Bilder viser nakensneglen Dendronotus yrjargul 2 Foto Viktor Vasskog Grøtan
Den nye arten har fått navnet Dendronotus yrjargul. Yrjar etter det gamle navnet på Ørland og gul etter de tydelige gule eller gylne fargetegningene. Foto: Viktor Vasskog Grøtan

Dykkere fant ny art på Ørlandet

Den nye arten av nakensnegl, Dendronotus yrjargul, har navn etter kommunen der den ble funnet.

Samarbeidet mellom dykkere, undervannsfotografer og forskere var helt avgjørende for at en ny art av nakensnegl ble oppdaget og identifisert i Trøndelag.

Nå blir arten oppkalt etter et gammelt navn på Ørland, kommunen i Trøndelag der den ble funnet.

– Vi har gitt den navnet Dendronotus yrjargul. Yrjar etter det gamle navnet på Ørland og gul etter de tydelige gule eller gylne fargetegningene, skriver Torkild Bakken i nakensneglbloggen.

Bakken er førsteamanuensis ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Bildet viser Dendronotus yrjargul, en nakensnegl. Foto Torkild Bakken NTNU VItenskapsmuseet

Dendronotus yrjargul skiller seg ut med en hvit, nesten gjennomsiktig, kropp med tydelig markerte gule fargetegninger. Den har også to skarpt avsatte brune linjer langs ryggen og brune striper langs kanten på foten. Foto: Torkild Bakken, NTNU Vitenskapsmuseet

Stor snegl

– Vi har også tidligere sett store Dendronotus med gule farger ytterst i Trondheimsfjorden, men denne var helt klart annerledes, sier Bakken.

De gule fargetegningene var tydelig markerte, og ikke minst de brune stripene langs ryggen. Noe sånt hadde de ikke sett før. Det skulle altså vise seg at arten ikke var beskrevet tidligere.

– Men en over 9 centimeter lang nakensnegl funnet ytterst i Trondheimsfjorden i et område hvor det dykkes mye, hvordan har vi unngått å oppdage den tidligere? Dette er en kjempestor nakensnegl. Etter hvert har vi funnet mange individer over tid, både små og store, sier Bakken.

Undervannsfotografer oppdaget den

Den nye arten ville nok har vært ukjent for vitenskapen ennå om det ikke var for dykkerne og undervannsfotografene Viktor Vasskog Grøtan og Kjetil Breivik Johnson. De to foreslo også navnet da det ble klart at de hadde funnet en ny art.

Grøtan meldte om store individer av Dendronotus utenfor Ørland.

– Den var ganske lik en art funnet i Arktis, men det var noe som skurret da vi så bildene. De gule og gylne fargetegningene var veldig markerte. Det gjaldt også den brune pigmenteringen i tydelige striper, sier Bakken.

Breivik Johnson hadde fulgt en gruppe av dyrene, en populasjon, over lang tid. Flere av forskerne ble interessert i den.

Bildet viser nakensneglen Dendronotus yrjargul.

Dendronotus yrjargul er ganske stor, men ikke lett å finne. Foto: Viktor Vasskog Grøtan

Ekte lokalkunnskap hjelper

Grøtan og Breivik Johnson er aktive dykkere i Ørland froskemannsklubb. De kjenner området rundt Ørlandet godt. Det er et godt utgangspunkt for å bygge opp kunnskap over tid, mener Bakken.

Dykkerne har dokumentert at arten lever i et strømsterkt område med mange såkalte hydroider.

Begge er dyktige undervannsfotografer. De er også dyktige til å artsbestemme nakensnegler. Gjentatte ganger har de besøkt den samme lokaliteten. Over tid har de dannet seg et bilde av livssyklusen og økologien til arten, skriver Bakken.

Til Trondheim, Gulen og Moskva

De to dykkerne samlet inn flere levende individer i januar 2018. Disse ble med til Trondheim i et akvarium, slik at folk kunne studere den ved laboratoriet til NTNU Vitenskapsmuseet.

– Fikserte individer ble også med da vi var samlet til den årlige nakensneglsafarien ved Gulen dykkesenter i mars 2018, sier Bakken.

Grøtan tok med fire levende eksemplarer til nakensneglforskerne Alexander Martynov og Tatiana Korshunova året etter i et lite akvarium rigget i en 12V kjøleboks, med sirkulasjonspumpe.

Forskerne tok med seg flere individer til Moskva for å studere anatomien og genetikken nærmere.

Video: Viktor Vasskog Grøtan

Eget miljø blant dykkerne

– Interessen for nakensnegler startet for min del da jeg begynte med makro undervannsfoto, sier Viktor Grøtan. – Jeg ble fort oppmerksom på havets sommerfugler. Interessen for å forsøke å bidra til forskning, og artskunnskap, kom etter at jeg deltok første gangen i Gulen i 2018. Der traff jeg og ble kjent med Torkild og de andre internasjonale ekspertene som var der.

Gulen dykkesenter i Sognefjorden har arrangert nakensneglsafari flere ganger, og dette har økt både interessen og kunnskapene omkring nakensnegler i Norge betydelig. Dykkesenteret er hedret med navn på nye arter tidligere.

Kjetil Breivik Johnson hadde allerede fotojaktet snegler i mange år da Grøtan begynte. Allerede rundt 2012 svømte han ut til en bergnabb på Hovde på Brekstad der han bor, på jakt etter noe å fotografere med nytt utstyr.

– Jeg dumpet rett på et rev med masse Nudiser, sier han, og ble gira med det samme.

Interessen tok seg skikkelig opp etter at han var med på nakensneglsafari i Gulen i 2013.

– Det var som å komme hjem. Plutselig var du ikke sett på som litt «rar» som jaktet på disse havets utrolig flotte skapninger. Her ble du tatt inn i varmen.

Det første bildet han av D. yrjargul er fra et dykk i august 2014. Det var på et lite tilgjengelig dykkested som vi kanskje ikke trenger å fortelle om til alle. Senere kom han i kontakt med Grøtan, og de har flere ganger dykket der sammen.

En liten kjerne i dykkerklubben forsøker å finne og dokumentere flest mulig arter i løpet av året.

Sist fant de 42 arter i en radius av 500 meter fra klubbhuset på Uthaug i Ørland kommune, men i år har de utvidet til hele kommunen.

Over to år

Det tar tid å slå fast at du har funnet en ny art. Den må beskrives og sammenlignes med andre arter. Resultatene skrives sammen i en vitenskapelig artikkel.

Artene i slekta Dendronotus kan være utfordrende å skille fra hverandre.

– Det så vi da vi beskrev Dendronotus europaeus som ny art i 2017, sier Bakken.

Dendronotus yrjargul skal derimot være grei å kjenne igjen. Den skiller seg fra de andre med en hvit, nesten gjennomsiktig, kropp med tydelig markerte gule fargetegninger. Den har også to skarpt avsatte brune linjer langs ryggen og brune striper langs kanten på foten.

– Vi kan enda en gang vise hvor verdifullt samarbeidet mellom dykkere, undervannsfotografer og forskere kan være. Dette er et godt eksempel på vellykket folkeforskning. Vi har lang og god erfaring med dette, sier en fornøyd Bakken.