Hva tenker du når du hører ordet sopp?
Kjente matsopper som kantarell, champignon og steinsopp er gjerne det første som dukker opp i hodet til mange av oss. Noen vil kanskje huske muggsoppen på brødskiva som ble liggende i skolesekken over ferien eller den plagsomme fotsoppen de har mellom tærne.
Sannheten er at sopp er så utrolig mye mer enn dette.
Gjør deg klar til å bli soppfrelst – målet er at du skal takke soppen for både livet og Lego når du har kommet til slutten av denne teksten!
«Det skjulte riket»
Sopper forekommer i alle mulige former og farger, for ikke å snakke om lukter.
Det finnes eksempler på sopper som er formet som koraller, blomkål, stjerne, slim og gelé. Noen sopper lukter klor mens andre kan lukte død og fordervelse.
Enkelte sopper kan til og med lyse i mørket, som den tropiske hettesoppen Mycena chlorophos.
Utseendemessig likner i alle fall en del sopp på planter, men de er faktisk evolusjonært nærmere beslektet med dyr enn planter. De mangler klorofyll og er som dyrene avhengig av næring fra organisk materiale.
– I motsetning til dyrene har soppene utvendig fordøyelse.
I motsetning til dyrene har soppene utvendig fordøyelse. Sopp tilhører derfor sitt eget rike: soppriket.
Sopper er til stede i de aller fleste livsmiljøer. De finnes i jord, vann, sjø og luft, og under alle klimatiske forhold. De lever enten som parasitter på levende organismer, som nedbrytere på dødt organisk materiale, eller i et gjensidig fordelaktig samliv med andre organismer.
Soppriket har ikke bare lyktes å tilpasse seg de aller fleste naturlige miljøer: De kan også infisere menneskelige konstruksjoner som bygninger, båter, fly og elektriske apparater – forutsatt at det finnes spor av organiske stoffer.
Denne enorme bredden har ført til et fabelaktig sopp-mangfold med de utroligste spesialiseringer. Til tross for at den er over alt, er det svært få som er klar over at vi omgir oss med sopp hver eneste dag.
De fleste sopparter lever nemlig mesteparten av livet som et nettverk av fine tråder – hyfer – skjult under overflaten på soppens leveplass – enten det er i jorda eller i den gamle rømmeboksen i kjøleskapet. Det er dermed ikke uten grunn at soppriket ofte blir kalt «Det skjulte riket».
– Verdens største organisme er faktisk en sopp!
Noen sopparter vil danne fruktlegemer for å spre sporene sine, og det er vanligvis på dette tidspunktet de blir synlige for oss. Fruktlegemet er det som i dagligtale blir betegnet som soppen. Men, fruktlegemet har som regel kort levetid – noen uker eller måneder. Det usynlige hyfenettverket er derimot flerårig og kan bli ganske enormt.
Verdens største organisme er faktisk en sopp! Det er en parasittisk sopp som lever gjemt under bakken i Oregon i USA, hvor den brer seg over hele ni kvadratkilometer. På norsk heter den mørk honningsopp og har fruktlegemer som ikke røper sin verdensrekord.
Skrekkfilminspiratoren
Blant parasittiske sopper finnes mye til inspirasjon, eller skal vi si forferdelse? I noen tilfeller utspiller det seg ganske grusomme scener, og sopp-infiserte zombier har inntatt både film- og dataspill bransjen.
Ikke uten grunn, for virkeligheten er skremmende. Et eksempel er åmeklubbene: De nøyer seg ikke bare med å infisere andre levende organismer for å stjele sin næring fra dem (slik som parasitter flest) – de påvirker også vertens hjerne til å endre adferd til egen vinning.
Rød åmeklubbe (Cordyceps militaris) får insektslarver til å begrave seg selv levende ved hjelp av «mind control».
Foto: Jose Ramon Pato/Wikimedia commons
De kan for eksempel få insektlarver til å grave seg ned før forpupping, siden deler av soppen kan utvikle seg først når verten er død. Sagt med rene ord får de larven til å begrave seg selv levende ved hjelp av «mind control». Ganske makabert opplegg.
Disse besynderlige soppene infiserer heldigvis primært insekter og edderkoppdyr! Etter at vertens død omsider er inntruffet, avsluttes dramaet på mystisk vis med utvekst av små klubbeformede fruktlegemer.
En annen morderisk sopp er chytrid-soppen, som angriper amfibiers hud. Det påvirker deres evne til å regulere vann- og elektrolyttnivåer og fører til hjertesvikt.
Soppen forårsaker katastrofal dødelighet og tilbakegang hos enkelte arter av frosker, padder og salamandre. Sykdommen har utryddet over 90 og forårsaket en kraftig nedgang i minst 500 amfibiearter de siste 50 årene.
Kjæledyrhandel kan ha skylden for mye av spredningen. Det er likevel langt fra alle parasitter som fører til død og utryddelse av arter, så lenge verten kan holde dem i sjakk.
Selv om vi mennesker (enn så lenge) slipper unna åmekubbene og chytrid-soppen, går ikke kroppene våre helt under parasitt-sopp-radaren. Vi skal faktisk være takknemlig for begge deler.
Vi er verter for en artsrikdom av sopper, både inni og utenpå. Vi har sopp i både munn, mage og tarm som skaper balanse i bakteriefloraen – men også mer plagsomme typer som ringorm, fotsopp og underlivssopp.
Under normale forhold, er disse soppene heldigvis ufarlige for oss mennesker.
– Uten sopp ville naturlandskapet sett ganske annerledes ut. Det ville blitt mer eller mindre ufremkommelig.
Renovasjonsarbeideren
Nå har vi snakket om noen mindre trivelige sopptyper, men sopp spiller altså en stor og svært viktig rolle i naturens næringskretsløp. Sopp bryter ned dødt organisk materiale. Uten sopp ville naturlandskapet sett ganske annerledes ut; det ville blitt mer eller mindre ufremkommelig.
Dette scenariet fant faktisk sted for omtrent 350 millioner år siden. I den geologiske tidsperioden karbon begynte nemlig datidas trær å utvikle en sterk bestanddel i celleveggen som kalles lignin.
Mangel på organismer som kunne bryte den sterke lignin-strukturen var en medvirkende årsak til at døde trær hopet seg opp, lag på lag, og utgjorde opphavet til fossile kullforekomster. Vi kan derfor si at mangelen på nedbryter-sopper den gang var viktig for den industrielle revolusjonen og dermed den velstand vi nyter godt av i dag. En velstand som ikke har kommet uten miljø-kostnad, men det er en annen sak.
