Gress på tidligere dyrka mark kan gi mer biodrivstoff
Mer biodrivstoff skal motvirke klimaendringer, men produksjonen bør ikke gi mindre mat og villmark. Løsningen kan være å dyrke gress på nedlagt landbruksjord.
Biologi
LASTER INNHOLD
Oppvarming av kloden går raskere enn evolusjonen
Om oppvarmingen av kloden skjer for raskt, greier ikke alle arter å tilpasse seg i tide.
ERC Consolidator Grant til NTNU
EU gir 21 millioner kroner til forskning på hvordan dyr takler klimaendringer.
Finnes det vikingskip på bunnen av Mjøsa?
Det som er sikkert er at på Mjøsas bunn finnes mange sunkne skip, lastebiler og ammunisjon som er dumpet i Norges største innsjø. Denne uken starter første del av et stort forskningsprosjekt som kartlegger hva som finnes i dypet. Og det er en viss sjanse for å finne spor etter vikingskip.
Arter dør ut for at du skal få mer kjøtt
Verdens økende befolkning trenger mat. Sårbare arter må vike, ofte for kjøttproduksjon.
Arter kan dø ut når klimaet endrer seg hurtig
Kjøttmeis og andre fugler kan tilpasse seg endringer i mattilgangen som følge av klimaendringer, men får problemer hvis endringene skjer for raskt.
Vannlopper på lykkepiller fikk flere barn
Dopamin kan utløse lykkefølelse i mennesker. Vannlopper som utsettes for dopaminregulerende stoffer får tilsynelatende flere fordeler.
Vil bekjempe skadelige insekter ved å forstå luktesansen deres
Larvene til pestfagerfly går løs på maten vår. Men de voksne bestøver planter. Så hvordan kan vi stoppe dem fra å ødelegge avlingene uten å bruke gift? Forskere i Trondheim er på saken.
Bioplast ikke tryggere enn annen plast
Bioplast inneholder like giftige stoffer som den vanlige plasten, viser ny forskning.
Dykkere fant ny art på Ørlandet
Den nye arten av nakensnegl, Dendronotus yrjargul, har navn etter kommunen der den ble funnet.
Forsøpling i fjellet gjør at rødrev fortrenger fjellrev
Rødreven trekker til fjells for å spise søppel langs veiene. Det er dårlige nyheter for den utrydningstruede fjellreven.
Mikroorganismene fikk eget monument
Mange som får monumenter etter seg er store på ulike måter. Men ved NTNU får noen av de aller minste denne æren.
Innavl skader sjansen for å overleve
Innavlede fugler lever kortere og får færre unger. Innavl er like skadelig uavhengig av miljøet de lever i.
Liten busk avslører hemmeligheter på Svalbard
Det er ikke enkelt å være en liten busk på Svalbard. Men polarvier takler de tøffe forholdene ved å vokse så mye den kan i juli. Det gjelder på hele øygruppen.
Løvene risikerer å forsvinne fra jorda. Å granske slekta kan hjelpe
En gang var løver verdens mest utbredte pattedyr. Nå vet vi mer om slektshistorien deres. Da er det lettere å hjelpe arten til å overleve.
Ingen ulemper ved å få unger tidlig
Du har neppe noen ulemper ved å bli kjønnsmoden og formere deg tidlig. I hvert fall ikke om du er et villsvin.
Darwin kan hjelpe oss mot kreft og korona
Hvorfor utvikler noen organismer seg og andre ikke? Svaret kan hjelpe i kampen mot både kreft og korona.
Kvinner og menn velger partnere som før
Menn og kvinner velger partnere etter ulike kriterier. Disse er de samme i nær hele verden, og uendret på 30 år, viser undersøkelser av 14.000 mennesker.
Flaggermus er ingen trussel mot folkehelsen, men viktig for økosystemene
Den har fått mye negativt oppmerksomhet, men sjansen er svært liten for at viruset som forårsaker covid-19 har blitt overført fra flaggermus til menneske. Verden trenger flaggermusa. I økosystemer, til pollinering og frøspredning. Og til å ta seg av skadelige insekter rundt husene våre, i jordbruket og i byene.
Mysteriet med den butte billepenis
Sju år, studier av et utall billepeniser, og mange timer på kne i strandkanten. Dette er fortellingen om all forskning som må til før en ny art kan få sitt navn.
Sånn lærer du noen av sangfuglene
Fuglesang fyller ennå luften. Med litt øvelse er noen av våre vanligste fugler lette å kjenne igjen på sangen.
Vaksinerevolusjon er underveis – men for hvem?
Manipulerte “instruksjonsbøker” for cellene våre vil knekke mange sykdommer, trolig også koronautbruddet. Men i verste fall blir nyvinningen kun for de rike.
Svalbard – vilt, spennende og norsk
100 år etter Svalbardtraktaten er øygruppen attraktiv for mange. Noen er på jakt etter rikdommer. Andre vil ha klimasvar og naturopplevelser.
Følger sjøørreten minutt for minutt
Bestanden av sjøørret har gått kraftig ned. Ved hjelp av ID-merking og lyttestasjoner har forskere studert sjøørretens hverdag. Nå vet de mer om hva som trengs for å verne sjøørretbestanden.