Gress på tidligere dyrka mark kan gi mer biodrivstoff
Mer biodrivstoff skal motvirke klimaendringer, men produksjonen bør ikke gi mindre mat og villmark. Løsningen kan være å dyrke gress på nedlagt landbruksjord.
Å dyrke gress på arealer der det tidligere ble dyrket mat, kan motvirke noen av de negative sidene ved å gå over til mer biodrivstoff.
Forskere regner mer bruk av biodrivstoff som en viktig del av løsningen om vi skal greie å redusere utslippene av CO2. Men produksjon av planter til biodrivstoff er ikke uten uheldige sideeffekter.
Nå har forskere ved NTNU kommet frem til en løsning som kan gi mindre press på matproduksjon og plante- og dyrelivet.
– Vi kan dyrke gress på områder som inntil nylig ble brukt til å dyrke mat, men som ikke lenger blir brukt til det, forklarer stipendiat Jan Sandstad Næss ved Program for industriell økologi ved NTNU.
Disse områdene er som regel fremdeles dyrkbare, og har den fordelen at de allerede er tilknyttet gårder, noe som betyr at de har infrastrukturen klar, og er nær markedene.
Resultatene fra undersøkelsene publiseres nå i Nature Sustainability.
Forskere regner mer bruk av biodrivstoff som en viktig del av løsningen om vi skal greie å redusere utslippene av klimagasser. Foto: Shutterstock, NTB
Omstridt å dyrke drivstoff
Biodrivstoff finnes i flere varianter. Felles for dem er at planter brytes ned og omdannes til noe vi kan gjøre oss nytte av i for eksempel kjøretøyer og maskiner.
Men om mais, hvete, raps og soyabønner blir til biodrivstoff istedenfor til mat, går det ut over folks behov for å brødfø seg. Dermed er det også etisk tvilsomt. Om villmark ryddes for å dyrke biodrivstoff, kan det skade det biologiske mangfoldet.
I mange av scenariene som forskerne ser på, vil ikke produksjonen av biodrivstoff konkurrere med matproduksjonen eller villmark. Isteden tar vi i bruk områder som blir frigjort blant annet fordi matproduksjonen blir mer effektiv eller fordi plantekost erstatter mer arealkrevende kjøttproduksjon.
Minst omstridt er det å bruke avfall fra industri, landbruk og skogbruk, men dette på langt nær nok.
Tar vi i bruk områder som allerede har begrenset verdi for andre formål, blir dyrking av biodrivstoff mer spiselig for flere.
- Les også: Norske trær kan drive flyene våre
Store områder kan tas i bruk
Til nå har vi ikke visst hvor store områder som er tilgjengelig for denne typen gressdyrking. Men Næss og kollegaene professor og direktør Francesco Cherubini og forsker Otávio Cavalett har sett på saken. De undersøkte satellittbilder fra hele verden.
– Vi fant 83 millioner hektar, eller 830.000 kvadratkilometer, med arealer som inntil nylig ble brukt til matproduksjon, men som ikke lenger blir det, sier stipendiat Sandstad Næss.
Disse områdene er alt sterkt påvirket av mennesker, så mange arter er allerede borte. Gressproduksjonen kan til og med øke det biologiske mangfoldet.
Dette tilsvarer omtrent landarealet til Sverige og Norge inkludert Svalbard. Dette er igjen omtrent det samme som rundt 5 prosent av arealene som i dag blir brukt til matproduksjon.
Disse områdene er alt sterkt påvirket av mennesker, så mange arter er allerede borte. Gressproduksjonen kan til og med øke det biologiske mangfoldet.
Hvor mye monner det?
Men det er stort slingringsmonn i hvor mye dette kan monne for å dekke behovet for biodrivstoff.
– Dette kan gi oss energi fra biodrivstoff som tilsvarer mellom 6 og 39 exajoule hvert år. Det er mellom 11 og 68 prosent av dagens bioenergibehov. Samtidig tilsvarer det 2 til 47 prosent av produksjonen av biodrivstoff i 2050 når vi forutsetter at vi skal begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, forklarer forsker Cavalett. (Se faktaboks.)
Hva er en exajoule?
- Joule er en avledet SI-enhet for energi (arbeid eller varme). Symbolet for joule er J. I mange sammenhenger brukes kilojoule, med symbol kJ, som er lik tusen joule.
- Én exajoule er 1018 joule, altså én trillion joule eller en million million millioner joule.
Kilde: snl.no
Hvor mye biodrivstoff folk kan dyrke er avhengig av mange lokale faktorer, og av hvordan områdene blir forvaltet. Negative miljøeffekter må måles opp mot behovet for energi.
– Vi kan få rundt 20 exajoule hvert år om vi bare tar i bruk 3 prosent mer landareal og bruker 8 prosent mer vann. Da lar vi være å produsere på områder som er ekstra viktige for det biologiske mangfoldet, eller områder som krever ekstra mye vanning, sier professor Cherubini.
Forskerne mener at dette samtidig kan gi flere inntektskilder for bønder og mer inntekt til områder utenfor byene.
Men det kommer ikke av seg selv. Lokale klima- og vannforhold må avklares. Det samme må for eksempel lokale verdikjeder og for eksempel hva slags gress det er best å dyrke. Det krever derfor at både lokale og regionale myndigheter satser på å gjennomføre dette.
Kilde: Jan Sandstad Næss, Otávio Cavalett og Francesco Cherubini. The land–energy–water nexus of global bioenergy potentials from abandoned cropland. Nature Sustainability. https://doi.org/10.1038/s41893-020-00680-5