I løpet av noen millioner år, utviklet sopper evnen til å bryte ned lignin. I dag finnes en stor artsrikdom av sopper som kan gjøre denne viktige nedbryter-jobben, samtidig som de letter egen tilgang til den energirike cellulosen.
Gjennom sin nedbrytning av lignin og cellulose i treet, forårsaker mange av skogens kjuker og poresopper det vi kaller hvitråte, for eksempel den fargerike sinoberkjuka.
Navnet kommer av at de gjenværende restene av treet er fibret og lys av farge. Men ikke alle råtesopper bryter ned lignin. Rødrandkjuka, for eksempel, skaffer seg tilgang til treets energirike bestanddeler via andre kjemiske reaksjoner og forårsaker det som kalles brunråte.
Restene av lignin blir liggende igjen og oksideres, ofte i opptil 50 år, og kan observeres som brune rektangulære biter. Derav navnet brunråte.
Soppen gjør opplagt en veldig viktig jobb når den bryter ned dødt organisk materiale. Det kan likevel være vanskelig å sette pris på råtesoppen når den inntar våre menneskeskapte konstruksjoner.
Ettersom sopp kan leve de fleste steder, er diverse materialer og konstruksjoner utsatt for soppskade. Ekte hussopp er alle huseieres store mareritt.
I løpet av relativt kort tid kan den gjøre omfattende ødeleggelser på treverk gjennom å frakte med seg vann fra fuktige steder til tørre områder i huset og bryte ned treverket.
Livgiveren
Tilbake til soppens goder. Visste du at sopp har en stor del av æren for vår egen eksistens?
Vi kan nemlig takke soppen for utviklingen av livet på landjorda slik vi kjenner det i dag.
Vi skal langt tilbake i tid, til da plantelivet kun fantes i vann. Samlivet mellom planterøtter og sopp, som på fagspråket kalles sopprot eller mykorrhiza, oppstod for ca. 450 millioner år siden. Dette var helt avgjørende for plantenes tilpasning til et liv på den ugjestmilde landoverflata.
Gjennom tidlige former for sopprot bedret nemlig sopp plantens næring- og vannopptak og muliggjorde plantenes landgang.
Soppen gir også planterøttene beskyttelse mot slitasje og sykdommer, som i sin tur fører til bedret rot-helse og lengre levealder. Andre fordeler planten får gjennom sopprot er større toleranse for salt og tørke, i tillegg til økt toleranse for høy jordtemperatur, tungmetaller og ekstrem pH.
Som gjenytelse får soppen næring – sukker og fett – og en vert å leve i.
Hvor stas det er å leve i samliv med sopp gjenspeiles i at mer enn 90 prosent av alle plantearter har en form for sopprot! Relativt ny viten er at flere planteindivider og plantearter kan ha sopprot med flere sopp-individer og sopparter samtidig.
Dette skaper et komplekst underjordisk kommunikasjonsnettverk som etter all sannsynlighet er svært viktig for naturens bærekraft. Derfor, skulle du være så heldig å få se den spektakulære sopprot-soppen skarp rustbrunpigg, som er dekket av en rød saft som ligner på bloddråper, så skjenk denne – og alle andre sopprot-sopper (herunder viktige matsopper som kantarell og steinsopp og giftsopper som rød fluesopp) – en takknemlig tanke for livets eksistens på landjorda og dets gode helse.
Den fargesterke sinoberkjuka (Pycnoporus cinnabarinus) forårsaker hvitråte. Foto: Nathan Wilson / Wikimedia Commons
Skarp rustbrunpigg (Hydnellum peckii) er dekket av en rød saft som ligner på bloddråper.
Foto: Bernypisa/Wikimedia Commons
Hverdagshelten
Selv om vi ikke tenker over det, spiller soppen en betydelig og mer direkte rolle for oss i det daglige. Sopp brukes i alt fra opprydding av miljøgifter til produksjon av mat, drikke, medisiner, klær og biodrivstoff.
Mest kjent innenfor medisin er kanskje arter innenfor muggsoppslekta Penicillium, som blir brukt til å produsere antibiotika. Et annet eksempel er muggsoppen Tolypocladium inflatum som skiller ut stoffet syklosporin, som er et av de viktigste immundempende medikamentene vi har.
Denne soppen ble første gang funnet på Hardangervidda i 1970 og kalles på norsk Hardangervidda-soppen eller syklosporinsopp. Et tredje eksempel er muggsoppen Aspergillus terreus, som blir brukt til å produsere det kolesteroldempende stoffet lavastatin.
Sopp er også viktig i industrien. Industrielle enzymer kommer ofte fra ulike Aspergillus-arter og jordmuggsoppene Trichoderma. Bruksområdene er mange og til dels overraskende.
Enzymer produsert fra sopp i disse slektene brukes blant annet i biologiske vaskepulver og til å gi en «stone-washed» effekt på denimklær.
Jordmuggsoppene kan brukes til å produsere drivstoff, ved å bryte ned jordbruksavfall til sukker som deretter blir fermentert av gjær og ender som bioetanol.
Aspergillus-soppene spiller på sin side en rolle i produksjonen av Lego. Syntetisk gummi, som legoklosser består av, lages nemlig ved hjelp av itakonsyre fra Aspergillus. Ikke nok med det: Arten Aspergillus tubingensis er i stand til å bryte ned plast, et talent som kan komme godt med for å ta hånd om det økende plast-problemet i verden.
Også andre sopper kan konsumere og bryte ned miljøgifter og er dermed viktig i opprydding av forurensning. Eksempler på dette er hvitråte-artene blågrå østerssopp og silkekjuke, som begge kan brukes til å bryte ned polyklorerte bifenyler (PCB) i jord forurenset av avløpsvann.
Leser du fortsatt? I så fall vet du nå litt mer om alt soppen gjør for oss, hver dag. Vi håper vi har gjort «Det skjulte riket» mer synlig for deg, og at du nå kjenner deg litt mer soppfrelst.
Og ble du litt fasinert (eller skremt) av åmeklubbene, så kan opplevelsen antagelig forsterkes av denne fire-minutters filmsnutten produsert av National Geographic (klikk på bildet for å se videoen hos National Geographic).
Arter innenfor muggsoppslekta Penicillium, som blir brukt til å produsere antibiotika. Foto: Colourbox Muggsoppen Tolypocladium inflatum ble første gang funnet på Hardangervidda. Foto: Gry Thunes/Colourbox Video om hvordan parasittiske sopper gjør maur om til «zombier». Foto: National Geographic
">Sopp gir oss liv, legoklosser og fantastisk inspirasjon til skrekkfilmer. Om du tror du vet hva sopp er, tar du antagelig feil.
