Vi mangler en helhetlig forvaltning av elgen som tar innover seg hvor stor påvirkning elgen har på alle de andre artene i skogen, mener forsker. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

Elgen: Vilt husdyr påvirker artene i skogen

Elgen foretrekker å beite på løvtrærne. Da overtar bartrærne. Det påvirker artsmangfoldet i skogen. Forsker mener forvaltningen ikke er god nok.

En til to elger per km² er vanlig mange steder i Norge. Likevel mangler vi oversikt over hvordan skogens konge påvirker naturen.

– Satt på spissen er en elg 500 kg på stylter som går rundt og tramper ned jordsmonnet. Den spiser opp mot 40 kg plantemateriale og produserer 13 liter urin og 2,5 kg avføring daglig. Når vi tar i betraktning hvor mye elg vi har her til lands, er det klart at denne arten har en enorm innvirkning på norsk natur.  

Det forteller forsker Anders Lorentzen Kolstad ved NTNU Vitenskapsmuseet. Han har skrevet doktorgradsavhandling om hvordan elgen påvirker natur og samfunn.

– Utmarksbeite er den mest utbredte formen for arealbruk vi har i Norge, og elgen som art reguleres så tett av mennesker at den nærmest kan regnes som et vilt husdyr. Det endelige ansvaret for elgforvaltningen ligger faktisk hos landbruks- og matdepartementet, forklarer Kolstad.

På tross av dette mangler vi ifølge Kolstad en helhetlig forvaltning av elgen som tar innover seg hvor stor påvirkning elgen har på alle de andre artene i skogen.

– Skog og elg henger så tett sammen at vi egentlig kan si at de er to sider av samme sak. Likevel forvaltes de i stor grad separat i dag. Det hadde vært en stor fordel for hele økosystemet dersom skog og elg ble forvaltet som én ressurs.

Forskjellen mellom innsiden og utsiden av gjerdet er stor. Løvskogen trives der elgen ikke kommer til. Foto: Audun Hageskal, Jakt & Fiske

Konsekvenser for artsmangfoldet

I sitt doktorgradsarbeid undersøkte Kolstad hvordan elgbeite påvirket 31 ulike skogsområder i Trøndelag og Telemark. På hvert av disse stedene ble et område på 20 ganger 20 meter på et hogstfelt gjerdet inn, slik at elgen ikke kunne beite der. Gjerdene stod på det lengste oppe i åtte år.

– Hvis du sammenlikner med livssyklusen til et tre er åtte år kort, så dette gir oss kun et bilde av hvordan vegetasjonen påvirkes i en tidlig fase. Det er likevel så lenge at variasjoner mellom år – for eksempel i vær – ikke påvirker dataene i stor grad.

Studieperioden var også lang nok til å bekrefte at dagens beitetrykk fra elg gjør livet hardt for løvtrærne.

– Det var likevel overraskende at vi i hele studieområdet ikke fant en eneste rogn som hadde unnsluppet elgens kjever. Av flere tusen rogner ser det ikke ut som om ett eneste av dem vil vokse opp.

Når løvtrærne forsvinner overtar bartrær, først og fremst gran. Det får igjen konsekvenser for artsmangfoldet, siden løvtrær – særlig rogn, osp og selje – er viktig for alt fra fugler og insekter til mose og lav.

­­– Kunne vi gjort mer for å sikre flere store rognetrær i norsk produksjonsskog? Et viktig første steg ville være å begynne å vurdere den samlede belastningen fra både skogbruk og beite på rogn. Men hvem snakker på vegne av rogna? Den har jo ingen økonomisk verdi.

Han legger til at endringen i skogsammensetningen dessuten forplanter seg i jordsmonnet og undervegetasjonen.

– Elgen er tung og derfor komprimeres jorda når det er mye elg. Men skal man virkelig forstå hvordan jordsmonnet reagerer på elg må dette undersøkes i mange flere år enn jeg har gjort i min studie.

Hvem snakker på vegne av rogna? Den har jo ingen økonomisk verdi, sier Anders Lorentzen Kolstad, Foto: Audun Hageskal, Jakt & Fiske

Nettside som samler kunnskapen

Kolstad har ikke bare undersøkt konsekvensene av hardt beitetrykk i doktoravhandlingen sin. Han har også lagd et nettbasert samarbeids- og læringsverktøy som samler kunnskapen om skogøkosystemet og elgens rolle i der.

– I dag er det svært vanskelig for dem som jobber med elgforvaltning å få oversikt over elgens mange roller i natur og samfunn. Det er rett og slett ikke tilrettelagt for at man kan hente inn hele bredden av synspunkter. Da blir det gjerne sånn at den interessegruppen som roper høyest får mest gjennomslag, forklarer Kolstad.

– På nettsiden forsøker vi å samle alle brikkene – både de positive og negative – slik at hele bildet blir tydelig. Da er det lettere å ta gode avgjørelser. 

Han legger til at denne nettsiden ikke er nok. Det kreves videre innsats og innovasjon for å skape gode møteplasser for forskere og samfunnsaktører, slik at vi kan begynne å forvalte elgen på en helhetlig måte.

– I dag er naturforvaltningen ofte veldig sektorspesifikk, i den forstand at man vurderer bare en art av gangen – enten det er elg eller grantrær. Det er også en tendens til at næringsinteresser, for eksempel i skogbruket, prioriteres ut over ikke-økonomiske interesser, forklarer Kolstad.

– For å få til en bærekraftig utvikling er det nødvendig med en mer rettferdig forvaltning, som inkluderer flere perspektiver og interesser.

– To tanker i hodet samtidig

Fagfolk i Miljødirektoratet, som ikke oppgir navn, svarer dette:

På generelt grunnlag kan vi si følgende: Skogbruket og elgbestanden har en stor sammenheng og påvirker helt klart hverandre. Bestandsskogbrukets inntog på 70-tallet har vist seg gunstig for elgen, og elgbestanden har dels som følge av dette og dels gjennom retta avskyting hatt en formidabel vekst etter dette.

Skogforvaltning og elgforvaltning henger derfor tett sammen, der kanskje elgforvaltningen, de senere år med høy tetthet, har mest å si for skogen, og ikke omvendt. Høye elgstammer gir stedvis stort beitetrykk på yngre furuskog, noe som gjør det vanskelig å forynge med furu etter hogst.

At det kan være vanskelig for en skogeier å forvalte både skog og elg likt for begges beste kan nok være riktig, men da gjelder dette i de fleste tilfellene at (furu)skogen blir den tapende parten, da grunneierens ønske om tett viltbestand ofte overgår skogbruksinteressene.

Likevel vil vi hevde at mange skogeiere klarer å holde to tanker i hodet samtidig og gjør dette etter beste evne.