Bildet viser en rødrev i snøen med mat i munnen.
Tettheten av rødrev øker i fjellområdene. Jo mer søppel og matrester det er tilgang på, jo flere rødrev. Bildet er tatt med viltkamera og viser rødrev som har funnet seg mat. Foto: NINA, viltkamera

Forsøpling i fjellet gjør at rødrev fortrenger fjellrev

Rødreven trekker til fjells for å spise søppel langs veiene. Det er dårlige nyheter for den utrydningstruede fjellreven.

Dyrearter som hører hjemme på høyfjellet får sine leveområder redusert og splittet opp av veier. I tillegg får de konkurranse av åtseletere fra lavere strøk som finner veien til fjells.

– Flere hytter, mer turisme og økt bilkjøring innebærer mer søppel og flere påkjørsler av dyr. For rødreven, kråka og andre åtseletere betyr det mer fristende mat, sier forsker Lars Rød-Eriksen.

I sitt doktorgradsarbeid ved NTNU har han blant annet studert hvordan dyrelivet på strekninger på Dovre, Saltfjellet og Hardangervidda påvirkes av veien.

Bildet viser matsøppel i snøen.

Matrester som er forlatt langs veien på Dovre. Sånt tiltrekker seg åtseletere. Foto: Lars Rød-Eriksen

Vei = mat

– Vi ser at rødreven bruker veien både for å finne mat og for å forflytte seg. Særlig vinterstid er det lettere å bruke veien enn å ferdes i terrenget.

– Ut fra sporing i snø og kamerafeller har vi dokumentert at tettheten av rødrev øker jo nærmere veien du kommer. Jo mer søppel og matrester det er tilgang på, jo flere rødrev finnes det der.

– Tendensen er motsatt for fjellrev: Mye søppel betyr lite fjellrev. Vi ser at fjellreven ikke har noen tendens til å oppholde seg nær veien. Det skyldes nok ikke at fjellreven ikke er tiltrukket av veien, men at rødrevens tilstedeværelse gjør at den holder seg unna, sier forskeren.

Fortrenger den svake

Smågnagere er fjellrevens spesialitet, men den er ikke «for fin» til å spise søppel. I konkurransen med rødreven kommer den imidlertid til kort.

– Fjellreven tiltrekkes også av veier, men rødreven er større og dominerer i konkurransen mellom artene. Rødrev kan også drepe fjellrev, det finnes det eksempler på. Økt tilgang på mat gjør at rødreven får mulighet til å etablere seg i høyfjellet. Matsøket er spesielt aktivt sent på vinteren.

Kråka er både en konkurrent og en nyttig hjelper for reven. Ofte er kråka den første til å oppdage en godbit, men reven er observant og lar kråka bli en veiviser til hvor maten finnes.

Uønsket til fjells

– Bør det ikke finnes rødrev til fjells?

– Rødrev har forekommet på fjellet før også. Men den er en inntrenger og kan forstyrre det naturlige fjelløkosystemet hvis den etablerer seg permanent, slik den ser ut til å gjøre nå. Fjellreven er i utgangspunktet en utrydningstruet art, og det er naturlig å tro at rødreven påvirker andre alpine arter, for eksempel rype som hekker på bakken. Vi kaller det en kaskadeeffekt når flere arter rammes.

Jeg tror mange ikke tenker på hvordan det kan påvirke dyrelivet negativt.

Vil ha søppelforbud

Flere veier og økt trafikk betyr også flere dyrepåkjørsler. Lars Rød-Eriksen mener det er enklere å gjøre noe med forsøplingen enn med påkjørslene.

Bildet viser tre fjellrev i naturen.

Mye søppel betyr lite fjellrev. Vi ser at fjellreven ikke har noen tendens til å oppholde seg nær veien. Det skyldes nok ikke at fjellreven ikke er tiltrukket av veien, men at rødrevens tilstedeværelse gjør at den holder seg unna, sier forskeren. Bildet er tatt i Lesja. Foto: NINA, viltkamera

– Informasjonskampanjer kan opplyse folk om konsekvensene av å kaste og etterlate seg søppel og matrester. Mange tenker nok ikke på hvordan det kan påvirke dyrelivet negativt. Andre land har strengere lovgivning mot forsøpling. Kanskje Norge også bør vurdere det. Personlig tror jeg det ville vært effektivt, sier Lars Rød-Eriksen som er ansatt som forsker i terristrisk økologi ved NINA, Norsk institutt for naturforskning.

Kråka skapte forskertrøbbel

Bildet viser en graf som viser at antall rødrevspor per kilometer (y-aksen) øker med mengden av spiselig avfall (x-aksen).

Grafen viser at antall rødrevspor per kilometer (y-aksen) øker med mengden av spiselig avfall (x-aksen).

For å registrere bevegelsene til rødrev og fjellrev vinterstid brukte Rød-Eriksen sporing, supplert med viltkamera med åte i ulike avstander fra veien. Dette ga gode og pålitelige funn.

Verre var det sommers tid. Kråkene fant åtet før reven, og klarte ofte å spise det opp før reven rakk å komme. Rød-Eriksen plasserte også ut falske fuglereir med et ekte vaktelegg og et falskt egg av plastelina.

Poenget er at merker i det falske, myke egget vil avsløre om det er rev eller kråke som har prøvd å spise det. Også her skapte kråka problemer som gjorde funnene sommers tid mindre pålitelige.  Sesongvariasjonene og sammenlignbare metoder er noe Rød-Eriksen vil se nærmere på i videre studier.


Referanse
British Ecological Society: Highways associated with expansion of boreal scavengers into the alpine tundra of Fennoscandia