Silkekjuke (Trametes versicolor).
Foto: Selso/Wikimedia commons
Soppevangeliet
Av Victoria Stornes Moen og Mika Bendiksby, Publisert 12.10.2020
Hva tenker du når du hører ordet sopp?
Kjente matsopper som kantarell, champignon og steinsopp er gjerne det første som dukker opp i hodet til mange av oss. Noen vil kanskje huske muggsoppen på brødskiva som ble liggende i skolesekken over ferien eller den plagsomme fotsoppen de har mellom tærne.
Sannheten er at sopp er så utrolig mye mer enn dette.
Gjør deg klar til å bli soppfrelst – målet er at du skal takke soppen for både livet og Lego når du har kommet til slutten av denne teksten!
«Det skjulte riket»
Sopper forekommer i alle mulige former og farger, for ikke å snakke om lukter.
Det finnes eksempler på sopper som er formet som koraller, blomkål, stjerne, slim og gelé. Noen sopper lukter klor mens andre kan lukte død og fordervelse.
Enkelte sopper kan til og med lyse i mørket, som den tropiske hettesoppen Mycena chlorophos.
Utseendemessig likner i alle fall en del sopp på planter, men de er faktisk evolusjonært nærmere beslektet med dyr enn planter. De mangler klorofyll og er som dyrene avhengig av næring fra organisk materiale.
– I motsetning til dyrene har soppene utvendig fordøyelse.
I motsetning til dyrene har soppene utvendig fordøyelse. Sopp tilhører derfor sitt eget rike: soppriket.
Sopper er til stede i de aller fleste livsmiljøer. De finnes i jord, vann, sjø og luft, og under alle klimatiske forhold. De lever enten som parasitter på levende organismer, som nedbrytere på dødt organisk materiale, eller i et gjensidig fordelaktig samliv med andre organismer.
Soppriket har ikke bare lyktes å tilpasse seg de aller fleste naturlige miljøer: De kan også infisere menneskelige konstruksjoner som bygninger, båter, fly og elektriske apparater – forutsatt at det finnes spor av organiske stoffer.
Denne enorme bredden har ført til et fabelaktig sopp-mangfold med de utroligste spesialiseringer. Til tross for at den er over alt, er det svært få som er klar over at vi omgir oss med sopp hver eneste dag.
De fleste sopparter lever nemlig mesteparten av livet som et nettverk av fine tråder – hyfer – skjult under overflaten på soppens leveplass – enten det er i jorda eller i den gamle rømmeboksen i kjøleskapet. Det er dermed ikke uten grunn at soppriket ofte blir kalt «Det skjulte riket».
– Verdens største organisme er faktisk en sopp!
Noen sopparter vil danne fruktlegemer for å spre sporene sine, og det er vanligvis på dette tidspunktet de blir synlige for oss. Fruktlegemet er det som i dagligtale blir betegnet som soppen. Men, fruktlegemet har som regel kort levetid – noen uker eller måneder. Det usynlige hyfenettverket er derimot flerårig og kan bli ganske enormt.
Verdens største organisme er faktisk en sopp! Det er en parasittisk sopp som lever gjemt under bakken i Oregon i USA, hvor den brer seg over hele ni kvadratkilometer. På norsk heter den mørk honningsopp og har fruktlegemer som ikke røper sin verdensrekord.
Skrekkfilminspiratoren
Blant parasittiske sopper finnes mye til inspirasjon, eller skal vi si forferdelse? I noen tilfeller utspiller det seg ganske grusomme scener, og sopp-infiserte zombier har inntatt både film- og dataspill bransjen.
Ikke uten grunn, for virkeligheten er skremmende. Et eksempel er åmeklubbene: De nøyer seg ikke bare med å infisere andre levende organismer for å stjele sin næring fra dem (slik som parasitter flest) – de påvirker også vertens hjerne til å endre adferd til egen vinning.
Hva tenker du når du hører ordet sopp?
Kjente matsopper som kantarell, champignon og steinsopp er gjerne det første som dukker opp i hodet til mange av oss. Noen vil kanskje huske muggsoppen på brødskiva som ble liggende i skolesekken over ferien eller den plagsomme fotsoppen de har mellom tærne.
Sannheten er at sopp er så utrolig mye mer enn dette.
Gjør deg klar til å bli soppfrelst – målet er at du skal takke soppen for både livet og Lego når du har kommet til slutten av denne teksten!
«Det skjulte riket»
Sopper forekommer i alle mulige former og farger, for ikke å snakke om lukter.
Det finnes eksempler på sopper som er formet som koraller, blomkål, stjerne, slim og gelé. Noen sopper lukter klor mens andre kan lukte død og fordervelse.
Enkelte sopper kan til og med lyse i mørket, som den tropiske hettesoppen Mycena chlorophos.
Utseendemessig likner i alle fall en del sopp på planter, men de er faktisk evolusjonært nærmere beslektet med dyr enn planter. De mangler klorofyll og er som dyrene avhengig av næring fra organisk materiale.
– I motsetning til dyrene har soppene utvendig fordøyelse.
I motsetning til dyrene har soppene utvendig fordøyelse. Sopp tilhører derfor sitt eget rike: soppriket.
Sopper er til stede i de aller fleste livsmiljøer. De finnes i jord, vann, sjø og luft, og under alle klimatiske forhold. De lever enten som parasitter på levende organismer, som nedbrytere på dødt organisk materiale, eller i et gjensidig fordelaktig samliv med andre organismer.
Soppriket har ikke bare lyktes å tilpasse seg de aller fleste naturlige miljøer: De kan også infisere menneskelige konstruksjoner som bygninger, båter, fly og elektriske apparater – forutsatt at det finnes spor av organiske stoffer.
Denne enorme bredden har ført til et fabelaktig sopp-mangfold med de utroligste spesialiseringer. Til tross for at den er over alt, er det svært få som er klar over at vi omgir oss med sopp hver eneste dag.
De fleste sopparter lever nemlig mesteparten av livet som et nettverk av fine tråder – hyfer – skjult under overflaten på soppens leveplass – enten det er i jorda eller i den gamle rømmeboksen i kjøleskapet. Det er dermed ikke uten grunn at soppriket ofte blir kalt «Det skjulte riket».
– Verdens største organisme er faktisk en sopp!
