Edderkopptråder ga ideen til tøft materiale
Forskere ved NTNU har utviklet et nytt, syntetisk materiale, en elastomer som er stivere og sterkere enn andre. Edderkopptråder er forbildet.
Forskere ved NTNU har utviklet et nytt, syntetisk materiale, en elastomer som er stivere og sterkere enn andre. Edderkopptråder er forbildet.
Vadefugler forbrenner mye fett på sine lange trekkruter. Dette kan frigjøre giftige kjemikalier som også samler seg i fettcellene.
Med varmere klima vokser skogen fortere enn før, og fortest vokser løvskogen. Ny forskning har påvist hvor mye elgens beiting begrenser denne veksten.
Bakterier i ville bjørner blir mer motstandsdyktige mot antibiotika når menneskene bruker mye av medisinene. Men å kutte ned bruken hjelper.
Overalt i verden flytter folk fra landsbygda, og byene vokser. Hva skjer da med artene i byen? Hvem blir våre nye naboer, hvem må flytte, og hva betyr det for oss mennesker?
Hvorfor må egentlig biologer ta livet av dyr? Mange reagerer sterkt når de ser insekter med nåler gjennom seg. Men det er av og til nødvendig.
Gunnerusprisen i bærekraft for 2021 går til professor Jianguo (Jack) Liu ved Michigan State University. Prisen er på 1 million kroner. Professor Liu har blant annet jobbet med pandaer.
Plankton er livsviktig for livet på jorda. Så hva skjer framover når klimaet endrer seg og havet blir varmere? For å kunne telle og overvåke de små dyra får forskere nå hjelp av en smart robot.
12.000 år gammel stingsild viser hvordan arter tilpasser seg.
Kvinner og menn er ofte sjalu av helt ulike grunner. Denne kjønnsforskjellen i sjalusi oppstår så tidlig at det overrasker forskere.
Giften i skismurningen din forsvinner i grunnen aldri. En norsk innsjø og flere flyplasser er fulle av den, og det er nok kroppen din også.
Den splitter nye arten av gullveps ble avslørt av sitt eget språk.
Folkeforskning gir oss mye data. Hvert år noterer over 10.000 entusiaster fugler som de ser i hagene sine. Men hvordan bruker vi dataene best mulig?
Dette er antakelig den mest interessante historien du har lest om puter.
Kanskje kommer du over spor i snøen i ferien. Her finner du noen av de mulige kandidatene.
Masterstudent Vanessa Solvang dyrker fram bittebitte små bankende hjerter på laben. De steller hun godt med, også på Valentine’s Day.
Det som før var science fiction, er nå fullt mulig. Med genredigeringsteknologien CRISPR kan kroniske sykdommer klippes ut av arverekka, og man kan lage planter som tåler tørke.
Lys på forskningsfartøy påvirker livet i havet helt ned til 200 meters dyp. For å forstå mer av livet i det mørke dypet, satser forskerne derfor på selvgående undervannsfarkoster som ikke trenger lys for å arbeide.
Mer biodrivstoff skal motvirke klimaendringer, men produksjonen bør ikke gi mindre mat og villmark. Løsningen kan være å dyrke gress på nedlagt landbruksjord.
Om oppvarmingen av kloden skjer for raskt, greier ikke alle arter å tilpasse seg i tide.
EU gir 21 millioner kroner til forskning på hvordan dyr takler klimaendringer.
Det som er sikkert er at på Mjøsas bunn finnes mange sunkne skip, lastebiler og ammunisjon som er dumpet i Norges største innsjø. Denne uken starter første del av et stort forskningsprosjekt som kartlegger hva som finnes i dypet. Og det er en viss sjanse for å finne spor etter vikingskip.
Verdens økende befolkning trenger mat. Sårbare arter må vike, ofte for kjøttproduksjon.
Kjøttmeis og andre fugler kan tilpasse seg endringer i mattilgangen som følge av klimaendringer, men får problemer hvis endringene skjer for raskt.