Brukes for å beskrive voldtekt.
Overlege Cecilie Therese Hagemann ved overgrepsmottaket i Trondheim. Disse mottakene kan ha gjort det enklere å oppsøke hjelp for folk som er utsatt for traumatiske hendelser. Foto: Steinar Brandslet, NTNU

Mottakssentre senket terskelen for overgrepsofre

Flere anmelder voldtekt enn før. Egne overgrepsmottak kan være en del av årsaken. Mottaket ved St. Olav har tatt imot overgrepsofre i 30 år.

Antallet anmeldte voldtekter er tredoblet de siste 20 årene, fra rundt 400 til rundt 1200 i året. Men det betyr ikke nødvendigvis at det blir flere forbrytelser. Terskelen for å anmelde seksuelle overgrep er gått ned. Folk sitter ikke alene lenger, men oppsøker isteden hjelp.

Jubileumsbok

  • Tilheling og rettferdighet Jubileumsbok Overgrepsenheten 30 år
  • Redaktører Berit Schei, Arne K. Myre og Siri Wahl-Olsen
  • Utgitt med støtte fra Norske Kvinners Sanitetsforening
  • Boken kan skaffes gjennom å kontakte Berit Schei direkte. Den er også å få tak i under et arrangement på Litteraturhuset mandag 25. november kl. 18.00, der Schei intervjues.

På bildet to av forfatterne Berit Schei og Siri Wahl-Olsen. Foto: Cecilie Therese Hagemann, St.  Olavs hospital, NTNU

Egne mottakssentre for overgrepsofre har vært en del av løsningen for å få dette til. Tidligere ble ofre for seksuelle overgrep ofte tatt imot av den vanlige Legevakten. Nå markerer overgrepsenheten ved St. Olavs hospital i Trondheim at det er 30 år siden den ble opprettet. Det gjør enheten blant annet ved å utgi boka «Tilheling og rettferdighet».

Enheten har gjort det enklere for overgrepsofre å søke hjelp, og systematisert arbeidet med å innhente bevis.

– Vi skal først og fremst gi helsehjelp, sier overlege Cecilie Therese Hagemann ved Kvinneklinikken ved St. Olavs hospital.

Dette innprentes også i dem som får opplæring i å ta imot fornærmede som oppsøker senteret. Når noen blir dømt for voldtekt, er det likevel ofte folk fra helsevesenet som har sikret bevisene, men dette skal gjøres så skånsomt som mulig.

Overgrep angår mange, både direkte og indirekte. Rundt 9 prosent av norske kvinner og 1 prosent av norske menn utsettes for seksuelle overgrep. Halvparten av disse opplever overgrep før de fyller 18 år.

Flere oppsøker mottakene

Mottaket i Trondheim ble i sin tid til på grunn av engasjementet til flere som så behovet for et eget sted. Psykiater Karen Marie Muus (1951-2012) og professor Mette Haase Moen var blant de sentrale. Fra 1999 fikk professor og gynekolog Berit Schei hovedansvaret for ledelsen av teamet som møtte ofrene for seksuelle overgrep. Både Muus og Schei var leger i utdannelse ved gynekologisk avdeling.

Under Scheis ledelse har senteret også forsket på høyt nivå på materialet som er samlet inn gjennom årene. Schei er også en av redaktørene for boka som markerer 30 års virksomhet.

Nå finnes voldtektsmottak i samtlige fylker i Norge. De er døgnåpne, og er tilgjengelige uavhengig av om ofrene ønsker å anmelde eller ikke.

Rundt en av tre forteller aldri noen om voldtekten. Men det finnes ingen grunn til ikke å oppsøke et voldtektsmottak, for et tilfelle blir ikke automatisk anmeldt. Her er det bare hjelp å få, så får fornærmede selv avgjøre om hun eller han vil gå videre til politiet i neste omgang. Antallet henvendelser er økt kraftig de siste tiårene. Årlig oppsøker rundt 1800 mennesker mottakene.