Noen sopparter vil danne fruktlegemer for å spre sporene sine, og det er vanligvis på dette tidspunktet de blir synlige for oss. Fruktlegemet er det som i dagligtale blir betegnet som soppen. Men, fruktlegemet har som regel kort levetid – noen uker eller måneder. Det usynlige hyfenettverket er derimot flerårig og kan bli ganske enormt.
Verdens største organisme er faktisk en sopp! Det er en parasittisk sopp som lever gjemt under bakken i Oregon i USA, hvor den brer seg over hele ni kvadratkilometer. På norsk heter den mørk honningsopp og har fruktlegemer som ikke røper sin verdensrekord.
Skrekkfilminspiratoren
Blant parasittiske sopper finnes mye til inspirasjon, eller skal vi si forferdelse? I noen tilfeller utspiller det seg ganske grusomme scener, og sopp-infiserte zombier har inntatt både film- og dataspill bransjen.
Ikke uten grunn, for virkeligheten er skremmende. Et eksempel er åmeklubbene: De nøyer seg ikke bare med å infisere andre levende organismer for å stjele sin næring fra dem (slik som parasitter flest) – de påvirker også vertens hjerne til å endre adferd til egen vinning.
Rød åmeklubbe (Cordyceps militaris) får insektslarver til å begrave seg selv levende ved hjelp av «mind control».
Foto: Jose Ramon Pato/Wikimedia commons
De kan for eksempel få insektlarver til å grave seg ned før forpupping, siden deler av soppen kan utvikle seg først når verten er død. Sagt med rene ord får de larven til å begrave seg selv levende ved hjelp av «mind control». Ganske makabert opplegg.
Disse besynderlige soppene infiserer heldigvis primært insekter og edderkoppdyr! Etter at vertens død omsider er inntruffet, avsluttes dramaet på mystisk vis med utvekst av små klubbeformede fruktlegemer.
En annen morderisk sopp er chytrid-soppen, som angriper amfibiers hud. Det påvirker deres evne til å regulere vann- og elektrolyttnivåer og fører til hjertesvikt.
Soppen forårsaker katastrofal dødelighet og tilbakegang hos enkelte arter av frosker, padder og salamandre. Sykdommen har utryddet over 90 og forårsaket en kraftig nedgang i minst 500 amfibiearter de siste 50 årene.
Kjæledyrhandel kan ha skylden for mye av spredningen. Det er likevel langt fra alle parasitter som fører til død og utryddelse av arter, så lenge verten kan holde dem i sjakk.
Selv om vi mennesker (enn så lenge) slipper unna åmekubbene og chytrid-soppen, går ikke kroppene våre helt under parasitt-sopp-radaren. Vi skal faktisk være takknemlig for begge deler.
Vi er verter for en artsrikdom av sopper, både inni og utenpå. Vi har sopp i både munn, mage og tarm som skaper balanse i bakteriefloraen – men også mer plagsomme typer som ringorm, fotsopp og underlivssopp.
Under normale forhold, er disse soppene heldigvis ufarlige for oss mennesker.
– Uten sopp ville naturlandskapet sett ganske annerledes ut. Det ville blitt mer eller mindre ufremkommelig.
Renovasjonsarbeideren
Nå har vi snakket om noen mindre trivelige sopptyper, men sopp spiller altså en stor og svært viktig rolle i naturens næringskretsløp. Sopp bryter ned dødt organisk materiale. Uten sopp ville naturlandskapet sett ganske annerledes ut; det ville blitt mer eller mindre ufremkommelig.
Dette scenariet fant faktisk sted for omtrent 350 millioner år siden. I den geologiske tidsperioden karbon begynte nemlig datidas trær å utvikle en sterk bestanddel i celleveggen som kalles lignin.
Mangel på organismer som kunne bryte den sterke lignin-strukturen var en medvirkende årsak til at døde trær hopet seg opp, lag på lag, og utgjorde opphavet til fossile kullforekomster. Vi kan derfor si at mangelen på nedbryter-sopper den gang var viktig for den industrielle revolusjonen og dermed den velstand vi nyter godt av i dag. En velstand som ikke har kommet uten miljø-kostnad, men det er en annen sak.
I løpet av noen millioner år, utviklet sopper evnen til å bryte ned lignin. I dag finnes en stor artsrikdom av sopper som kan gjøre denne viktige nedbryter-jobben, samtidig som de letter egen tilgang til den energirike cellulosen.
Gjennom sin nedbrytning av lignin og cellulose i treet, forårsaker mange av skogens kjuker og poresopper det vi kaller hvitråte, for eksempel den fargerike sinoberkjuka.
Navnet kommer av at de gjenværende restene av treet er fibret og lys av farge. Men ikke alle råtesopper bryter ned lignin. Rødrandkjuka, for eksempel, skaffer seg tilgang til treets energirike bestanddeler via andre kjemiske reaksjoner og forårsaker det som kalles brunråte.
Restene av lignin blir liggende igjen og oksideres, ofte i opptil 50 år, og kan observeres som brune rektangulære biter. Derav navnet brunråte.
Soppen gjør opplagt en veldig viktig jobb når den bryter ned dødt organisk materiale. Det kan likevel være vanskelig å sette pris på råtesoppen når den inntar våre menneskeskapte konstruksjoner.
Ettersom sopp kan leve de fleste steder, er diverse materialer og konstruksjoner utsatt for soppskade. Ekte hussopp er alle huseieres store mareritt.
I løpet av relativt kort tid kan den gjøre omfattende ødeleggelser på treverk gjennom å frakte med seg vann fra fuktige steder til tørre områder i huset og bryte ned treverket.
Livgiveren
Tilbake til soppens goder. Visste du at sopp har en stor del av æren for vår egen eksistens?
Vi kan nemlig takke soppen for utviklingen av livet på landjorda slik vi kjenner det i dag.
Vi skal langt tilbake i tid, til da plantelivet kun fantes i vann. Samlivet mellom planterøtter og sopp, som på fagspråket kalles sopprot eller mykorrhiza, oppstod for ca. 450 millioner år siden. Dette var helt avgjørende for plantenes tilpasning til et liv på den ugjestmilde landoverflata.
Gjennom tidlige former for sopprot bedret nemlig sopp plantens næring- og vannopptak og muliggjorde plantenes landgang.
Soppen gir også planterøttene beskyttelse mot slitasje og sykdommer, som i sin tur fører til bedret rot-helse og lengre levealder. Andre fordeler planten får gjennom sopprot er større toleranse for salt og tørke, i tillegg til økt toleranse for høy jordtemperatur, tungmetaller og ekstrem pH.
