Arter kan dø ut når klimaet endrer seg hurtig
Kjøttmeis og andre fugler kan tilpasse seg endringer i mattilgangen som følge av klimaendringer, men får problemer hvis endringene skjer for raskt.
Klimaet ser ut til å bli varmere. Dette kan være dårlige nyheter for arter som er avhengig av stabil og rik tilgang på mat til bestemte tider på året.
– Om endringene går for raskt, kan arter dø ut, sier førstelektor Emily Simmonds ved Institutt for biologi ved NTNU.
Hun er førsteforfatter av en artikkel i Ecology Letters som tar for seg hvordan kjøttmeis kan bli påvirket om tilgangen på larver endrer seg om våren.
Våren, plantene og larvene kommer tidligere
Flere fuglearter er avhengig av at det er rik tilgang på larver mens ungene deres er små. Om toppen i tilgangen på disse larvene kommer tidligere på våren enn normalt, kan det simpelthen bli for lite mat til fugleungene.
Flere fuglearter er avhengig av at det er rik tilgang på larver mens ungene deres er små. Her er kjøttmeisen sammen med en flaggspett. Foto: Shutterstock, NTB
Slike endringer kan vi få når klimaet blir varmere. Tidligere vår gir tidligere løvsprett, som igjen gir tidligere oppblomstring av larver som spiser plantene.
– Når klimaet endrer seg, endres også samspillet mellom ulike arter, forklarer Simmonds.
Hun og en forskergruppe ved University of Oxford brukte populasjonsmodeller for å beregne konsekvensen av ulike klimascenarier. De ville se når endringene gikk for raskt til at kjøttmeisen greide å endre oppførsel raskt nok til å henge med larvene.
- Les også: Småfugler kan rangere farlige fiender
Kjøttmeis kan utvikle seg til en viss grad
Kjøttmeis har nemlig genetiske variasjoner og ulik evne til å tilpasse seg varierende forhold. Dette gjør at de til en viss grad kan utvikle seg i takt med byttedyrene.
Om larvene kommer tidligere på året, kan det være en fordel for kjøttmeisene som får unger tidligere om våren. Denne fordelen kan overføres til neste fuglegenerasjon, som igjen kan være tidlig ute. Og så videre.
Men om dette skal holde, må kjøttmeisene utvikle seg raskt nok, og være fleksible nok, til å holde følge med den genetiske variasjonen i byttedyrene.
Under forhold med store utslipp av klimagasser, vil ikke kjøttmeisene alltid greie å holde tritt med endringene i tilgangen på larver. Illustrasjon: Shutterstock, NTB
Henger ikke med alltid
– Under forhold med store utslipp av klimagasser, vil ikke kjøttmeisene alltid greie å holde tritt med endringene i tilgangen på larver, sier førstelektor Simmonds.
Under de verste forholdene vil populasjoner av kjøttmeis simpelthen forsvinne innen år 2100 fordi de ikke får nok mat til ungene.
– Dette til tross for at kjøttmeisene også endrer oppførsel raskere om endringene går fort. Larvene endret seg nemlig enda raskere enn dem, forklarer Simmonds.
- Les også: Sånn overlever småfuglene vinteren
Strikken ryker
Forskerne fant at populasjoner av kjøttmeis var garantert å dø ut innen år 2100 om larvene kom rundt 24 dager tidligere enn det som er normalt i 2020. Det gjaldt også populasjoner som tilsynelatende er helt stabile nå.
– Det kan være at den tilsynelatende stabiliteten i dag skjuler en fremtidig kollaps, sier Simmonds.
Årsaken er at vi kan komme til en slags terskel der kjøttmeisene ikke lenger henger med. Strikken ryker, kan du si.
– De gode nyhetene er at populasjonene vil greie seg under scenarier med lavere eller middels oppvarming, sier Simmonds.
Arbeidet er et samarbeid med dr. Ella Cole, professor Ben Sheldon og professor Tim Coulson ved University of Oxford. Det var en del av Simmonds’ doktorgradsarbeid ved det britiske universitetet.
Kilde: Phenological asynchrony: a ticking time‐bomb for seemingly stable populations?
Emily G. Simmonds, Ella F. Cole, Ben C. Sheldon, Tim Coulson.
First published: 25 September 2020. https://doi.org/10.1111/ele.13603