Langt de fleste som oppsøker mottakene er kvinner.

– Av rundt 130 henvendelser til St. Olav i året, er rundt tre-fire menn, sier Hagemann.

Noe kan forklares med at menn har en høyere terskel for å anmelde, men det er heller ingen tvil om at risikoen for kvinner er mange ganger så høy som for menn.

– Med få unntak er det menn som voldtar. De voldtar også mennene, konstaterer Hagemann.

Sykepleier Torill Skaug Martinsen er en av spesialistene på seksuelle overgrep som tar imot de fornærmede som kommer til mottaket. Foto: Steinar Brandslet, NTNU

Ytterpunktene er ofte verst

Det viktigste er å være til hjelp for pasientene og bli et innledende ledd i arbeidet med å komme over en opplevelse. De som kommer hit må få snakke ut, og selv bestemme tempoet. De må kjenne at de blir trodd.

De som kommer hit har ofte ulike behov. Noen takler tilsynelatende situasjonen greit. Andre kan trenge å snakke med psykiatrisk sykepleier. Ofte er det en forskjell alt etter hvordan voldtekten ble utført og av hvem.

FN-dag

– Ytterpunktene er ofte de mest traumatiske. Der gjerningsmannen enten er en ukjent, eller en som står svært nær, sier Hagemann.

Å bli overfalt av en du ikke kjenner, eller bli utsatt for overgrep av en du stolte på, kanskje i nær familie, kan ofte oppleves verre enn voldtektene der gjerningsmannen er en bekjent eller en du regnet som en venn. I seks prosent av tilfellene er det brukt vold i form av halsgrep eller våpen. Disse kan også ofte være mer ødeleggende.

Noen av dem som kommer hit sliter med skyldfølelse.

– Det kan være skambelagt, sier Hagemann.

Kanskje drakk de en god del, kanskje ble de med noen hjem, og føler etterpå at de kunne ha gjort noe selv for å forhindre et overgrep. Disse trenger hjelp til å komme over disse følelsene og få plassert skyld.

– Det er viktig at de ikke reiser hjem og blir alene med følelsene, men isteden kommer til oss, konstaterer Hagemann.

Meningen er at mottaket skal være enkelt å oppsøke for den som trenger hjelp. Formålet er først og fremst å gi helsehjelp. Men samtidig samles det inn bevis som kan brukes i en eventuell rettssak om fornærmede ønsker å gå videre med saken. Her seksjonsleder Kristin Schmitz, so-sykepleier Helen Naalsund og so-sykepleier Torill Skaug Martinsen. Foto: Steinar Brandslet, NTNU

Lite grunn til å frykte kjønnssykdommer

I Norge er det heldigvis forholdsvis sjelden med alvorlige fysiske skader. Mange kan være redde for HIV eller ulike kjønnssykdommer. Men HIV-smitte er uhyre sjeldent i Norge, det samme er påført smitte med hepatitt B og hepatitt C.

Det kan være godt å vite at kjønnssykdommer ikke er mer vanlig blant voldtektsofre enn i

befolkningen ellers.

Noen ganger kan en samboer reagere med sinne, fordi vedkommende mener at offeret burde ha gjort noe for å forhindre situasjonen. Enkelte kan være redde for å si fra om hva som har skjedd av den grunn. Men da blir det viktig å informere om at «frys»-reaksjoner er svært vanlig i forbindelse med seksuelle overgrep. Og at noen utnytter en under ruspåvirkning.

Søvnproblemer og mareritt, konsentrasjonsvansker og problemer med seksuallivet er også vanlige ettervirkninger. Det samme er det å unngå situasjoner som vekker minner om overgrepet.

– Vi kan aldri være sikre på om alle problemer i etterkant utelukkende eller delvis skyldes overgrepet. Men det er likevel viktig at folk tør komme til oss. At de ikke undertrykker følelser og lar være å snakke om det som er tabubelagt. Dette kan gi stressymptomer og andre plager, sier Hagemann.