Som gjenytelse får soppen næring – sukker og fett – og en vert å leve i.
Hvor stas det er å leve i samliv med sopp gjenspeiles i at mer enn 90 prosent av alle plantearter har en form for sopprot! Relativt ny viten er at flere planteindivider og plantearter kan ha sopprot med flere sopp-individer og sopparter samtidig.
Dette skaper et komplekst underjordisk kommunikasjonsnettverk som etter all sannsynlighet er svært viktig for naturens bærekraft. Derfor, skulle du være så heldig å få se den spektakulære sopprot-soppen skarp rustbrunpigg, som er dekket av en rød saft som ligner på bloddråper, så skjenk denne – og alle andre sopprot-sopper (herunder viktige matsopper som kantarell og steinsopp og giftsopper som rød fluesopp) – en takknemlig tanke for livets eksistens på landjorda og dets gode helse.
Den fargesterke sinoberkjuka (Pycnoporus cinnabarinus) forårsaker hvitråte. Foto: Nathan Wilson / Wikimedia Commons
Skarp rustbrunpigg (Hydnellum peckii) er dekket av en rød saft som ligner på bloddråper.
Foto: Bernypisa/Wikimedia Commons
Hverdagshelten
Selv om vi ikke tenker over det, spiller soppen en betydelig og mer direkte rolle for oss i det daglige. Sopp brukes i alt fra opprydding av miljøgifter til produksjon av mat, drikke, medisiner, klær og biodrivstoff.
Mest kjent innenfor medisin er kanskje arter innenfor muggsoppslekta Penicillium, som blir brukt til å produsere antibiotika. Et annet eksempel er muggsoppen Tolypocladium inflatum som skiller ut stoffet syklosporin, som er et av de viktigste immundempende medikamentene vi har.
Denne soppen ble første gang funnet på Hardangervidda i 1970 og kalles på norsk Hardangervidda-soppen eller syklosporinsopp. Et tredje eksempel er muggsoppen Aspergillus terreus, som blir brukt til å produsere det kolesteroldempende stoffet lavastatin.
Sopp er også viktig i industrien. Industrielle enzymer kommer ofte fra ulike Aspergillus-arter og jordmuggsoppene Trichoderma. Bruksområdene er mange og til dels overraskende.
Enzymer produsert fra sopp i disse slektene brukes blant annet i biologiske vaskepulver og til å gi en «stone-washed» effekt på denimklær.
Jordmuggsoppene kan brukes til å produsere drivstoff, ved å bryte ned jordbruksavfall til sukker som deretter blir fermentert av gjær og ender som bioetanol.
Aspergillus-soppene spiller på sin side en rolle i produksjonen av Lego. Syntetisk gummi, som legoklosser består av, lages nemlig ved hjelp av itakonsyre fra Aspergillus. Ikke nok med det: Arten Aspergillus tubingensis er i stand til å bryte ned plast, et talent som kan komme godt med for å ta hånd om det økende plast-problemet i verden.
Også andre sopper kan konsumere og bryte ned miljøgifter og er dermed viktig i opprydding av forurensning. Eksempler på dette er hvitråte-artene blågrå østerssopp og silkekjuke, som begge kan brukes til å bryte ned polyklorerte bifenyler (PCB) i jord forurenset av avløpsvann.
Leser du fortsatt? I så fall vet du nå litt mer om alt soppen gjør for oss, hver dag. Vi håper vi har gjort «Det skjulte riket» mer synlig for deg, og at du nå kjenner deg litt mer soppfrelst.
Og ble du litt fasinert (eller skremt) av åmeklubbene, så kan opplevelsen antagelig forsterkes av denne fire-minutters filmsnutten produsert av National Geographic (klikk på bildet for å se videoen hos National Geographic).
Arter innenfor muggsoppslekta Penicillium, som blir brukt til å produsere antibiotika. Foto: Colourbox Muggsoppen Tolypocladium inflatum ble første gang funnet på Hardangervidda. Foto: Gry Thunes/Colourbox Video om hvordan parasittiske sopper gjør maur om til «zombier». Foto: National Geographic
">Rød åmeklubbe (Cordyceps militaris) får insektslarver til å begrave seg selv levende ved hjelp av «mind control».
Foto: Jose Ramon Pato/Wikimedia commons
De kan for eksempel få insektlarver til å grave seg ned før forpupping, siden deler av soppen kan utvikle seg først når verten er død. Sagt med rene ord får de larven til å begrave seg selv levende ved hjelp av «mind control». Ganske makabert opplegg.
Disse besynderlige soppene infiserer heldigvis primært insekter og edderkoppdyr! Etter at vertens død omsider er inntruffet, avsluttes dramaet på mystisk vis med utvekst av små klubbeformede fruktlegemer.
En annen morderisk sopp er chytrid-soppen, som angriper amfibiers hud. Det påvirker deres evne til å regulere vann- og elektrolyttnivåer og fører til hjertesvikt.
Soppen forårsaker katastrofal dødelighet og tilbakegang hos enkelte arter av frosker, padder og salamandre. Sykdommen har utryddet over 90 og forårsaket en kraftig nedgang i minst 500 amfibiearter de siste 50 årene.
Kjæledyrhandel kan ha skylden for mye av spredningen. Det er likevel langt fra alle parasitter som fører til død og utryddelse av arter, så lenge verten kan holde dem i sjakk.
Selv om vi mennesker (enn så lenge) slipper unna åmekubbene og chytrid-soppen, går ikke kroppene våre helt under parasitt-sopp-radaren. Vi skal faktisk være takknemlig for begge deler.
Vi er verter for en artsrikdom av sopper, både inni og utenpå. Vi har sopp i både munn, mage og tarm som skaper balanse i bakteriefloraen – men også mer plagsomme typer som ringorm, fotsopp og underlivssopp.
Under normale forhold, er disse soppene heldigvis ufarlige for oss mennesker.
– Uten sopp ville naturlandskapet sett ganske annerledes ut. Det ville blitt mer eller mindre ufremkommelig.
Renovasjonsarbeideren
Nå har vi snakket om noen mindre trivelige sopptyper, men sopp spiller altså en stor og svært viktig rolle i naturens næringskretsløp. Sopp bryter ned dødt organisk materiale. Uten sopp ville naturlandskapet sett ganske annerledes ut; det ville blitt mer eller mindre ufremkommelig.
Dette scenariet fant faktisk sted for omtrent 350 millioner år siden. I den geologiske tidsperioden karbon begynte nemlig datidas trær å utvikle en sterk bestanddel i celleveggen som kalles lignin.
