Bilder viser Daphnia magna, en vannloppe.
Vannloppene er småkreps som finnes i store mengder i nær all slags vann. De påvirkes av våre utslipp. Foto: Per Harald Olsen, NTNU

Vannlopper på lykkepiller fikk flere barn

Dopamin kan utløse lykkefølelse i mennesker. Vannlopper som utsettes for dopaminregulerende stoffer får tilsynelatende flere fordeler.

Små krepsdyr kan vokse raskere og produsere flere barn når de utsettes for et stoff som påvirker lykkefølelsen hos mennesker.

– Slike stoffer brukes blant annet i behandlingen av røykeavvenning og depresjoner, gjennom såkalte lykkepiller. Stoffene kan havne i naturen, for eksempel gjennom avløpsvannet vårt, forklarer professor Sigurd Einum ved Senter for biodiversitet, Institutt for biologi ved NTNU.

Studerer hvordan dyr påvirkes

En forskningsgruppe ved NTNU studerer hvordan ulike stoffer påvirker dyr. Einum leder gruppa sammen med professor Veerle Jaspers ved samme institutt. Stipendiat Semona Issa er førsteforfatter av artikkelen. Hun har vært tilknyttet Senter for biodiversitet ved Institutt for biologi ved NTNU.

I en ny artikkel har de sett på hvordan endringer i nivået av stoffet dopamin påvirker vannlopper, såkalte dafnier. Vannloppene er småkreps som finnes i store mengder i nær all slags vann. De er viktige for å holde nede vekst av alger og bakterier, og også som byttedyr for en rekke arter.

Det finnes over 400 arter av vannlopper. Gruppa undersøkte arten Daphnia magna, som er vanlig i ferskvann i store deler av verden.

Bildet viser Sigurd Einum og Semona Issa.

Professor Sigurd Einum og stipendiat Semona Issa i arbeid på laboratoriet. Foto: Per Henning, NTNU

Dopamin påvirker lykkefølelsen

– Dopamin er et signalstoff som lages naturlig i kroppen, og som hever eller senker aktiviteten i ulike nerveceller. Dopamin kan altså blant annet utløse en lykkefølelse, forklarer Einum.

Utslipp av stoffer som påvirker dopaminnivået i kroppen, forekommer hele tida, blant annet når folk som går på lykkepiller tar en tur på toalettet. Bare i Norge går det med over 100 millioner doser av antidepressiva i året.

Gruppa har målt effekten av høyere konsentrasjoner i vannlopper av både dopamin og legemiddelet buproprion, som brukes for å dempe depresjoner og til røykeavvenning. Middelet påvirker blant annet konsentrasjonen av dopamin i menneskeceller.

– Vi finner at dette stoffet også påvirker ulike trekk hos vannlopper. Det gjelder for eksempel vekstrate og alder ved kjønnsmodning, sier professor Einum.

Effekten var tydeligst når det var lite mat i omgivelsene.

Kan være kortvarig virkning

Tilsynelatende virker det som om buproprion gjør at dafniene vokser raskere og produserer barn raskere.

– En raskere livssyklus er vanligvis et tegn på stress, sier Semona Issa.

Men vi vet ikke om dette er en kortvarig virkning.

Bildet viser vannloppe.

Vi vet ikke hvordan vannloppene påvirkes over tid av stoffene. Foto: Shutterstock, NTB

– Vannloppene som utsettes for høyere dopaminnivåer kan for eksempel få atferdsendringer som gjør dem mer sårbare for å bli spist, men dette har vi ikke testet ennå, forklarer Einum.

– Raskere vekst på grunn av økte dopaminnivåer reduserer også mengden energi som kan brukes til immunfunksjon. Det kan gjøre dem mer sårbare for parasitter og sykdommer, sier stipendiat Issa.

Vi vet altså ikke sikkert at høyere nivåer er noen fordel over tid, og vi vet heller ikke hvorfor vannloppene ikke naturlig har høyere produksjon av dopamin.

Kanskje kan økt produksjon av dopamin også øke såkalt oksidativt stress. Dette kan gi en opphopning av skadelige stoffer når cellen frigjør energi.  Oksidasjon av dopamin skjer i nervecellene der dopamin produseres. Da dannes reaktive oksygenforbindelser som skader cellene.

Referanse: Semona Issa, Marlène Gamelon, Tomasz Maciej Ciesielski, Kristine Vike-Jonas, Alexandros G. Asimakopoulos, Veerle L. B. Jaspers and Sigurd Einum. Dopamine mediates life-history responses to food abundance in Daphnia. Proceedings of the Royal Society. Published:01 July 2020 https://doi.org/10.1098/rspb.2020.1069