Politiet: Viktig å handle raskt

– Oppsøk mottaket tidlig, er politiadvokat Marianne Høyers råd til den som utsettes for en voldtekt.

Først og fremst skal ofrene oppsøke mottaket fordi de får veldig god helsehjelp der, understreker hun. Men for politiets arbeid kan det også være viktig, om fornærmede til sist velger å anmelde.

– I tilfellene der vi får en domfellelse, er det veldig ofte voldtektsmottaket som har sikret bevisene. Voldtekter finner som oftest sted i lukkede rom. Veldig ofte ender det med å bli ord mot ord, sier politiadvokat Høyer.

I den første kaotiske tiden etter en voldtekt, kan det være vanskelig for offeret å gjengi et hendelsesforløp presist. Offeret kan også ha vært beruset. Dermed er det ofte helt avgjørende å skaffe andre bevis tidlig, helst umiddelbart etterpå. Slike bevis er folk ved voldtektsmottaket eksperter på å ta vare på.

– Nå er ikke det å sikre bevis voldtektsmottakets hovedoppgave. De er i første rekke helsearbeidere, sier Høyer.

Men det ligger ikke noen motsetning i disse to rollene.

Politiadvokat Marianne Høyer understreker at det er viktig å oppsøke overgrepsmottaket raskt. Dette gjelder ikke bare fordi det er viktig å sikre bevisene tidlig. Foto: Steinar Brandslet, NTNU

Mottak senker terskelen

– Vi har sett en stor økning i antallet saker de siste årene, påpeker politiadvokaten, som har samarbeidet med mottaket i 16 år.

Hun er enig i at dette nok delvis kan skyldes nettopp de spesialiserte mottakene, som gjør terskelen for å oppsøke helsevesenet er blitt lavere.

Voldtektsmottaket i Trondheim ligger sentralt, og er derfor lett tilgjengelig for mange av dem som utsettes for voldtekt. Samtidig er dette i første rekke et helsetilbud, og politi og påtalemyndigheter kobles ikke automatisk inn i saken. Det kan gjøre det lettere for dem som ikke vil involvere politiet, i hvert fall ikke i første omgang.

Å få avkreftet at overgrepet førte til en seksuelt overførbar sykdom kan i seg selv redusere belastningen. Mottaket kan legge til rette for at de mottar alt de har krav på. De kan henvises videre til spesialister, både på fysiske og psykiske skader. Ofrene har for eksempel også rett til tre timer med bistandsadvokat. Men i alt dette arbeidet samles altså også bevisene.

Selv om ofrene i første omgang velger å ikke anmelde, er i hvert fall bevisene sikret, slik at det er større sjanse for å få en domfellelse om de skulle velge å ombestemme seg senere.

Politiet er også blitt flinkere de siste årene. Bevis blir bedre tatt vare på. Avhørsteknikkene er også endret, sånn at både offerets behov og politiets behov for nøyaktige gjengivelser blir bedre ivaretatt.

Overgrepsmottaket ligger sentralt i Trondheim. Det gjør det lettere tilgjengelig for flere av dem som utsettes for overgrep. Foto: Steinar Brandslet, NTNU

– En grunn til at noen synes det er vanskelig å gå til politiet kan være at en rettssak kan være en belastning både for offer og andre involverte. Vi har ordninger for å støtte de fornærmede gjennom Støttesenter og vitnestøtte, og en del fornærmede begrunner en anmeldelse med at gjerningsmannen ikke skal gjøre det samme mot andre, sier politiadvokat Høyer.

Politiet og mottaket har jevnlige møter for å se hvordan de kan bli bedre til å ivareta både fornærmede og bevis.

Å bli trodd gjør det lettere

Selv om langt flere anmelder overgrep enn før, ligger antallet tiltaler mer eller mindre stabilt. En stor andel av økningen i anmeldelser er saker av en type som det alltid har vært vanskelig å føre for retten.

Mange saker henlegges, i 20 prosent av tilfellene på grunn av ukjent gjerningsmann. Men ofte er sakene vanskelige å bevise.