Mangel på organismer som kunne bryte den sterke lignin-strukturen var en medvirkende årsak til at døde trær hopet seg opp, lag på lag, og utgjorde opphavet til fossile kullforekomster. Vi kan derfor si at mangelen på nedbryter-sopper den gang var viktig for den industrielle revolusjonen og dermed den velstand vi nyter godt av i dag. En velstand som ikke har kommet uten miljø-kostnad, men det er en annen sak.
I løpet av noen millioner år, utviklet sopper evnen til å bryte ned lignin. I dag finnes en stor artsrikdom av sopper som kan gjøre denne viktige nedbryter-jobben, samtidig som de letter egen tilgang til den energirike cellulosen.
Gjennom sin nedbrytning av lignin og cellulose i treet, forårsaker mange av skogens kjuker og poresopper det vi kaller hvitråte, for eksempel den fargerike sinoberkjuka.
Navnet kommer av at de gjenværende restene av treet er fibret og lys av farge. Men ikke alle råtesopper bryter ned lignin. Rødrandkjuka, for eksempel, skaffer seg tilgang til treets energirike bestanddeler via andre kjemiske reaksjoner og forårsaker det som kalles brunråte.
Restene av lignin blir liggende igjen og oksideres, ofte i opptil 50 år, og kan observeres som brune rektangulære biter. Derav navnet brunråte.
Soppen gjør opplagt en veldig viktig jobb når den bryter ned dødt organisk materiale. Det kan likevel være vanskelig å sette pris på råtesoppen når den inntar våre menneskeskapte konstruksjoner.
Ettersom sopp kan leve de fleste steder, er diverse materialer og konstruksjoner utsatt for soppskade. Ekte hussopp er alle huseieres store mareritt.
I løpet av relativt kort tid kan den gjøre omfattende ødeleggelser på treverk gjennom å frakte med seg vann fra fuktige steder til tørre områder i huset og bryte ned treverket.
Livgiveren
Tilbake til soppens goder. Visste du at sopp har en stor del av æren for vår egen eksistens?
Vi kan nemlig takke soppen for utviklingen av livet på landjorda slik vi kjenner det i dag.
Vi skal langt tilbake i tid, til da plantelivet kun fantes i vann. Samlivet mellom planterøtter og sopp, som på fagspråket kalles sopprot eller mykorrhiza, oppstod for ca. 450 millioner år siden. Dette var helt avgjørende for plantenes tilpasning til et liv på den ugjestmilde landoverflata.
Gjennom tidlige former for sopprot bedret nemlig sopp plantens næring- og vannopptak og muliggjorde plantenes landgang.
Soppen gir også planterøttene beskyttelse mot slitasje og sykdommer, som i sin tur fører til bedret rot-helse og lengre levealder. Andre fordeler planten får gjennom sopprot er større toleranse for salt og tørke, i tillegg til økt toleranse for høy jordtemperatur, tungmetaller og ekstrem pH.
Som gjenytelse får soppen næring – sukker og fett – og en vert å leve i.
Hvor stas det er å leve i samliv med sopp gjenspeiles i at mer enn 90 prosent av alle plantearter har en form for sopprot! Relativt ny viten er at flere planteindivider og plantearter kan ha sopprot med flere sopp-individer og sopparter samtidig.
Dette skaper et komplekst underjordisk kommunikasjonsnettverk som etter all sannsynlighet er svært viktig for naturens bærekraft. Derfor, skulle du være så heldig å få se den spektakulære sopprot-soppen skarp rustbrunpigg, som er dekket av en rød saft som ligner på bloddråper, så skjenk denne – og alle andre sopprot-sopper (herunder viktige matsopper som kantarell og steinsopp og giftsopper som rød fluesopp) – en takknemlig tanke for livets eksistens på landjorda og dets gode helse.
Hva tenker du når du hører ordet sopp?
Kjente matsopper som kantarell, champignon og steinsopp er gjerne det første som dukker opp i hodet til mange av oss. Noen vil kanskje huske muggsoppen på brødskiva som ble liggende i skolesekken over ferien eller den plagsomme fotsoppen de har mellom tærne.
Sannheten er at sopp er så utrolig mye mer enn dette.
Gjør deg klar til å bli soppfrelst – målet er at du skal takke soppen for både livet og Lego når du har kommet til slutten av denne teksten!
«Det skjulte riket»
Sopper forekommer i alle mulige former og farger, for ikke å snakke om lukter.
Det finnes eksempler på sopper som er formet som koraller, blomkål, stjerne, slim og gelé. Noen sopper lukter klor mens andre kan lukte død og fordervelse.
Enkelte sopper kan til og med lyse i mørket, som den tropiske hettesoppen Mycena chlorophos.
Utseendemessig likner i alle fall en del sopp på planter, men de er faktisk evolusjonært nærmere beslektet med dyr enn planter. De mangler klorofyll og er som dyrene avhengig av næring fra organisk materiale.
– I motsetning til dyrene har soppene utvendig fordøyelse.
I motsetning til dyrene har soppene utvendig fordøyelse. Sopp tilhører derfor sitt eget rike: soppriket.
Sopper er til stede i de aller fleste livsmiljøer. De finnes i jord, vann, sjø og luft, og under alle klimatiske forhold. De lever enten som parasitter på levende organismer, som nedbrytere på dødt organisk materiale, eller i et gjensidig fordelaktig samliv med andre organismer.
Soppriket har ikke bare lyktes å tilpasse seg de aller fleste naturlige miljøer: De kan også infisere menneskelige konstruksjoner som bygninger, båter, fly og elektriske apparater – forutsatt at det finnes spor av organiske stoffer.
Denne enorme bredden har ført til et fabelaktig sopp-mangfold med de utroligste spesialiseringer. Til tross for at den er over alt, er det svært få som er klar over at vi omgir oss med sopp hver eneste dag.
De fleste sopparter lever nemlig mesteparten av livet som et nettverk av fine tråder – hyfer – skjult under overflaten på soppens leveplass – enten det er i jorda eller i den gamle rømmeboksen i kjøleskapet. Det er dermed ikke uten grunn at soppriket ofte blir kalt «Det skjulte riket».
– Verdens største organisme er faktisk en sopp!
Noen sopparter vil danne fruktlegemer for å spre sporene sine, og det er vanligvis på dette tidspunktet de blir synlige for oss. Fruktlegemet er det som i dagligtale blir betegnet som soppen. Men, fruktlegemet har som regel kort levetid – noen uker eller måneder. Det usynlige hyfenettverket er derimot flerårig og kan bli ganske enormt.
