble anmeldt for første gang.

– Politiet kan sikkert ha hatt gode grunner. Samtidig betyr det at de som ble anmeldt for voldtekt for første gang, ble etterforsket mindre grundig. De ble kanskje ikke engang avhørt, og kunne slippe unna med en advarsel, fastslår overlege Cecilie Therese Hagemann ved overgrepsmottaket ved St. Olavs hospital. Hun er også førsteamanuensis ved NTNU.

80 prosent henlegges

– Førstegangsmistenkte ble kanskje ikke engang avhørt, og kunne slippe unna med en advarsel, fastslår overlege Cecilie Therese Hagemann ved overgrepsmottaket ved St. Olavs hospital. Hun er også førsteamanuensis ved NTNU. Foto: Steinar Brandslet, NTNU VIS MER

I Norge henlegges 80 prosent av de anmeldte voldtektene.

Dette er ikke fordi kvinnene ikke blir trodd. Ofte er det fordi det er så vanskelig å finne bevis som holder i retten. Ulikheter i etterforskningen kan spille inn.

Bjarte Vik jobber til daglig som psykiater ved St. Olavs hospital. Forskergruppen som han var del av under sitt doktorgradsarbeid ved NTNU, fant at politiet tilsynelatende gjorde et grundigere etterforskningsarbeid i voldtekter der mistenkte var gjenganger.

Doktorgraden er ny, men datagrunnlaget er fra perioden 2003 – 2010.

Årsaken til at dette materialet ble brukt er at koblingen er unik, også internasjonalt: Få tidligere studier har vært basert på data hvor politi- og sykehusjournaler har blitt koblet i voldtektssaker.

– I sakene med gjenganger ble det også oftere tatt ut tiltale. Det siste kan virke urettferdig, ettersom de andre gruppene av gjerningsmenn vel kan være like skyldige, sier Vik. 

• Les også: Når voldtekt blir et våpen i krig 

Ulike typer gjerningsmenn 

Kanskje har det noe med hvilke sosiale grupper de som anklages tilhører.

– Vi fant ut at det var høyere arbeidsledighet og mer rusavhengighet blant gjengangerne enn hos førstegangsmistenkte. Det ble også utøvd mer fysisk vold hvis overgriper var en gjenganger, sier Vik.

I sakene med førstegangsmistenkte hadde voldtektene oftere funnet sted i en festrelatert sammenheng der fornærmede ofte var ung.

– Kanskje bidro dette til at politiet tok litt lettere på dem som ble anklaget for første gang, sier overlege Hagemann.

I sakene med uidentifisert gjerningsperson var det oftere oppgitt en mistenkt av utenlandsk (ikke-vestlig) opprinnelse.

Sjekket etterforskningsarbeidet for voldtekt 

Vik og hans forskningsteam fra overgrepsmottaket ville ut fra det datamaterialet de hadde tilgjengelig, studere i hvilken grad politiet hadde gjennomført etterforskningsarbeid av lav eller høy kvalitet.

Politiet bidro med beskrivelser av hvilke etterforskningsskritt som til vanlig inngår i etterforskning av en voldtektssak. Vik studerte om det var forskjeller i måten politiet hadde etterforsket sakene på, avhengig av om kvinnen var sårbar på grunn av for eksempel rus eller psykisk sykdom, eller ikke.

Viktig å gå rett til overgrepsmottak

– Med tanke på mulighetene for å få en voldtektssak oppklart ved tiltale og dom, er det svært viktig at offeret går rett til et overgrepsmottak, sier Hagemann.

Den medisinske og menneskelige behandlingen settes først, men samtidig får mottaket sikret bevismateriale tidligst mulig etter hendelsen.

– Vi vet fra en tidligere studie at overgrepsmottaket har tatt sporsikring i form av vattpinner og/eller klær i over 90 prosent av de anmeldte voldtektssakene. Til tross for dette brukte politiet ofte ikke disse viktige opplysningene i den videre etterforskningen, sier Hagemann. 

• Les også: Mottakssentre senket terskelen for overgrepsofre 

DNA-analyserte bare 41 prosent 

– I bare 41 prosent av sakene der politiet hadde sporprøver tilgjengelig, ble disse analysert. Dette er analyser som blant annet kan identifisere en gjerningspersons DNA, sier Vik.

Krever samtykke fra fornærmede 

John Ola Volden er seksjonsleder for etterforsking, felles enhet for etterretning og etterforskning hos Trøndelag politidistrikt. 

Han sier at det er vanskelig å kommentere den enkelte sak og årsak til at den rettsmedisinske rapport med sporpakke ikke er innhentet, men det kreves et samtykke fra fornærmede for at politiet skal kunne innhente dette.

–  I voldtektssaker er det ofte slik at det er kjent gjerningsperson. Spørsmålet er ikke om det har vært seksuell omgang, men om den seksuelle omgangen har skjedd som en følge av voldtekt. I slike tilfeller vil ikke analyse av sporprøver ha noen bevisverdi, men bilder tatt ved overgrepsmottaket og den rettsmedisinske rapporten kan ha bevisverdi, sier Volden. 

Bør være en samtykkelov 

Sverige og Danmark har innført en samtykkelov. Vik mener at dette også burde vært gjort i Norge. Det vil gi et signal om at offeret skal ha muligheten til å bidra med sin versjon av det som har hendt, og å bli tatt på alvor. Slik det er nå blir mange saker henlagt tidlig nesten uten etterforskning, under koden «intet straffbart forhold».

– I retten vil overgriperen og forsvarsadvokaten forsøke å så tvil om offerets forklaring og troverdighet. Alt som kan bidra til at offeret blir trodd vil være positivt, sier Vik.

Begge understreker likevel at det er viktig at kvinnene oppsøker mottaket.

– Da blir utgangspunktet tross alt sterkere og sjansen for å få overgriperen dømt større, fastslår Hagemann.   

Referanser:

Camilla Forr, Berit Schei, Lise Eilin Stene, Kari Ormstad, Cecilie Therese Hagemann: Factors associated with trace evidence analyses and DNA findings among police reported cases of rape, Forensic Sci Int.
DOI: 10.1016/j.forsciint.2017.12.025