– Dette betyr ikke at ofrene ikke blir trodd av oss eller politiet. Men det betyr at bevisene ikke er sterke nok til å holde i en rettssak, noe som er en helt annen ting. Ofte blir det ord mot ord, beklager Hagemann.

Politiadvokat Høyer anbefaler også å kontakte politiet, selv dem som kanskje ikke tror at det er en mening med det. Trøndelag politidistrikt prioriterer voldtektssaker, og de blir grundig etterforsket.

– Vi har veldig mange saker som henlegges. Dette betyr slett ikke at vi ikke tror på ofrene. Men vi går bare videre med saker der vi tror bevisene vil holde i retten, samstemmer Høyer.

72 57 12 12. Nummeret tar deg direkte til mottaket.

Én grunn er at en rettssak kan være en belastning, både for offer og andre involverte.

– Men selv i saker som ikke ender med domfellelse, kan ofre få det lettere etter å ha oppsøkt politiet. Selv om bevisene ikke holder til en dom, vil de føle at de blir tatt på alvor. Det kan bidra til å gjenopprette situasjonen for fornærmede, sier Høyer.

Psykolog: Viktig for fornærmede

– Overgrepsmottaket har en veldig viktig funksjon, sier psykolog Joar Øveraas Halvorsen.

Halvorsen er psykolog og har en doktorgrad i klinisk voksenpsykologi. Han er for tida ansatt ved BUP poliklinikk Rosten ved St. Olavs hospital, men har tidligere arbeidet med voksne overgrepsofre. Psykologen er i tillegg tilknyttet Institutt for psykologi ved NTNU.

Han har blant annet verdifull erfaring med å snakke med torturofre. Halvorsen har tidligere vært tilknyttet mottaket gjennom stilling som psykolog ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-Midt).

Halvorsen snakker også om hvor viktig mottaket er i rollen med å skaffe fysiske bevis som holder i en rettssak. Men som psykolog understreker han at mottaket i tillegg har en viktig funksjon for fornærmede selv, utover det rettslige.

– Mottaket har ansatte som tar vare på ofrene utover det rent somatiske. I denne situasjonen er det mange sider å ivareta, sier han.

Det betyr at de ansatte også er en støtte for fornærmede i en svært vanskelig situasjon, og kan henvise til folk som kan følge opp ved eventuelle langtidsskader, både fysiske og psykiske.

Ett sted å forholde seg til

– Samlokaliseringen, det at fornærmede har ett sted å forholde seg til, kan også skape trygghet, mener Halvorsen.

Senere blir kanskje fastlege og spesialister andre steder også involvert, men i den innledende, mest kaotiske fasen kan det være en stor fordel å vite at alt er samlet på ett sted.

Nå har mottaket i Trondheim egne leger og sykepleiere som er spesialister på å ta imot folk som er utsatt for traumatiske opplevelser.

Psykolog Joar Øveraas Halvorsen. Foto: Steinar Brandslet, NTNU

– Overgrepsenheten ved St. Olav er et samarbeid mellom barneavdelingen og kvinneklinikken slik at vi både kan ta imot barn og voksne. Vi har egne samarbeidsmøter og dedikerte spesialister, både leger og sykepleiere og barnepsykolog. Dette er unikt, og helt i tråd med nasjonale anbefalinger, sier professor Berit Schei.

Annen kultur for å anmelde

Psykolog Halvorsen mener det mest blir mest spekulasjoner om mottaket i seg selv har bidratt til å gjøre det lettere å anmelde voldtekter og andre overgrep, og i så fall i hvilken grad.

– Dette kan også dels skyldes samfunnsendringer som har gjort det enklere å oppsøke hjelp. Pressen skriver for eksempel mye om ulike overgrep.

Større åpenhet har bidratt til en noe annen kultur for å anmelde enn før.

– Men det kan være at mottaket i seg selv bidrar til å senke terskelen, mener psykolog Halvorsen.