Verdens største organisme er faktisk en sopp! Det er en parasittisk sopp som lever gjemt under bakken i Oregon i USA, hvor den brer seg over hele ni kvadratkilometer. På norsk heter den mørk honningsopp og har fruktlegemer som ikke røper sin verdensrekord.
Skrekkfilminspiratoren
Blant parasittiske sopper finnes mye til inspirasjon, eller skal vi si forferdelse? I noen tilfeller utspiller det seg ganske grusomme scener, og sopp-infiserte zombier har inntatt både film- og dataspill bransjen.
Ikke uten grunn, for virkeligheten er skremmende. Et eksempel er åmeklubbene: De nøyer seg ikke bare med å infisere andre levende organismer for å stjele sin næring fra dem (slik som parasitter flest) – de påvirker også vertens hjerne til å endre adferd til egen vinning.
Rød åmeklubbe (Cordyceps militaris) får insektslarver til å begrave seg selv levende ved hjelp av «mind control».
Foto: Jose Ramon Pato/Wikimedia commons
De kan for eksempel få insektlarver til å grave seg ned før forpupping, siden deler av soppen kan utvikle seg først når verten er død. Sagt med rene ord får de larven til å begrave seg selv levende ved hjelp av «mind control». Ganske makabert opplegg.
Disse besynderlige soppene infiserer heldigvis primært insekter og edderkoppdyr! Etter at vertens død omsider er inntruffet, avsluttes dramaet på mystisk vis med utvekst av små klubbeformede fruktlegemer.
En annen morderisk sopp er chytrid-soppen, som angriper amfibiers hud. Det påvirker deres evne til å regulere vann- og elektrolyttnivåer og fører til hjertesvikt.
Soppen forårsaker katastrofal dødelighet og tilbakegang hos enkelte arter av frosker, padder og salamandre. Sykdommen har utryddet over 90 og forårsaket en kraftig nedgang i minst 500 amfibiearter de siste 50 årene.
Kjæledyrhandel kan ha skylden for mye av spredningen. Det er likevel langt fra alle parasitter som fører til død og utryddelse av arter, så lenge verten kan holde dem i sjakk.
Selv om vi mennesker (enn så lenge) slipper unna åmekubbene og chytrid-soppen, går ikke kroppene våre helt under parasitt-sopp-radaren. Vi skal faktisk være takknemlig for begge deler.
Vi er verter for en artsrikdom av sopper, både inni og utenpå. Vi har sopp i både munn, mage og tarm som skaper balanse i bakteriefloraen – men også mer plagsomme typer som ringorm, fotsopp og underlivssopp.
Under normale forhold, er disse soppene heldigvis ufarlige for oss mennesker.
– Uten sopp ville naturlandskapet sett ganske annerledes ut. Det ville blitt mer eller mindre ufremkommelig.
Renovasjonsarbeideren
Nå har vi snakket om noen mindre trivelige sopptyper, men sopp spiller altså en stor og svært viktig rolle i naturens næringskretsløp. Sopp bryter ned dødt organisk materiale. Uten sopp ville naturlandskapet sett ganske annerledes ut; det ville blitt mer eller mindre ufremkommelig.
Dette scenariet fant faktisk sted for omtrent 350 millioner år siden. I den geologiske tidsperioden karbon begynte nemlig datidas trær å utvikle en sterk bestanddel i celleveggen som kalles lignin.
Mangel på organismer som kunne bryte den sterke lignin-strukturen var en medvirkende årsak til at døde trær hopet seg opp, lag på lag, og utgjorde opphavet til fossile kullforekomster. Vi kan derfor si at mangelen på nedbryter-sopper den gang var viktig for den industrielle revolusjonen og dermed den velstand vi nyter godt av i dag. En velstand som ikke har kommet uten miljø-kostnad, men det er en annen sak.
I løpet av noen millioner år, utviklet sopper evnen til å bryte ned lignin. I dag finnes en stor artsrikdom av sopper som kan gjøre denne viktige nedbryter-jobben, samtidig som de letter egen tilgang til den energirike cellulosen.
Gjennom sin nedbrytning av lignin og cellulose i treet, forårsaker mange av skogens kjuker og poresopper det vi kaller hvitråte, for eksempel den fargerike sinoberkjuka.
Navnet kommer av at de gjenværende restene av treet er fibret og lys av farge. Men ikke alle råtesopper bryter ned lignin. Rødrandkjuka, for eksempel, skaffer seg tilgang til treets energirike bestanddeler via andre kjemiske reaksjoner og forårsaker det som kalles brunråte.
Restene av lignin blir liggende igjen og oksideres, ofte i opptil 50 år, og kan observeres som brune rektangulære biter. Derav navnet brunråte.
Soppen gjør opplagt en veldig viktig jobb når den bryter ned dødt organisk materiale. Det kan likevel være vanskelig å sette pris på råtesoppen når den inntar våre menneskeskapte konstruksjoner.
Ettersom sopp kan leve de fleste steder, er diverse materialer og konstruksjoner utsatt for soppskade. Ekte hussopp er alle huseieres store mareritt.
I løpet av relativt kort tid kan den gjøre omfattende ødeleggelser på treverk gjennom å frakte med seg vann fra fuktige steder til tørre områder i huset og bryte ned treverket.
Livgiveren
Tilbake til soppens goder. Visste du at sopp har en stor del av æren for vår egen eksistens?
Vi kan nemlig takke soppen for utviklingen av livet på landjorda slik vi kjenner det i dag.
Vi skal langt tilbake i tid, til da plantelivet kun fantes i vann. Samlivet mellom planterøtter og sopp, som på fagspråket kalles sopprot eller mykorrhiza, oppstod for ca. 450 millioner år siden. Dette var helt avgjørende for plantenes tilpasning til et liv på den ugjestmilde landoverflata.
Gjennom tidlige former for sopprot bedret nemlig sopp plantens næring- og vannopptak og muliggjorde plantenes landgang.
Soppen gir også planterøttene beskyttelse mot slitasje og sykdommer, som i sin tur fører til bedret rot-helse og lengre levealder. Andre fordeler planten får gjennom sopprot er større toleranse for salt og tørke, i tillegg til økt toleranse for høy jordtemperatur, tungmetaller og ekstrem pH.
Som gjenytelse får soppen næring – sukker og fett – og en vert å leve i.
Hvor stas det er å leve i samliv med sopp gjenspeiles i at mer enn 90 prosent av alle plantearter har en form for sopprot! Relativt ny viten er at flere planteindivider og plantearter kan ha sopprot med flere sopp-individer og sopparter samtidig.
Dette skaper et komplekst underjordisk kommunikasjonsnettverk som etter all sannsynlighet er svært viktig for naturens bærekraft. Derfor, skulle du være så heldig å få se den spektakulære sopprot-soppen skarp rustbrunpigg, som er dekket av en rød saft som ligner på bloddråper, så skjenk denne – og alle andre sopprot-sopper (herunder viktige matsopper som kantarell og steinsopp og giftsopper som rød fluesopp) – en takknemlig tanke for livets eksistens på landjorda og dets gode helse.
Den fargesterke sinoberkjuka (Pycnoporus cinnabarinus) forårsaker hvitråte. Foto: Nathan Wilson / Wikimedia Commons
Skarp rustbrunpigg (Hydnellum peckii) er dekket av en rød saft som ligner på bloddråper.
Foto: Bernypisa/Wikimedia Commons
Hverdagshelten
Selv om vi ikke tenker over det, spiller soppen en betydelig og mer direkte rolle for oss i det daglige. Sopp brukes i alt fra opprydding av miljøgifter til produksjon av mat, drikke, medisiner, klær og biodrivstoff.
Mest kjent innenfor medisin er kanskje arter innenfor muggsoppslekta Penicillium, som blir brukt til å produsere antibiotika. Et annet eksempel er muggsoppen Tolypocladium inflatum som skiller ut stoffet syklosporin, som er et av de viktigste immundempende medikamentene vi har.
Denne soppen ble første gang funnet på Hardangervidda i 1970 og kalles på norsk Hardangervidda-soppen eller syklosporinsopp. Et tredje eksempel er muggsoppen Aspergillus terreus, som blir brukt til å produsere det kolesteroldempende stoffet lavastatin.
Sopp er også viktig i industrien. Industrielle enzymer kommer ofte fra ulike Aspergillus-arter og jordmuggsoppene Trichoderma. Bruksområdene er mange og til dels overraskende.
Enzymer produsert fra sopp i disse slektene brukes blant annet i biologiske vaskepulver og til å gi en «stone-washed» effekt på denimklær.
Jordmuggsoppene kan brukes til å produsere drivstoff, ved å bryte ned jordbruksavfall til sukker som deretter blir fermentert av gjær og ender som bioetanol.
Aspergillus-soppene spiller på sin side en rolle i produksjonen av Lego. Syntetisk gummi, som legoklosser består av, lages nemlig ved hjelp av itakonsyre fra Aspergillus. Ikke nok med det: Arten Aspergillus tubingensis er i stand til å bryte ned plast, et talent som kan komme godt med for å ta hånd om det økende plast-problemet i verden.
Også andre sopper kan konsumere og bryte ned miljøgifter og er dermed viktig i opprydding av forurensning. Eksempler på dette er hvitråte-artene blågrå østerssopp og silkekjuke, som begge kan brukes til å bryte ned polyklorerte bifenyler (PCB) i jord forurenset av avløpsvann.
Leser du fortsatt? I så fall vet du nå litt mer om alt soppen gjør for oss, hver dag. Vi håper vi har gjort «Det skjulte riket» mer synlig for deg, og at du nå kjenner deg litt mer soppfrelst.
Og ble du litt fasinert (eller skremt) av åmeklubbene, så kan opplevelsen antagelig forsterkes av denne fire-minutters filmsnutten produsert av National Geographic (klikk på bildet for å se videoen hos National Geographic).
Arter innenfor muggsoppslekta Penicillium, som blir brukt til å produsere antibiotika. Foto: Colourbox Muggsoppen Tolypocladium inflatum ble første gang funnet på Hardangervidda. Foto: Gry Thunes/Colourbox Video om hvordan parasittiske sopper gjør maur om til «zombier». Foto: National Geographic
">Skarp rustbrunpigg (Hydnellum peckii) er dekket av en rød saft som ligner på bloddråper.
Foto: Bernypisa/Wikimedia Commons
Hverdagshelten
Selv om vi ikke tenker over det, spiller soppen en betydelig og mer direkte rolle for oss i det daglige. Sopp brukes i alt fra opprydding av miljøgifter til produksjon av mat, drikke, medisiner, klær og biodrivstoff.
Mest kjent innenfor medisin er kanskje arter innenfor muggsoppslekta Penicillium, som blir brukt til å produsere antibiotika. Et annet eksempel er muggsoppen Tolypocladium inflatum som skiller ut stoffet syklosporin, som er et av de viktigste immundempende medikamentene vi har.
Denne soppen ble første gang funnet på Hardangervidda i 1970 og kalles på norsk Hardangervidda-soppen eller syklosporinsopp. Et tredje eksempel er muggsoppen Aspergillus terreus, som blir brukt til å produsere det kolesteroldempende stoffet lavastatin.
Sopp er også viktig i industrien. Industrielle enzymer kommer ofte fra ulike Aspergillus-arter og jordmuggsoppene Trichoderma. Bruksområdene er mange og til dels overraskende.
Enzymer produsert fra sopp i disse slektene brukes blant annet i biologiske vaskepulver og til å gi en «stone-washed» effekt på denimklær.
Jordmuggsoppene kan brukes til å produsere drivstoff, ved å bryte ned jordbruksavfall til sukker som deretter blir fermentert av gjær og ender som bioetanol.
Aspergillus-soppene spiller på sin side en rolle i produksjonen av Lego. Syntetisk gummi, som legoklosser består av, lages nemlig ved hjelp av itakonsyre fra Aspergillus. Ikke nok med det: Arten Aspergillus tubingensis er i stand til å bryte ned plast, et talent som kan komme godt med for å ta hånd om det økende plast-problemet i verden.
Også andre sopper kan konsumere og bryte ned miljøgifter og er dermed viktig i opprydding av forurensning. Eksempler på dette er hvitråte-artene blågrå østerssopp og silkekjuke, som begge kan brukes til å bryte ned polyklorerte bifenyler (PCB) i jord forurenset av avløpsvann.
Leser du fortsatt? I så fall vet du nå litt mer om alt soppen gjør for oss, hver dag. Vi håper vi har gjort «Det skjulte riket» mer synlig for deg, og at du nå kjenner deg litt mer soppfrelst.
Og ble du litt fasinert (eller skremt) av åmeklubbene, så kan opplevelsen antagelig forsterkes av denne fire-minutters filmsnutten produsert av National Geographic (klikk på bildet for å se videoen hos National Geographic).
FLERE NYHETER FRA GEMINI.NO
LASTER INNHOLD